Actis – Høringssvar ekspertgrupperapport om barn i fattige familier
Actis er en paraplyorganisasjon på rusfeltet. Vi jobber på vegne av våre 39 medlemsorganisasjoner for å forebygge og redusere skade forårsaket av alkohol, narkotika og pengespill. Vi takker for anledningen til å gi innspill.
Actis vil først og fremst takke ekspertgruppen for en god og svært grundig rapport. I tråd med vårt arbeid belyser ekspertgruppen viktigheten av forebyggende arbeid innenfor helsestasjoner og skolehelsetjeneste, samt inkluderingsarbeid i fritidsaktiviteter og andre fritidstilbud.
Actis vil først og fremst takke ekspertgruppen for en god og svært grundig rapport. I tråd med vårt arbeid belyser ekspertgruppen viktigheten av forebyggende arbeid innenfor helsestasjoner og skolehelsetjeneste, samt inkluderingsarbeid i fritidsaktiviteter og andre fritidstilbud.
Forebyggende arbeid i helsestasjoner
Som rapporten beskriver er helsestasjonen et viktig tilbud som har potensiale til å nå alle foreldre med informasjon, støtte og bistand som kan bidra til at flere barn og unge får en god oppvekst. Actis støtter ekspertgruppens forslag om å få på plass et systematisk veiledningstilbud for alle foreldre, og at kartlegging av barn på helsestasjon standardiseres og registreres. På denne måten kan vi sikre bedre kunnskap om barns utvikling i de første leveårene. Actis støtter også forslaget om at foreldreveiledningen som innføres inkluderer følgeforskning, slik at tilbudene som til slutt implementeres nasjonalt er kunnskapsbaserte.
Actis synes det er positivt at oppfølgingsprogrammet Nurse Family Partnership (NFP) skal prøves ut i Norge frem mot 2027 under navnet Sammen på vei. Et slikt prosjekt vil bidra med viktig informasjon om hvilke utfordringer førstegangsmødre med sammensatte utfordringer står ovenfor, og hvordan denne sårbare gruppen opplever effekten av tettere oppfølging med hjemmebesøk. Med disse erfaringene kan man bidra til at tilbud og oppfølging videreutvikles og justeres slik at det gir best mulig utbytte for kvinnene det gjelder. Samtidig mener vi det er viktig med universelle tilbud som når alle førstegangsforeldre, da alle som blir foreldre for første gang opplever en stor omveltning i livet og kan ha behov for ekstra oppfølging. Et eksempel på et slikt tilbud er Nye familier, som følger barnet de to første leveårene. Slike programmer kan bidra til at færre barn og unge opplever omsorgssvikt og overgrep, og på sikt føre til at færre utvikler problemer med rus, psykiatri og utenforskap. I et forebyggingsperspektiv mener derfor Actis det er viktig at det innføres tilbud både til sårbare grupper og til førstegangsforeldre generelt.
Actis synes det er positivt at oppfølgingsprogrammet Nurse Family Partnership (NFP) skal prøves ut i Norge frem mot 2027 under navnet Sammen på vei. Et slikt prosjekt vil bidra med viktig informasjon om hvilke utfordringer førstegangsmødre med sammensatte utfordringer står ovenfor, og hvordan denne sårbare gruppen opplever effekten av tettere oppfølging med hjemmebesøk. Med disse erfaringene kan man bidra til at tilbud og oppfølging videreutvikles og justeres slik at det gir best mulig utbytte for kvinnene det gjelder. Samtidig mener vi det er viktig med universelle tilbud som når alle førstegangsforeldre, da alle som blir foreldre for første gang opplever en stor omveltning i livet og kan ha behov for ekstra oppfølging. Et eksempel på et slikt tilbud er Nye familier, som følger barnet de to første leveårene. Slike programmer kan bidra til at færre barn og unge opplever omsorgssvikt og overgrep, og på sikt føre til at færre utvikler problemer med rus, psykiatri og utenforskap. I et forebyggingsperspektiv mener derfor Actis det er viktig at det innføres tilbud både til sårbare grupper og til førstegangsforeldre generelt.
Helsesykepleiere
Som rapporten beskriver er skolehelsetjenesten viktig for mange barn, særlig for barn fra lavinntektsfamilier. For Actis er det viktig å påpeke at helsesykepleiere både i helsestasjoner, skoler, og i helsestasjoner for ungdom kan bidra til å forebygge rusmiddelbruk og tilhørende problemer. Det er dermed foruroligende at beregninger gjort av Sintef viser at det til tross for satsninger fremdeles er store mangler på helsesykepleiere både i helsestasjoner, barneskoler og på videregående skoler. Dette gir stor belastning på helsesykepleierne, samt lang ventetid for brukerne. Actis mener derfor det er viktig at satsningen på helsesykepleiere styrkes videre, særlig i skolen, slik at barn kan få den hjelpen de har behov for så raskt som mulig.
