Dr.Dropin AS

Påstander om å sikre lik tilgang i hele landet bør undersøkes nærmere, spesielt med tanke på begrensninger som mangel på ultralydjordmødre i nord. Det settes spørsmål ved om man har grunnlag for å påstå at det blir flere ultralyd-jordmødre i rekrutteringssvake områder, som f.eks. Nord-Norge, ved å konkurrere med private aktører i tettbefolkede strøk. Det settes spørsmål ved om Helse- og omsorgsdepartementet har misforstått «sørge for at Noninvasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner». Det er en forskjell på at det er tillatt og at man tilrettelegger for en offentlig tilgjengelighet for alle. Dette kan sammenlignes med sterilisering av menn uten medisinsk indikasjon, dette er tillatt i Norge, men ikke offentlig tilgjengelig for alle (uten lang og dyr reisevei).

Påstanden om at NIPT er en av årsakene til personellflukt bør undersøkes grundig, og tallene som HOD sitter på bør gjøres tilgjengelige for vurdering. Det er ingen automatikk i at helsepersonell vil fortsette å jobbe i det offentlige eller gå fra det private til det offentlige fordi det offentlige setter opp en konkurrerende virksomhet. Valg av arbeidssted avhenger av mange faktorer.

Før NIPT ble et offentlig tilbud, var det en betydelig utfordring knyttet til kapasiteten, spesielt ved St. Olav. Med innføringen av NIPT som et offentlig mer tilgjengelig tilbud ble kapasiteten kraftig økt i samtlige RHFer, og dagens kapasitet i det offentlige overstiger behovet.

Analyse av NIPT i batcher viser at kostnadene per prøve reduseres betydelig når antall prøver i en batch øker. Dagens kostnad er høy, spesielt med tanke på geografisk spredning. Det å tilby NIPT til de utenfor dagens offentlige indikasjon vil nok fylle opp antall prøver pr batch, men det kan føre til at unødvendig mye av kapasiteten til sykehusene på jordmor, gynekologi og administrasjon brukes. Selv om det er planlagt å ta testen samtidig som man tar tidlig ultralyd, bør man undersøke grundig om det vil spise av kapasiteten til et allerede hardt presset offentlig helsevesen.

Avslutningsvis vil jeg spørre om dette gjøres for å bedre kvinnehelse tilbudet eller for å bedre økonomien i en allerede altfor dyr (over)investering fra Helseforetakene? Er det gjort en analyse av om dette er noe kvinnene etterspør eller savner i dagens tilbud? Hvordan setter man dette opp mot ressursbruk på andre kvinnehelse relaterte tilstander?

Det er et lavt volum av NIPT for private i Norge. For Dr.Dropin utgjør NIPT en ubetydelig andel av antall konsultasjoner. Hvorfor skal man bruke tid og ressurser i det offentlige på å tilby en ikke medisinsk indisert screeningprøve for allmennheten? Vil dette skape et behov, fremfor å dekke et behov? I dag må den gravide aktivt oppsøke et privat tilbud, men hvis høringforslaget går gjennom så vil den gravide bli presentert for NIPT utenfor medisinsk indikasjon som en del av et offentlig tilbud. Hvordan vil det påvirke volumet av antall kvinner som velger å ta NIPT? Hvordan vil det påvirke beslutningsprosessen kvinnen og en eventuell partner står i?

Vi ber om en grundig evaluering av de foreslåtte endringene med hensyn til de nevnte punktene.