Aldersgrense for stipendbasert utdanningsstøtte i videregående opplæring
Endringer i opplæringsloven har utvidet rettighetene til videregående opplæring og gjort at fleksible løp er tilgjengelig for flere. Dette legger til rette for at flere kan fullføre videregående opplæring eller omskolere seg i fag på videregående nivå. Samtidig opplever mange voksne at det er betydelige økonomiske barrierer for å følge videregående opplæring.
NFFL er enig i departementets påstand om at den stipendbaserte støtteordningen for unge i videregående opplæring, er lite egnet for voksne elever. Innordningen og nivået på støtten gjør det i dag vanskelig å ta videregående opplæring for de som forsørger seg selv (og eller andre). Voksne som ikke har fullført videregående opplæring, kan ikke regnes som en del av foreldrenes husholdning og få støtte basert på dette. Det bør derfor settes en ny grense for stipendbasert støtteordning. I dag er grensen på 24 år. NFFL er enige med departementet at dette er for høyt og at den må justeres ned til den alderen det er rimelig å regnes som økonomisk uavhengig av foresatte.
NFFL støtter departementets forslag om å flytte aldersgrensen til 21 år og at søkere som fyller 21 år samme år som skoleåret starter, skal omfattes av lånebasert støtteordning.
NFFL støtter at voksne som har fullført videregående opplæring, fortsatt skal omfattes av lånebasert støtteordning.
At videregående opplæring blir mer tilgjengelig for voksne, mener NFFL er positive tiltak for både samfunnet og enkeltindividet. Da er det viktig med økonomiske støtteordninger som støtter opp under dette. NFFL håper det foreslåtte tiltaket i denne høringen vil følges opp med ytterligere støtteordninger som i større grad er rettet mot etablerte voksne som trenger videregående opplæring, men som for eksempel har forsørgeransvar og større økonomiske forpliktelser.
NFFL er enig i departementets påstand om at den stipendbaserte støtteordningen for unge i videregående opplæring, er lite egnet for voksne elever. Innordningen og nivået på støtten gjør det i dag vanskelig å ta videregående opplæring for de som forsørger seg selv (og eller andre). Voksne som ikke har fullført videregående opplæring, kan ikke regnes som en del av foreldrenes husholdning og få støtte basert på dette. Det bør derfor settes en ny grense for stipendbasert støtteordning. I dag er grensen på 24 år. NFFL er enige med departementet at dette er for høyt og at den må justeres ned til den alderen det er rimelig å regnes som økonomisk uavhengig av foresatte.
NFFL støtter departementets forslag om å flytte aldersgrensen til 21 år og at søkere som fyller 21 år samme år som skoleåret starter, skal omfattes av lånebasert støtteordning.
NFFL støtter at voksne som har fullført videregående opplæring, fortsatt skal omfattes av lånebasert støtteordning.
At videregående opplæring blir mer tilgjengelig for voksne, mener NFFL er positive tiltak for både samfunnet og enkeltindividet. Da er det viktig med økonomiske støtteordninger som støtter opp under dette. NFFL håper det foreslåtte tiltaket i denne høringen vil følges opp med ytterligere støtteordninger som i større grad er rettet mot etablerte voksne som trenger videregående opplæring, men som for eksempel har forsørgeransvar og større økonomiske forpliktelser.
Utdanningsstøtte ved forsinkelse for låntagere som har nedbetalt utdanningslån
Kravet om en jevn studieprogresjon, gjør at søkere mister rett til lån og stipend ved forsinkelser på over 60 studiepoeng. For å igjen få rett på lån og stipend, må søkeren hente inn forsinkelsen. (Det gjøres unntak i dette kravet ved for eksempel sykdom og fødsel.)
Begrunnelsen for at søkere mister retten til økonomisk støtte, er å forhindre en høy gjeldsbelastning uten at en også oppnår en grad. Hvis søkeren imidlertid er i stad til å betale ned gjeld, bør søkere igjen ha mulighet til å søke om utdanningsstøtte. NFFL støtter departementets forslag om å åpne opp for dette. Det er forståelig at det settes krav til progresjon for å kunne fortsette å motta studiestøtte, men det er samtidig beklagelig om søkere som har mistet retten til støtte ikke skal kunne ha mulighet til å igjen søke som støtte så lenge søkeren har gjort opp for tidligere gjeld.
Begrunnelsen for at søkere mister retten til økonomisk støtte, er å forhindre en høy gjeldsbelastning uten at en også oppnår en grad. Hvis søkeren imidlertid er i stad til å betale ned gjeld, bør søkere igjen ha mulighet til å søke om utdanningsstøtte. NFFL støtter departementets forslag om å åpne opp for dette. Det er forståelig at det settes krav til progresjon for å kunne fortsette å motta studiestøtte, men det er samtidig beklagelig om søkere som har mistet retten til støtte ikke skal kunne ha mulighet til å igjen søke som støtte så lenge søkeren har gjort opp for tidligere gjeld.