Innspill fra Utdanningsforbundet til høring av ekspertgrupperapport om barn i fattige familier
Utdanningsforbundet viser til høringsnotat fra Barne- og likestillingsdepartementet av 25.10.2022, om høring av ekspertgrupperapport om barn i fattige familier. Vi takker for muligheten til å komme med våre vurderinger av ekspertgruppens rapport.
Utdanningsforbundet er en profesjons- og fagforening med i overkant av 190 000 medlemmer i barnehage, skole, fagskole, støttesystemet, høyere utdanning og forskning. Vi er det største forbundet i utdanningssektoren. Utvalgets arbeid og anbefalinger har dermed særlig stor betydning for våre medlemmer som jobber i sektoren. Vi har hatt en egen høringsprosess i organisasjonen som har involvert våre fylkeslag. Vurderingene og innspillene fra denne interne prosessen er innarbeidet i vår høringsuttalelse.
Ekspertgruppen har anbefalinger både når det gjelder kontantytelser og tjenester. Utdanningsforbundet viser til at mange unge som vokser opp i fattigdom har utfordringer i utdanningssystemet. Vi støtter ekspertgruppens forslag til endringer i kontantytelser, da vi vurderer at disse vil kunne styrke barns levekår og livskvalitet på kort sikt. Vi mener samtidig at overordnet sett bør omfordeling skje gjennom det generelle skattesystemet. Vi vil understreke at legitimiteten til velferdsstaten, avhenger av lik velferd til alle.
Ekspertgruppen har også flere anbefalinger om endringer innenfor både barnehagene og skolene. Utdanningsforbundet støtter ikke forslagene som angår løpende opptak og innføringen av en universell gratis kjernetid i barnehagene. Ekspertgruppens opptaksmodell er svært kostbar og bidrar ikke til kvalitetsheving i sektoren. Utdanningsforbundet mener at ressursene må brukes på en reell forbedring av dagens barnehage, gjennom en kraftig satsing på økt bemanning og flere barnehagelærere.
Utdanningsforbundet støtter en utprøving av modeller for «laget rundt eleven» og vil understreke at lærerprofesjonen må ha en særskilt rolle i å sikre en hensiktsmessig og forsvarlig avklaring av hvilke oppgaver lærere og ledere skal ha ansvar for, og hvilke oppgaver de trenger støtte fra andre yrkesgrupper til å løse. Vi støtter ikke ekspertgruppens forslag om en utprøving av å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for 1.-4. trinn.
Utdanningsforbundet er en profesjons- og fagforening med i overkant av 190 000 medlemmer i barnehage, skole, fagskole, støttesystemet, høyere utdanning og forskning. Vi er det største forbundet i utdanningssektoren. Utvalgets arbeid og anbefalinger har dermed særlig stor betydning for våre medlemmer som jobber i sektoren. Vi har hatt en egen høringsprosess i organisasjonen som har involvert våre fylkeslag. Vurderingene og innspillene fra denne interne prosessen er innarbeidet i vår høringsuttalelse.
Ekspertgruppen har anbefalinger både når det gjelder kontantytelser og tjenester. Utdanningsforbundet viser til at mange unge som vokser opp i fattigdom har utfordringer i utdanningssystemet. Vi støtter ekspertgruppens forslag til endringer i kontantytelser, da vi vurderer at disse vil kunne styrke barns levekår og livskvalitet på kort sikt. Vi mener samtidig at overordnet sett bør omfordeling skje gjennom det generelle skattesystemet. Vi vil understreke at legitimiteten til velferdsstaten, avhenger av lik velferd til alle.
Ekspertgruppen har også flere anbefalinger om endringer innenfor både barnehagene og skolene. Utdanningsforbundet støtter ikke forslagene som angår løpende opptak og innføringen av en universell gratis kjernetid i barnehagene. Ekspertgruppens opptaksmodell er svært kostbar og bidrar ikke til kvalitetsheving i sektoren. Utdanningsforbundet mener at ressursene må brukes på en reell forbedring av dagens barnehage, gjennom en kraftig satsing på økt bemanning og flere barnehagelærere.
Utdanningsforbundet støtter en utprøving av modeller for «laget rundt eleven» og vil understreke at lærerprofesjonen må ha en særskilt rolle i å sikre en hensiktsmessig og forsvarlig avklaring av hvilke oppgaver lærere og ledere skal ha ansvar for, og hvilke oppgaver de trenger støtte fra andre yrkesgrupper til å løse. Vi støtter ikke ekspertgruppens forslag om en utprøving av å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for 1.-4. trinn.