I 2010 ble det fastsatt en anbefalt norm med en helsesykepleier per 300, 550 og 800 barn og ungdom i barne -, ungdoms – og videregående skole. Det er også utviklet et beregningsverktøy for å fastsette behov for blant annet helsesykepleiere i helsestasjon. I Sintefs rapport Helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2020 kom det frem at oppfatningen var at normen ikke svarer ut de reelle behovene man møter hverken i skolen eller på helsestasjonen. Actis mener derfor at normtallet fra 2010, samt beregningsverktøyet for helsestasjoner, bør oppdateres slik at anbefalt antall helsesykepleiere samsvarer med behovet i tjenestene. Deretter må det satses for å oppfylle normen. Sintef fant flere utfordringer med å få ansatt nok helsesykepleiere. For eksempel var mange årsverk dekket av deltidsstillinger, mange stillinger var finansiert av prosjektmidler og det utdannes for få helsesykepleiere. For å oppfylle ny norm må helsesykepleierne sikres forutsigbar finansiering og det må arbeides med å utdanne nok helsesykepleiere for fremtiden.
I 2010 ble det fastsatt en anbefalt norm med en helsesykepleier per 300, 550 og 800 barn og ungdom i barne -, ungdoms – og videregående skole. Det er også utviklet et beregningsverktøy for å fastsette behov for blant annet helsesykepleiere i helsestasjon. I Sintefs rapport Helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2020 kom det frem at oppfatningen var at normen ikke svarer ut de reelle behovene man møter hverken i skolen eller på helsestasjonen. Actis mener derfor at normtallet fra 2010, samt beregningsverktøyet for helsestasjoner, bør oppdateres slik at anbefalt antall helsesykepleiere samsvarer med behovet i tjenestene. Deretter må det satses for å oppfylle normen. Sintef fant flere utfordringer med å få ansatt nok helsesykepleiere. For eksempel var mange årsverk dekket av deltidsstillinger, mange stillinger var finansiert av prosjektmidler og det utdannes for få helsesykepleiere. For å oppfylle ny norm må helsesykepleierne sikres forutsigbar finansiering og det må arbeides med å utdanne nok helsesykepleiere for fremtiden.
Fritidstilbud
I dag deltar barn med lavere sosioøkonomisk status i mindre grad i fritidsaktiviteter sammenlignet med barn med høyere sosioøkonomisk status. Det at alle barn og unge får delta i fritidsaktiviteter er et viktig forebyggende tiltak som blant annet kan gi barn og unge flere venner, relasjoner til trygge voksne, mestringsopplevelser, en følelse av tilhørighet og en opplevelse av å ha en meningsfylt fritid. Det kan også bidra til at færre utvikler rusproblemer på sikt. Actis vil derfor berømme ekspertgruppens fokus på fritidsaktiviteter og gruppens foreslåtte tiltak for å inkludere alle barn i fritidsaktiviteter.
Vi støtter gruppens forslag om å iverksette ulike tiltak for å sikre at alle barn får delta i en fritidsaktivitet, og at disse tiltakene bør evalueres gjennom god følgeforskning. Slik evaluering vil bidra til bedre løsninger, samt gi mer kunnskap om i hvilken grad og hvordan fritidsaktiviteter kan bidra til å bedre barns liv på kort og lang sikt. Et eksempel på en slik løsning kan være å innføre et fritidskort eller en fritidsgaranti som sikrer at alle barn og unge kan delta i en organisert fritidsaktivitet uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Actis støtter ekspertgruppens forslag om å få på plass tilbud også for de som ikke opplever å finne sin tilhørighet i organiserte aktiviteter, for eksempel ved å sikre alle tilgang på fritidsklubber.
Både deltakelse i fritidsaktivitet og tilgang på fritidsklubber er elementer informantene i NOVA-studien Ungdom i kommunale boliger legger vekt på at de ønsker å ha tilgang til fordi det gir en mulighet til å oppleve mestring, og fordi det er arenaer der fokuset på for eksempel skoleprestasjoner og økonomi er mindre viktig. Samtidig forklarer ungdommene at familiene ofte må velge bort aktiviteter for barna eller prioritere hvilket av barna som skal få delta. De fremhever også at det ikke er kun aktiviteten i seg selv som skaper økonomisk belastning, men også utstyret som kreves, spesielle arrangementer som for eksempel turneringer, samt kostander tilknyttet det å skulle reise til aktiviteten. Actis mener derfor det er viktig at eventuelle løsninger som iverksettes for å sikre barn og unge tilgang til både organiserte fritidsaktiviteter og fritidsklubber utformes på en måte som møter alle de økonomiske utfordringene som er tilknyttet deltakelse.
Samtidig vil vi understreke behovet for å vektlegge løsninger som tar hensyn til barn og unges behov på best mulig måte, fremfor å velge de mest kostnadseffektive løsningene. Vi belyser dette med et sitat hentet fra en ungdom i ekspertrapporten; «Tiltakene bør være usynlig for andre. For da kan de ikke bli sett på som annerledes». Det er med andre ord viktig å ta flere hensyn samtidig slik at løsningene man velger ikke bidrar til å skape andre utfordringer for barna og ungdommene de skal hjelpe.
Vi støtter også ekspertgruppens vurdering av at de frivillige organisasjonene er et svært viktig supplement til det offentliges tilbud, og at et godt samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten må på plass for å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår. Dette gjelder for eksempel innen fritidstilbud til barn og unge. Her er Haugerud idrettsforening ledet av årets ildsjel i Oslo 2021 og årets Osloborger i 2022, Dag Endal, et godt eksempel på hvordan frivillige organisasjoner ikke kun bidrar til at barn og unge får deltatt i fritidsaktiviteter, men også til å skape positive endringer i lokalsamfunn.
Vi støtter gruppens forslag om å iverksette ulike tiltak for å sikre at alle barn får delta i en fritidsaktivitet, og at disse tiltakene bør evalueres gjennom god følgeforskning. Slik evaluering vil bidra til bedre løsninger, samt gi mer kunnskap om i hvilken grad og hvordan fritidsaktiviteter kan bidra til å bedre barns liv på kort og lang sikt. Et eksempel på en slik løsning kan være å innføre et fritidskort eller en fritidsgaranti som sikrer at alle barn og unge kan delta i en organisert fritidsaktivitet uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Actis støtter ekspertgruppens forslag om å få på plass tilbud også for de som ikke opplever å finne sin tilhørighet i organiserte aktiviteter, for eksempel ved å sikre alle tilgang på fritidsklubber.
Både deltakelse i fritidsaktivitet og tilgang på fritidsklubber er elementer informantene i NOVA-studien Ungdom i kommunale boliger legger vekt på at de ønsker å ha tilgang til fordi det gir en mulighet til å oppleve mestring, og fordi det er arenaer der fokuset på for eksempel skoleprestasjoner og økonomi er mindre viktig. Samtidig forklarer ungdommene at familiene ofte må velge bort aktiviteter for barna eller prioritere hvilket av barna som skal få delta. De fremhever også at det ikke er kun aktiviteten i seg selv som skaper økonomisk belastning, men også utstyret som kreves, spesielle arrangementer som for eksempel turneringer, samt kostander tilknyttet det å skulle reise til aktiviteten. Actis mener derfor det er viktig at eventuelle løsninger som iverksettes for å sikre barn og unge tilgang til både organiserte fritidsaktiviteter og fritidsklubber utformes på en måte som møter alle de økonomiske utfordringene som er tilknyttet deltakelse.
Samtidig vil vi understreke behovet for å vektlegge løsninger som tar hensyn til barn og unges behov på best mulig måte, fremfor å velge de mest kostnadseffektive løsningene. Vi belyser dette med et sitat hentet fra en ungdom i ekspertrapporten; «Tiltakene bør være usynlig for andre. For da kan de ikke bli sett på som annerledes». Det er med andre ord viktig å ta flere hensyn samtidig slik at løsningene man velger ikke bidrar til å skape andre utfordringer for barna og ungdommene de skal hjelpe.
Vi støtter også ekspertgruppens vurdering av at de frivillige organisasjonene er et svært viktig supplement til det offentliges tilbud, og at et godt samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten må på plass for å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår. Dette gjelder for eksempel innen fritidstilbud til barn og unge. Her er Haugerud idrettsforening ledet av årets ildsjel i Oslo 2021 og årets Osloborger i 2022, Dag Endal, et godt eksempel på hvordan frivillige organisasjoner ikke kun bidrar til at barn og unge får deltatt i fritidsaktiviteter, men også til å skape positive endringer i lokalsamfunn.
Med vennlig hilsen
Inger Lise Hansen, Generalsekretær
Inger Lise Hansen, Generalsekretær