Dato: 31.01.2024 Svartype: Med merknad Jeg er daglig leder i en privat barnehage, og sender mitt svar på vegne av Alvehetta FUS barnehage. Jeg er bekymret for konsekvensene som endringene i høringsforslaget vil kunne føre til. Jeg er bekymret for private barnehagers mulighet for forsvarlig og bærekraftig drift dersom nasjonal regel for likebehandling forsvinner. §19 sier "kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager", den står nå på spill i dette høringsforslaget. Høringsforslaget åpner for at kommuner kan overstyre foreldrenes valg for ønsket barnehageplass ved å fordele barn for å fylle ledige plasser i offentlige barnehager. Vi som driver privat barnehage får kun tilskudd for antall barn som fysisk går i barnehagen innen de ulike telletidspunktene, og ikke for det antall barnehagen er godkjent for. Dermed er det foreldrenes valg av barnehage som styrer om man har ledig kapasistet og må nedbemanne. Slik det er idag bidrar dette til at vi som driver barnehager må være pålogget og være konkurransedyktige. Det fører til høy kvalitet og at man holder seg faglig oppdatert og gir foreldre et mangfold av barnehager som vil kunne tilfredstille ulike behov. Jeg syns det er bekymringsfult at kommunen vil få så mye ekstra ansvarsoppgaver som veldig mange ikke har forutsetningene for å løse pr nå, og det vil da kreve store ekstrakostnader som ikke vil bli kompensert for i rammetilskuddet. Dette kan potensielt føre til at de private barnehagene vil få lavere tilskudd til egen drift, da store deler blir brukt til å dekke de økte administrative kostnadene. Det er flere kommuner som selv sier at de ikke har den nødvendige ressursen for å lage de nødvendige forskriftene og retningslinjene som skal lage interne finansieringssystemer. Høringsforslaget gir kommuner mulighet til å redusere antall barnehageplasser ved overkapasitet, og endre brukstillatelsen hvert tiende år, men med to års varsel. Dette gir en kraftig uforutsigbarhet for drift og kan føre til at man ikke får de beste ansatte fordi de ikke tørr å ta sjansen på å jobbe i privat barnehage, man får ikke en kontinuitet i utviklingsarbeid m.m. MEN det betyr også at dersom barnetallet i kommunen snur og det blir for få barnehageplasser, så kan ikke kommunen oppjustere før det er gått 10 år. Og det er ingen tjent med. I vår kommune har vi en god dialog mellom stab oppvekst og barnehagene, og snakker sammen om hvordan det ser ut fremover, hvordan man håndtere perioder hvor man har færre barn, og for de som har valgt å legge ned drift. Håper ikke det er unikt for vår kommune, og kanskje heller satse på å sikre et godt samarbeid kontra å skape splid. Barna i en kommune er kommunens barn enten de går i en offentlig, privat eller åpen barnehage. Høringsforslaget tar utgangspunkt i økonomiske resulateter fra Storbergetutvalgets rapport som ble gitt ut 2021. En rapport som henviser til tall hentet fra perioden før 2018. Før 2018 hadde vi ikke en bemanningsnorm eller pedagognorm slik vi har pr idag. Det var også høyere kapitalstilskudd den gangen kontra idag. Det betyr at tallene baseres på en periode hvor man hadde en pedagog pr avdeling kontra to, og antall barn pr ansatt ble i stor grad et valg for hver eier å avgjøre, siden det ikke var en skriftlig forskrift som hadde tydelig krav slik som nå. Derfor blir det feil grunnlag å basere en så viktig lovendring på som dette. Tall for 2022 (jf PBL) viser at et gjennomsnitlig driftmargin i privat barnehager kun var på 1,7%. Det offentlige selv har som mål å oppnå 3 % driftmargin for å sikre en bærekraftig drift. Dermed syns jeg det er på tide at mistenkeliggjøring om profittmotiverte private aktører stopper. Det er ikke noen grunnlag for å si dette lenger. Kanskje det er på tide å heie på et stort flertall kvinnelige gründere som ønsker å bidra til å skape gode bedrifter for noe de brenner for. Jeg kan se fornuften i felles minimums opptakskritterier, og at man ved storsatsninger for økt kvalitet kan melde seg på og få økt tilskudd til formålet. Jeg mener høringsforslaget mangler en grundig konsekvensutredning. Idag skriker sektoren etter økt bemanning pga økte utfordringer knyttet til at vi skal inkludere alle barn i et felles gruppetilbud og tilrettelegge for ulike behov da det almennpedagogiske ansvaret er vidtdekkende, og følge opp høye krav fra lov og forskrifter for hva vi skal levere. Dette skal skje samtidig som vi skal sikre kompetanseheving og utviklingsarbeid for å kunne ha høy kvalitet. Dette ser det ikke ut til at politkkere VIL lytte til, og kommer med dette høringsforslaget som bygger ned en sektor som allerede sliter med å få nok kompetente ansatte til å velge jobbene vi lyser ut, færre som velger barnehagelærerstudiet, flere som flykter fra barnehage til andre jobber for kravene er for høye. Vi trenger ikke denne uforutsigbarheten. Vi trenger at det satses på sektoren. At vi kan få nok tilskudd til å kunne øke bemanning og ha mulighet for å ha ulike relevante yrkesgrupper for å ivareta alle utfordingene vi ser øker i omfang. Vi trenger å jobbe forebyggende kontra behandlende. Så dersom målet er å spare penger i det lange løp, så se heller på hvordan man kan snu innsatsen til å gjelde fra barna er små ved å bedre bemanningsnormen slik at den sikrer at tilskuddet går til nettopp økt bemanning. Tenk om vi kan se endring på antall unge uføre som faller utenfor arbeidslivet! Barnehager er viktige for barns utvikling, så ta oss heller med i en god satsning. Norges barn er like viktige, og det skal virkelig ikke handle om man går i en offentlig, privat eller åpen barnehage i forhold til hvilke muligheter du skal ha. Barnehageforliket har vært Norges beste reform, hvorfor ødelegge dette? Siri Fyhn Lilleødegård. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