Generelle kommentarer
Utdanningsforbundet vil først presentere noen overordnede perspektiver på vurderingene som er gjort i sluttrapporten, blant annet hva angår ekspertgruppens syn på utdanningens rolle og funksjon for å bedre levekår og livskvalitet for barn i fattige familier. I tillegg gir vi Utdanningsforbundets synspunkter på noen av tiltakene som fremmes av ekspertgruppen. Vår høringsuttalelse tar i all hovedsak for seg ekspertgruppens anbefalinger om barnehagers og skolers ivaretakelse av barn fra fattige familier. Vi berører derfor i liten grad ekspertgruppens vurderinger eller anbefalinger knyttet til andre offentlige tjenester og fritidsaktiviteter.
Utdanningsforbundet anerkjenner og understreker ekspertgruppens syn på skoler og barnehager som spesielt viktige arenaer for alle barn, herunder også barn fra familier med ulike utfordringer. Skoler og barnehager er svært viktige institusjoner i lokalsamfunnet, og påvirker oppvekstsvilkår i stor grad. Prioritering av skole og barnehage betyr flere lærere og dette koster penger. Hvis ikke ressursene følger med så vil ikke satsinger ha effekt.
En gratis og tilgjengelig utdanning for alle, uavhengig av økonomisk evne, er en sentral målsetning for Utdanningsforbundet. Vi arbeider for et sterkt offentlig utdanningssystem der nasjonale myndigheter tar ansvar for hele sektoren. Utdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle. Økonomi skal ikke hindre mennesker fra å ta utdanning og økte investeringer i barnehager og skoler skal ikke finansieres ved innstramminger andre steder som kan ramme barnefamilienes økonomi og levekår.
Utdanningsforbundet viser til at den økonomiske ulikheten i Norge øker. Stadig flere unge står uten arbeid og havner i gruppen med lavinntekt. Selv om Norge er blant de landene i verden med minst forskjeller i levekår, har andelen fattige økt siden 2011, når vi benytter fattigdomsmålene til EU og OECD. Spesielt i Oslo og andre kommuner i østlandsområdet er andelen barn i lavinntektsfamilier høy i norsk sammenheng. Barn i fattige familier er ikke et nytt fenomen. Det nye er at det er blitt langt flere barn i Norge som lever i fattigdom. Ekspertgruppen viser til at andelen barn i vedvarende lavinntekt økte fra 7 prosent i begynnelsen av 2000-tallet til 11 prosent tjue år senere. I antall anslås gruppen til å være rundt 110 700 barn. Dessuten har nok strømkrise og dyrtid gjort den økende fattigdommen mer synlig. Utdanningsforbundet er sterkt bekymret for denne utviklingen.
Ekspertgruppen understreker betydningen av velferdstjenester som barnehage og skole har som middel for å redusere betydningen av familiebakgrunn og risiko for at fattigdom går i arv. Utdanningsforbundet viser til at utdanningspolitikken har vært et viktig virkemiddel for å skape et samfunn med mindre forskjeller mellom folk. Lik rett til utdanning, blant annet gjennom å gi et gratis og likeverdig skoletilbud til alle barn uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn og geografi og gjennom offentlig støttede stipend og låneordninger for ungdommer og studenter, er å anse som en bærebjelke i den norske velferdsstaten. Vi opplever at ekspertgruppen i sin rapport på en god måte anerkjenner utdanning som en viktig del av barns velferd og understreker at et barnehagetilbud av høy kvalitet er viktig for å sikre barns utviklingsmuligheter.
Utdanningsforbundet etterlyser imidlertid en drøfting rundt det forhold at utdanningssystemet i økende grad blir tillagt større betydning for å rette opp ulikheter i samfunnet, samtidig som andre sentrale politikkområder ofte griper inn i utdanningspolitikken. Dermed skapes gjerne et spenningsforhold mellom politikken for utdanningssektoren og andre sektorpolitiske forhold. Bruk og utvikling av for eksempel fordelings-, familie-, sysselsettings- og sosialpolitiske virkemidler får på denne måten betydning for og må ses i sammenheng med utdanningspolitikken.
Barnehagen og skolen forventes på mange måter å utgjøre en motkultur til samfunnsproblemer som i liten grad er skapt av utdanningssystemet selv. Utdanningsforbundet mener at dette skaper en fare for at lærerne møtes med urimelige krav til hva barnehagen og skolen faktisk skal kunne gjøre noe med. Lærerprofesjonen skal selvsagt stilles til ansvar for arbeidet den utfører, men dette ansvaret må knyttes til betydningen barnehagens og skolens pedagogiske praksis har i barn og unges liv her og nå.
