🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Styring og finans...

Alvheim barnehage

Departement: Familiedepartementet
Dato: 31.01.2024 Svartype: Med merknad Våre innspill til de foreslåtte endringene i styring og finansiering av barnehagesektoren Alvheim bhg har 59 barn og 16 ansatte. Vi er en ULNA barnehage og holder til på Kløfta. Alvheim barnehage stiller seg svært kritisk til de foreslåtte endringene i styring og finansiering av barnehagesektoren. Vi er enige om at barnehagesektoren trenger et nytt finansieringssystem som skal gjøre det lettere å drifte private barnehager, men vi mener at dette forslaget er helt feil og at de private barnehagene går en utfordrende framtid i møte. Det er flere punkter vi ønsker å belyse. Vi er redd for at de mange barnehagetilbudet til barn og foresatte fjernes. Det er helt uforståelig at valgfriheten til foresatte i praksis blir avviklet, dette fordi flere politikere med makt tror de skal kunne spare penger ved å gi kommunene mer selvstyring. Det er som kjent forslått i endringene at kommunene blant annet kan øke og redusere barnehageplasser - og dermed kan kommunen i praksis styre hvilke barnehage barna skal oppholde seg i. Forslaget fører også til mindre forutsigbarhet for barn, foreldre og barnehagene – vi er redd for at private barnehager ikke skal prioriteres og derfor bli forskjellsbehandlet kommunene. Vi er stolte av å være en del ULNA. Vi er opptatt av kvaliteten, fag og innhold i vårt samfunnsoppdrag. Barnehager som leverer gode resultater på ulike undersøkelser som måler kvalitet, innhold, forelderens tilfredshet og lange ventelister kan oppleve at de mister barnehageplasser. Det er synd for samfunnet om barnehageplasser i gode norske barnehager skal forsvinne, og spesielt alle de unike pedagogiske konseptene der vi har en ekstra spisskompetanse fra ansatte som hever kvaliteten i barnehagesektoren. Dette kan dessverre bli realiteten fordi kommunen kan velge å prioritere sine egne barnehager i opptaket, framfor private barnehager som er populære og leverer høyt innhold og resultater av god kvalitet. Det er vanskelig å akseptere den skjebnen. Det vil være av stor betydning for ansatte og barnehagene om antall barnehageplasser i kommunene korrigeres etter egne behov. Vi frykter også for jobbene i barnehageyrket fordi de blir mindre attraktive og vanskeligere å rekruttere, det vil derfor herske en større uvisshet om hvor lenge man vil ha jobb. Takket være de dyktige ansatte har vi gode private barnehager. Men disse endringene kan imidlertid true forutsigbarheten for de ansatte. Blant annet må kanskje barnehager redusere antall ansatte fordi barnehageplasser reduseres. Mens kommunen kan omfordele sine ansatte, vil de ansatte i private barnehager risikere å stå uten arbeidsplass. Vi mener at de folkevalgte politikere skal bruke sin tid på å gi barnehagene bedre rammer og økonomi slik at barnehagene kan tiltrekke seg flere engasjerte, trygge og glødene ansatte, for å styrke laget rundt barnet og kvaliteten i norske barnehager. De fleste barnehager er sårbare i dag, og dermed vil situasjonen kunne bli mer kritisk. Private barnehager bruker i snitt mindre penger i sine barnehager enn det kommunale barnehager gjør, til tross for at private barnehager har et lavere tilskudd. Det sparer allerede Norge mange penger. Tilskuddet til barnehagene beregnes ulikt og vi er enige med politikerne at noe må gjøres for å forstå regelverket likt, men de foreslåtte endringene sikrer ikke økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager. Dersom kommunene får betydelig myndighet til å bestemme hvor mye tilskudd de private barnehagene skal motta blir vi bekymret for framtiden til våre barnehager, ansatte og barn. ULNA mener at nye reguleringer i barnehagesektoren bør bygge på nasjonale regler som har sin hensikt i å sikre jevnere og høyrere kvalitet i tilbudet til barna, økonomisk likeverdig behandling og valgfrihet for foreldre som søker barnehageplass. I forslaget fra KS skal kommunene få rett til å bestemme minimum åpningstid for alle barnehagene, og bestemme maksimalt feriestengte uker i private barnehager. Barnehager er ulike i bygg, lokasjon, innhold, barn, foresatte og ansatte. Det som er så fint med barnehagene i dag er mangfoldet. Vi får lov til å være forskjellige ut ifra fra våre behov, foreldrenes behov og ønsker, og lokale tilpasninger. Som ansatt og foresatt i barnehagen har du i dag handlingsrom til å ta valg av barnehage som passer for deg og din familie. Hverdagen er hektisk i seg selv, derfor må vi overlate valget av barnehage til de som kjenner barnet best, nemlig familien. Vi mener ikke at kommunen er best skikket til å bestemme hvilke barnehager barn skal gå i. Et annet eksempel er mat hvor mange foresatte verdsetter at barnehagen har kokk eller er matpakkefri. Nå kan kommunene sette et tak for hvor mye private barnehager kan ta i matpenger. De kan dermed fjerne ett gode som mange foresatte verdsetter. Måltidene og maten som serveres i barnehagen har fått mye fokus på seg og for mange foreldre er mattilbudet en viktig faktor for valg av barnehage fordi maten har mye å si for foreldrene verdisyn og ønsker, samt barnehagens pedagogiske retning og aktiviteter. Dersom matpengene reduserer, må også innholdet og kvaliteten i maten reduseres i takt. Dette vil være uheldig også i et samfunnsperspektiv om vi må fjerne en god ordning som verdsettes høyt av ansatte og foresatte, og som gir barna gode og sunne opplevelser med mat. Hilsen Daglig leder i Alvheim barnehage Pia Walmann Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen