Dato: 31.01.2024 Svartype: Med merknad Nye prosesser for solkraft og nett Hafslund viser til Energidepartementet og Kommunal- og distriktdepartementets høring av endringer i energiloven, plan- og bygningsloven og Energidepartementets høring av endringer i forskrift om konsekvensutredninger med mål om bedre tillatelsesprosesser for solkraft og kraftledninger. Departementene har sendt ut forslagene om endringer i lov og forskrift i to parallelle høringer, og peker på at forslagene bør ses i sammenheng. Vi tillater oss å kommentere på forslagene samlet. Hafslund er Norges nest største kraftprodusent. Vi forvalter i hovedsak vannkraftverk i Sør-Norge og fjernvarme i Oslo, men har også eierandeler i to vindkraftverk i Innlandet. Som besluttet i vår konsernstrategi mot 2035 skal Hafslund bidra til sterk vekst i fornybar energi i Norge i årene som kommer gjennom å utvide og bygge ny vannkraft, utvikle vind- og solenergi og realisere potensialet for mer fjernvarme. Hafslund legger Parisavtalen og målene i den internasjonale naturavtalen fra 2022 til grunn for vår virksomhet. Forslagene som nå er på høring gir forenklinger for nettutvikling, men det motsatte for solkraft. Vi vil særlig knytte våre merknader til konsesjonsprosessen for solkraft. Vi er positive til at kommunens syn skal tillegges avgjørende vekt når det skal gis tillatelse til ny kraftproduksjon, men mener parallell behandling etter to lovverk gir for kompleks saksgang. Dette gjelder både solkraft og vindkraft. For solkraft, som er i en tidlig fase, mener vi det bør høstes noe erfaring fra det nye regimet for vindkraft før solkraft blir underlagt de samme prosessuelle kravene som vindkraft. Om forslagene til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven Hafslund støttet prinsippet om at kommunenes holdning bør tillegges avgjørende vekt i vindkraftsaker i høringen av forslag om å endre energiloven og plan- og bygningsloven i 2023. Det er avgjørende for oss å ha en god dialog med kommunen og lokale interesser og at kommunen ønsker vindkraftprosjekter velkommen, uavhengig av den juridiske innrammingen av prosessene. Vi ser ikke at det prinsipielt er sterke grunner til å ha annerledes regler for utvikling av solkraft enn vindkraft på land, men ønsker å peke på at solkraftverk ofte kan ha en annen skala og andre virkninger enn vindkraft. Vi mener en harmonisering av regelverket først bør gjennomføres når det er høstet erfaring fra konsesjonsbehandlingen av vindkraft. Vi har foreløpig begrenset erfaring med behandlingen av vindkraftsaker etter det nye regimet Likevel opplever vi at den doble behandlingen av energisaker som nå er innført for vindkraftverk, og som er foreslått for solkraftverk, som unødig innfløkt. Det er viktig at lovgiver blir gjort oppmerksom på at behandlingen av fornybarprosjekter etter to lovverk vil gi en mer langsom og usikker saksbehandling, og dermed forsinke og fordyre utbyggingen av fornybar energi. Behovet for at kommunen aktivt må gi tilslutning til å gå videre med vindkraftprosjekter i en tidlig fase ser ut til å kunne stoppe prosjekter før konsekvensutredning. Vi mener det er uheldig dersom prosjekter stoppes før det er innhentet kunnskap om virkninger som gjør det mulig med en skånsom tilpassing av prosjektene. Vi mener det ville vært mulig å gi kommunene en formell vetorett i saker om vind- eller solkraft, uten en full behandling etter plan- og bygningsloven av de samme spørsmålene som saksbehandlingen etter energiloven behandler. Solkraft i større skala er i en tidlig fase i Norge, og vi mener det vil være klokt å avvente endringer i konsesjonssystemet til NVE har fått noe mer erfaring og avsluttet det pågående utredningsarbeidet om solkraft, og til vi ser tydeligere hvordan dobbeltbehandlingen etter energi- og plan og bygningsloven vil virke for fornybar energi. Om behovet for veiledning I vårt høringssvar fra februar 2023 om innføring av dobbeltbehandling av vindkraftsaker etter energiloven og plan- og bygningsloven pekte vi på at veiledning eller regulering gjennom forskrift av samkjøringen av de kommunale prosessene og prosessen etter energiloven kunne redusere ulempen ved dobbeltbehandling. Vi vil gjenta våre tre hovedpunkter fra høringsuttalelsen om vindkraft og plan- og bygningsloven: NVE og kommunen må ha et ryddig administrativt samarbeid, helst rammet inn av en forskrift eller en veileder. Nasjonale regler for saksgangen vil gi forutsigbarhet, både for utbygger, NVE og kommunen, og for publikum. Slik vil ulempen ved parallell behandling etter to lovverk reduseres. NVE og kommunen må basere seg på den samme konsekvensutredningen, og konsesjonsspørsmålet og områderegulering må avgjøres nært i tid. Det er viktig for legitimiteten til avgjørelsene at de gjøres på samme faktagrunnlag, og det er viktig for framdriften at det ikke gjøres utredning i flere omganger. For å sikre dette mener vi det er riktig at det er NVE som fastsetter konsekvensutredningsprogrammet. Behandlingen av klager på områderegulering og/eller konsesjonsvedtak må være rask, og begrenses til maksimalt seks måneder etter vedtak. Det er helt avgjørende at klager på vedtakene til kommunene og NVE behandles på samme nivå, altså av departementene. Dersom klagebehandlingen trekker ut i tid, vil det svekke legitimiteten til prosessen. Slik vi opplever situasjonen er argumentene for de to første punktene forsterket, og vi opplever veiledningen som er gitt så langt som utilstrekkelig. Vi kan heller ikke se at det er gitt betryggende sikkerhet for at klagebehandlingen vil være rask og koordinert. Om unntak for mindre solkraftverk på «grått» areal Hafslund mener at det bør gjøres en mer helhetlig vurdering av hvilken konsesjonsprosess som er egnet for solkraft. Særlig bør det vurderes å ha unntak fra konsesjonsbehandling av mindre anlegg og anlegg som gir inngrep i såkalt «grått» areal, som industriområder. Slike prosjekter vil da behandles etter plan- og bygningsloven. Dette er i tråd med en teknologinøytral forvaltning, ettersom mindre vind- og vannkraftverk behandles av kommunen. Etter vårt syn vil det være naturlig å avvente det pågående arbeidet i NVE om hensiktsmessige ordninger for å nå ambisiøse solkraftmål i Norge, slik at det kan legges fram et bredere rammeverk som er tilpasset solkraft. Om forslagene til endringer i forskrift om konsekvensutredninger Vi støtter forslaget om å heve terskelen for når det er påkrevd med melding og høring av utkast til utredningsprogram for kraftledninger på 132 kV med lengde mellom 15 og 50 kilometer. Det er positivt at det legges til rette for raskere utvikling av kraftnettet. Det foreslås at solkraftverk over 30 MWp får krav om melding og høring av konsekvensutredningsprogram. I og med at NVE allerede anbefaler dette ser vi ikke de store praktiske konsekvensene for utbyggerne, og støtter forslaget. Vi viser ellers til høringssvar fra Solenergiklyngen. Anders Østby, direktør sol og landvind, Hafslund Vekst Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