Vi viser til ekspertgruppens drøftinger rundt universelle versus selektive velferdsordninger og forholdet mellom kontantytelser og tjenester. Utdanningsforbundet understreker at universelle velferdstjenester har lang tradisjon i Norge, samtidig som det over tid innenfor flere tjenesteområder, er blitt innført mer selektive/behovsprøvde ordninger på bekostning av universelle ordninger. Isolert sett kan nye behovsprøvde ordninger på enkeltområder fremstå som fornuftige og vanskelige å argumentere mot. Samtidig vil endringer i hver enkelt ordning summeres i retning av at behovsprøving blir den dominerende måten å tilby velferdstjenester på, og dermed gradvis innebære et brudd med en langvarig tradisjon for universelle velferdstjenester. Utdanningsforbundet vil understreke at universelle ordninger gir legitimitet og oppslutning rundt velferdsstaten.
Ekspertgruppen anbefaler at utprøving av «Laget rundt eleven» gjennomføres med bruk av randomiserte kontrollerte forsøk. Metoden for utprøving av integrert SFO i skolehverdagen anbefales gjennom randomiserte kontrollerte forsøk, eller kvasieksperimentelle metoder, som skal gi mer innsikt i årsakssammenhenger. Ekspertgruppens rapport viser til at metoden brukes innenfor helsevesenet, blant annet for å vurdere om paracet virker.
Metodevalget uttrykker en sterk vektlegging av evidens og «what works» studier. Også andre rapporter og strategier vektlegger denne type forskning, med eksperimentelle metoder innenfor utdanningssektoren, en tendens vi vil advare mot. Utdanningsforbundet mener det er behov for et bredere fokus i FoU-tilnærming og metodebruk, ikke minst gjennom bruk av erfaringsbasert kunnskap og et bredere metodetilfang.
Utdanningsforbundet anerkjenner og understreker ekspertgruppens syn på skoler og barnehager som spesielt viktige arenaer for alle barn, herunder også barn fra familier med ulike utfordringer. Skoler og barnehager er svært viktige institusjoner i lokalsamfunnet, og påvirker oppvekstsvilkår i stor grad. Prioritering av skole og barnehage betyr flere lærere og dette koster penger. Hvis ikke ressursene følger med så vil ikke satsinger ha effekt.
En gratis og tilgjengelig utdanning for alle, uavhengig av økonomisk evne, er en sentral målsetning for Utdanningsforbundet. Vi arbeider for et sterkt offentlig utdanningssystem der nasjonale myndigheter tar ansvar for hele sektoren. Utdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle. Økonomi skal ikke hindre mennesker fra å ta utdanning og økte investeringer i barnehager og skoler skal ikke finansieres ved innstramminger andre steder som kan ramme barnefamilienes økonomi og levekår.
Utdanningsforbundet viser til at den økonomiske ulikheten i Norge øker. Stadig flere unge står uten arbeid og havner i gruppen med lavinntekt. Selv om Norge er blant de landene i verden med minst forskjeller i levekår, har andelen fattige økt siden 2011, når vi benytter fattigdomsmålene til EU og OECD. Spesielt i Oslo og andre kommuner i østlandsområdet er andelen barn i lavinntektsfamilier høy i norsk sammenheng. Barn i fattige familier er ikke et nytt fenomen. Det nye er at det er blitt langt flere barn i Norge som lever i fattigdom. Ekspertgruppen viser til at andelen barn i vedvarende lavinntekt økte fra 7 prosent i begynnelsen av 2000-tallet til 11 prosent tjue år senere. I antall anslås gruppen til å være rundt 110 700 barn. Dessuten har nok strømkrise og dyrtid gjort den økende fattigdommen mer synlig. Utdanningsforbundet er sterkt bekymret for denne utviklingen.
Ekspertgruppen understreker betydningen av velferdstjenester som barnehage og skole har som middel for å redusere betydningen av familiebakgrunn og risiko for at fattigdom går i arv. Utdanningsforbundet viser til at utdanningspolitikken har vært et viktig virkemiddel for å skape et samfunn med mindre forskjeller mellom folk. Lik rett til utdanning, blant annet gjennom å gi et gratis og likeverdig skoletilbud til alle barn uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn og geografi og gjennom offentlig støttede stipend og låneordninger for ungdommer og studenter, er å anse som en bærebjelke i den norske velferdsstaten. Vi opplever at ekspertgruppen i sin rapport på en god måte anerkjenner utdanning som en viktig del av barns velferd og understreker at et barnehagetilbud av høy kvalitet er viktig for å sikre barns utviklingsmuligheter.
Utdanningsforbundet etterlyser imidlertid en drøfting rundt det forhold at utdanningssystemet i økende grad blir tillagt større betydning for å rette opp ulikheter i samfunnet, samtidig som andre sentrale politikkområder ofte griper inn i utdanningspolitikken. Dermed skapes gjerne et spenningsforhold mellom politikken for utdanningssektoren og andre sektorpolitiske forhold. Bruk og utvikling av for eksempel fordelings-, familie-, sysselsettings- og sosialpolitiske virkemidler får på denne måten betydning for og må ses i sammenheng med utdanningspolitikken.
Barnehagen og skolen forventes på mange måter å utgjøre en motkultur til samfunnsproblemer som i liten grad er skapt av utdanningssystemet selv. Utdanningsforbundet mener at dette skaper en fare for at lærerne møtes med urimelige krav til hva barnehagen og skolen faktisk skal kunne gjøre noe med. Lærerprofesjonen skal selvsagt stilles til ansvar for arbeidet den utfører, men dette ansvaret må knyttes til betydningen barnehagens og skolens pedagogiske praksis har i barn og unges liv her og nå.
Vi viser til ekspertgruppens drøftinger rundt universelle versus selektive velferdsordninger og forholdet mellom kontantytelser og tjenester. Utdanningsforbundet understreker at universelle velferdstjenester har lang tradisjon i Norge, samtidig som det over tid innenfor flere tjenesteområder, er blitt innført mer selektive/behovsprøvde ordninger på bekostning av universelle ordninger. Isolert sett kan nye behovsprøvde ordninger på enkeltområder fremstå som fornuftige og vanskelige å argumentere mot. Samtidig vil endringer i hver enkelt ordning summeres i retning av at behovsprøving blir den dominerende måten å tilby velferdstjenester på, og dermed gradvis innebære et brudd med en langvarig tradisjon for universelle velferdstjenester. Utdanningsforbundet vil understreke at universelle ordninger gir legitimitet og oppslutning rundt velferdsstaten.
Ekspertgruppen anbefaler at utprøving av «Laget rundt eleven» gjennomføres med bruk av randomiserte kontrollerte forsøk. Metoden for utprøving av integrert SFO i skolehverdagen anbefales gjennom randomiserte kontrollerte forsøk, eller kvasieksperimentelle metoder, som skal gi mer innsikt i årsakssammenhenger. Ekspertgruppens rapport viser til at metoden brukes innenfor helsevesenet, blant annet for å vurdere om paracet virker.
Metodevalget uttrykker en sterk vektlegging av evidens og «what works» studier. Også andre rapporter og strategier vektlegger denne type forskning, med eksperimentelle metoder innenfor utdanningssektoren, en tendens vi vil advare mot. Utdanningsforbundet mener det er behov for et bredere fokus i FoU-tilnærming og metodebruk, ikke minst gjennom bruk av erfaringsbasert kunnskap og et bredere metodetilfang.
Ekspertgruppens anbefalinger om tjenester
Styrke barnehagens ivaretakelse av barn fra fattige familier
Utdanningsforbundet finner det beklagelig at ekspertgruppen ikke berører de faktiske forholdene som preger dagens barnehagesektor. Bemanningskrisen – at grunnbemanningen er for lav, sykefraværet for høyt og det faktum at det mangler nesten 3 000 barnehagelærere for å oppfylle dagens lovkrav – er den fremste årsaken til at mange barnehager ikke er i stand til å ivareta alle barnehagebarns behov og rettigheter. Å foreslå løpende barnehageopptak, samt en betydelig omlegging av barnehagens pedagogiske praksis og organisering, oppfattes derfor som en avsporing når det som virkelig vil ha betydning for alle barnehagebarn – ikke minst de som vokser opp i fattigdom – er en styrking av det ordinære barnehagetilbudet i form av økt grunnbemanning og en større andel barnehagelærere.
I tillegg mener Utdanningsforbundet at ekspertgruppens begrunnelser for egne forslag på barnehageområdet er mangelfulle, og preges av i for liten grad å løfte frem potensielt uheldige konsekvenser. Påståtte positive effekter av forslagene fremstår dermed som overdrevne og lite troverdige. Dette gjelder særlig forslagene som er ment å bidra til økt barnehagedeltakelse, i form av en endret modell for opptak og foreldrebetaling.
Premisset ekspertgruppen legger til grunn for at alle skal tildeles plass den måneden de fyller et år, er at ett- og toåringer fra fattige familier i mye mindre grad enn andre barn går i barnehagen. Forskjellen hevdes å være på hele 27 prosentpoeng (60 prosent deltakelse blant barn fra lavinntektsfamilier, mot 87 prosent blant øvrige barn), men dette tallet er hentet fra den sju år gamle barnetilsynsundersøkelsen av 2016. Den nye barnetilsynsundersøkelsen av 2023 viser at forskjellen nå er redusert til 5 prosentpoeng (81 prosent deltakelse blant barn fra lavinntektsfamilier, mot 86 prosent blant øvrige barn). Samtidig viser undersøkelsen også at lavinntektsfamilier i mye større grad enn øvrige familier ønsker å passe egne ett- og toåringer, dersom dette var mulig (forskjell på 25 prosentpoeng). Potensialet for økt barnehagedeltakelse blant de yngste barna fra fattige familier er med andre ord mye mindre enn ekspertgruppen legger til grunn for sine forslag.
Utdanningsforbundet deler ellers ekspertgruppens oppfatning om at dagens opptakssystem og moderasjonsordninger kan oppleves kompliserte, og dermed fungere som et hinder for barnehagedeltakelse. Vi ser også utfordringene mange foreldre har når de ikke får barnehageplass ved endt fødselspermisjon. Men gitt at forskjellen i deltakelse mellom barn fra fattige familier og øvrige barn er blitt så vidt liten, er de mulige effektene av ekspertgruppens forslag for å redusere forskjellene i deltakelse mye mindre enn antatt. Samtidig vil utgiftene og eventuelle negative konsekvenser være de samme. Ekspertgruppens modell for løpende opptak er med andre ord svært kostbar, uten at den bidrar til noen form for faktisk kvalitetsheving i sektoren. Utdanningsforbundet mener derfor at ressursene heller må brukes på en reell forbedring av dagens barnehage, gjennom en kraftig satsing på økt bemanning og flere barnehagelærere. Midlene som frigjøres ved den foreslåtte avviklingen av kontantstøtten bør med andre ord brukes til å ansette flere barnehagelærere, fremfor å finansiere et system for løpende opptak.
Til tross for at ekspertgruppen har valgt å avgrense sine vurderinger om barnehagen til tiltak for å øke deltakelsen, fremmes det forslag som griper direkte inn i barnehagens organisering og pedagogiske praksis. Utdanningsforbundet mener at mulige uheldige konsekvenser av forslagene som fremmes, ikke blir tematisert av ekspertgruppen. Dette gjelder særlig ekspertgruppens forslag om å innføre en universell gratis kjernetid, fastsatt til timene midt på dagen, for å muliggjøre et felles pedagogisk opplegg. Ønsket som fremmes er et såkalt «nasjonalt løft», der rammeplanen skal konkretiseres med alderstilpassede læringsaktiviteter.
Dette forslaget tar Utdanningsforbundet sterk avstand fra. Det vitner om en svært instrumentell holdning til barns læring og utvikling, og vi mener det innebærer et totalt brudd med barnehagens formål, pedagogiske tradisjon og målsettinger om inkludering. Blant annet har barnehagebarn rett til medvirkning, og barnehagens ansatte er pålagt å ta utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter, i planlegging og gjennomføring av sitt arbeid. Samtidig er en viktig del av barnehagens formål å anerkjenne barndommens egenverdi, noe som fordrer en forståelse av at barndommen hverken kan forseres eller tvinges i bestemte retninger. Å pålegge alle barnehager å gjennomføre bestemte alderstilpassede læringsaktiviteter til spesifikke tider av dagen, står med andre ord i tydelig motstrid til barnehagens formål og pedagogiske tradisjon.
Når så ekspertgruppen i tillegg mener at gratis kjernetid kan finansieres ved å øke prisen for timene før og etter kjernetiden, slik at foreldrebetalingen ikke reduseres, uttrykkes det både en devaluering av barnehagen som pedagogisk virksomhet og liten innsikt i hvordan barnehagen faktisk fungerer som barndomsarena for små barn. Å avgrense noen timer midt på dagen til det ekspertgruppen kaller et «pedagogisk innhold» i form av «alderstilpassede læringsaktiviteter», vitner om en manglende forståelse for at det er hverdagslivet som leves i barnehagene som i seg selv er grunnlaget og rammen for arbeidet med å fremme barnas allsidige utvikling.
Å organisere barnehagedagen slik ekspertgruppen foreslår, vil i beste fall være et hinder for godt pedagogisk arbeid, der omsorg, lek og læring integreres i ulike situasjoner og aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. I verste fall vil for øvrig følgene av ekspertgruppens forslag om gratis kjernetid, være en barnehage som gjennom sin organisering bidrar til utenforskap og dermed i seg selv virker segregerende. For argumentet ekspertgruppen legger til grunn for at kjernetiden skal være gratis, mens timene før og etter kjernetiden skal blir dyrere, er at de som ikke har råd til å betale for en fulltids barnehageplass i det minste får en gratis deltidsplass. Men barn lever sine liv i barnehagen fra de kommer om morgenen til de går om ettermiddagen. Å være blant de barna som kommer midt på dagen, når de øvrige barna allerede gjennom flere timer har deltatt i lek og felles aktiviteter, er et dårlig utgangspunkt for inkludering og utvikling av jevnaldringsrelasjoner. Felles opplevelser og erfaringer er avgjørende for å være en del av fellesskapet, og en omlegging av barnehagens organisering slik ekspertgruppa foreslår kan derfor potensielt oppleves stigmatiserende, fremme utenforskap og virke segregerende for barn fra fattige familier. Utdanningsforbundet mener prinsipielt sett at barnehagen skal være gratis, nettopp for å sikre alle like muligheter for deltakelse, uten å være avhengig av tiltak som kan virke stigmatiserende og føre til segregering.
I sum mener Utdanningsforbundet at ekspertgruppens rapport i liten grad gir gode svar på hvordan barnehagen bør utvikles, for på en bedre måte å kunne ivareta barn som vokser opp i fattigdom.
Styrke skolens ivaretakelse av barn fra fattige familier
Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppen i de utfordringene som pekes på for fattige familiers møte med skolen, eksempelvis begrenset tid for lek og fysisk aktivitet gjennom skoledagen, lite rom for utfoldelse og utforsking, samt begrenset kapasitet både til tilpasset og tilrettelagt opplæring og støtte av sosial og emosjonell kompetanse. Vi støtter videre ekspertgruppens intensjoner om å ville gjøre skolen enda bedre på å gi barn fra fattige familier opplevelse av læring, mestring, mening, trygghet og fellesskap (s. 213), og at leken må få større plass i skoledagen for de minste elevene.
Utdanningsforbundet mener imidlertid at ekspertgruppens anbefalinger ikke er tilstrekkelig til å ivareta disse intensjonene. Vi merker oss at ekspertgruppen gjør avgrensninger innenfor området «pedagogiske tiltak», og de viser til at disse avgrensningene vil bli ivaretatt innenfor andre utredninger. Utdanningsforbundet mener dette er uheldig, og at dette kan svekke en helhetlig tankegang for å bedre opplæringstilbudet for alle barn og unge, og da særlig barn fra fattige familier. Når målsettingen for ekspertgruppen er å identifisere hvilke tiltak som kan redusere gapet i læring, helse og utvikling mellom barn fra lav- og høyinntektsfamilier (s. 104), mener vi at organisatoriske grep som å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag, ikke vil ivareta dette tilstrekkelig. Utdanningsforbundet mener det blir avgjørende i oppfølgingen av ekspertgruppens arbeid, å se deres anbefalinger i en større sammenheng. Våre kommentarer på de ulike anbefalingene må derfor også ses i sammenheng med innspill vi vil ha på tilgrensende arbeid. Utdanningsforbundet ser derfor frem til å se og kommentere en mer samlet anbefaling fra de ulike ekspertgruppene.
Utdanningsforbundet mener det er hensiktsmessig å vise til rapporten om skolen etter koronapandemien, Et løft for trivsel og læring , fra 2021, som presenterer tiltak vi mener fortsatt er svært aktuelle, og som vi opplever i liten grad er blitt fulgt opp. Vi mener denne arbeidsgruppen leverte en grundig rapport, med en bred tilnærming til læring, og som legger det sosiale fellesskapet, trivsel, trygghet og gode relasjoner mellom elevene og mellom elevene og lærerne til grunn for sine forslag. Særlig er tiltak som å styrke skolenes kapasitet og kompetanse og tiltak for å styrke støttesystemene og laget rundt eleven relevante og viktige også i denne sammenhengen.
Utdanningsforbundet mener at det å styrke skolenes kapasitet i hovedsak må handle om personalressurser. I tillegg til å styrke det spesialpedagogiske, sosialpedagogiske og helsefaglige tilbudet i skolen, mener vi det er avgjørende å styrke lærertettheten for å kunne gi lærerne bedre tid til hver elev. Denne tiden er viktig for å kunne bygge relasjoner, vurdere elevenes individuelle og kollektive læringsbehov og å kunne gi god tilpasset opplæring i mindre grupper eller gjennom et tolærersystem. Utdanningsforbundet mener ekspertgruppen om barn i fattige familier i for liten grad diskuterer de store utfordringene som ligger i å sikre god og likeverdig kvalitet i skoler og barnehager etter dagens lov- og planverk. I skolen er det et stort antall ansatte i undervisningsstillinger som mangler lærerutdanning. Det er en utfordring når disse gis den særlig ansvarsfulle oppgaven som kontaktlærer og for å bygge trygge klassemiljø. Også for SFO mener Utdanningsforbundet at ekspertgruppen burde diskutere hvordan tilbudet, slik det er ment å fungere i dag, kunne blitt bedre og mer likeverdig, blant annet ved å stille krav til bemanning og pedagogisk kompetanse i personalet.
Utprøving av å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for 1.-4. trinn
Utdanningsforbundet støtter ikke ekspertgruppens forslag om en utprøving av å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for 1.-4. trinn. Vi mener integrering av SFO i skolen på en annen måte enn i dag, vil få betydelige konsekvenser for elevene og deres familieliv, for skolenes disponering av tid og personell og for lærernes arbeidsvilkår.
Utdanningsforbundet anerkjenner likevel at det å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for mange elever kan være et svar på behovet for flere og lengre pauser, mer lek, variasjon og fysisk aktivitet, og at dette igjen kan bidra til økt motivasjon for og konsentrasjon i skolearbeidet. Samtidig kan ekspertgruppens forslag forstås som at elevene skal ha en skoledag som strekker seg opp mot 9 timer, som vil innebære en betydelig belastning både for eleven selv og de foresatte. Vi mener derfor det er behov for å se på andre løsninger for å ivareta intensjonen bak forslaget, deriblant å sikre god lærerkompetanse i alle timer for å gjøre lek, variert læring og aktivitet til en naturlig del av selve undervisningen.
Utdanningsforbundet merker seg at ekspertgruppens forslag inviterer til å utvide omfanget av undervisning for noen elever. Ekspertgruppen skriver at en lengre skoledag vil også kunne gjøre det enklere for lærere å tilrettelegge for ekstra oppfølging til elever som henger etter i undervisningsfagene (s. 187). Vi mener ekspertgruppens forslag henger dårlig sammen med intensjonen om mer lek og lengre pauser. Reelt sett vil læreren bruke av elevenes tid til lek og pause til å ta igjen faglig læring, noe som kan påvirke deres motivasjon og konsentrasjon negativt. Utdanningsforbundet mener det er uheldig at elever, som av ulike årsaker henger etter i undervisningsfagene, både skal fratas muligheten for å delta i SFO-tidens lek, aktiviteter og viktige sosialiseringsarena, samtidig som de skal gjøre mer av det de ikke føler mestring i. Opplæringsloven § 1-4 Tidleg innsats på 1.-4. trinn sier at skolen skal sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning, raskt skal få eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd. Om omsynet til eleven sitt beste talar for det, kan den intensive opplæring i ein kort periode givast som eineundervisning . Utdanningsforbundet mener dette ikke skal skje på bekostning av elevens SFO-tid, men ved god pedagogisk tilrettelegging i undervisningstiden.
Utdanningsforbundet mener moderasjonsordningene i SFO er et positivt tiltak for å sikre en større deltakelse, og tall fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2023-24 viser ny rekord i SFO-deltakelsen. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at vi sikrer muligheten for økt deltakelse, dersom tilbudet som gis ikke er godt nok. Utdanningsforbundet mener det må innføres nasjonale krav til bemanning og til pedagogisk kompetanse i personalet i SFO, for å sikre et godt og likeverdig tilbud for alle elever, uavhengig av elevenes forutsetninger og behov for tilrettelegging. Innholdet i tilbudet må bygge på og støtte opp under rammeplan for skolefritidsordningen, slik at barnas behov for fritid og lek ivaretas.
Økt bemanning i både skole og SFO kan med riktig organisering gi positive effekter i form av større fagmiljø og større mulighet for samhandling. Derimot vil en utvidet skoledag uten tilstrekkelige ressurser, både økonomiske og menneskelige, kunne legge ytterligere press på lærernes arbeidstid og føre til en større arbeidsbelastning for ledere. I dagens situasjon, med kritisk lærermangel og svært dårlig rekruttering til lærerutdanningene, ser vi at dette vil bli vanskelig å organisere på en forsvarlig måte.
Det brede samfunnsmandatet som skolen har, kan ikke løses på en kvalitetsmessig god måte om oppgaveglidning mellom ulike yrkesgrupper i skole og SFO blir uklar. Undervisning er et av kjerneområdene som lærere har ansvar for, dette kan og skal ikke delegeres til andre yrkesgrupper. Utdanningsforbundet er positive til at assistenter og fagarbeidere får heltidsstillinger i skolen, med sine oppgaver og ansvarsfelt i tillegg til, ikke i stedet for lærere.
Utprøving av modeller for «laget rundt eleven»
Utdanningsforbundet støtter en utprøving av modeller for «laget rundt eleven». Ekspertgruppen viser selv til ulike modeller og tidligere utprøvinger som bør ligge som et utgangspunkt for et slikt arbeid. Utdanningsforbundet ønsker å understreke dette. Vi mener det vil være svært viktig å se til det arbeidet som er gjort på området de siste ti årene, og ikke minst bruke erfaringer fra det pågående Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Ekspertgruppens forslag er i tråd med Utdanningsforbundets ønske om å styrke laget rundt eleven, og at denne styrkingen må skje på ulike nivå. Alle elever skal oppleve tilhørighet i et trygt og godt psykososialt miljø. Dette ligger i kjernen av lærerkompetansen. Læreren trenger likevel støtte fra andre yrkesgrupper både i og utenfor egen skole for å kunne ivareta sitt ansvar til det beste for sine elever.
Ekspertgruppen viser i hovedsak til laget rundt eleven på skolenivå i sitt forslag. Utdanningsforbundet mener lærernes mulighet til å følge opp mangfoldet av elever blant annet er avhengig av at det spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialpedagogiske tilbudet i skolen styrkes, og at denne styrkingen må komme i tillegg til minstenorm for lærertetthet. Samtidig er det viktig å løfte frem at elever med behov for støtte og tiltak gjennom et mer spesialisert støttesystem, også er avhengig av kapasiteten til dette støttesystemet. Et funksjonelt støttesystem krever tilstrekkelig kompetanse og bemanning innenfor de ulike tjenestene, og samordning og samarbeid på tvers av tjenesteområder og sektorer.
En rapport fra Nordlandsforskning om bemanningen i PP-tjenesten fra 2022 ( Bemanning i PP-tjenesten: Tilstrekkelig for å oppfylle tjenestens mandat? ) viser at et stort flertall av lederne for landets PP-tjenester, opplever bemanningen som for lav til at de får gjort sine lovpålagte oppgaver. Rapporten viser videre at bemanningen er dårligst i de største byene, der også utfordringene med de sosioøkonomiske forholdene er størst. En reell styrking av laget rundt eleven krever derfor flere ulike tiltak, og økt kapasitet i de ulike tjenestene til å fylle sin rolle.
Utdanningsforbundet mener videre det er av stor betydning hvilken rolle skolen får i koordineringen av aktørene i laget rundt eleven. Vi mener lærerprofesjonen skal ha en særskilt rolle i å sikre en hensiktsmessig og forsvarlig avklaring av hvilke oppgaver lærere og ledere skal ha ansvar for, og hvilke oppgaver de trenger støtte fra andre yrkesgrupper til å løse. Denne avklaringen må skje gjennom partssamarbeid, samarbeid mellom lærerprofesjonen og de andre yrkesgruppene i den enkelte skolen og innenfor gjeldende lov- og avtaleverk, og vil være i tråd med protokollen fra arbeidstidsforhandlingene av SFS 2213 mellom KS og Utdanningsforbundet fra desember 2023.
Utprøving av tiltak gjennom flere områdesatsinger
Utdanningsforbundet mener at barnehager og skoler i områder med levekårsutfordringer trenger høyere tetthet av lærere og andre fagpersoner enn barnehager og skoler i andre områder for at barna i disse barnehagene og skolene skal få et likeverdig tilbud. Utdanningsforbundet er derfor positive til ulike satsinger som kan styrke ressurssituasjonen til barnehager og skoler i slike områder. Det er samtidig viktig å understreke at økonomiske midler til slike satsinger må komme i tillegg til og ikke gå på bekostning av ressurser til andre velferdstjenester i kommunene og fylkeskommunene.
Utdanningsforbundet viser til at de økonomiske ressursene kommunene og fylkeskommunene mottar gjennom inntektssystemet, fritt kan disponeres uten andre vilkår enn det som følger av krav til oppgaveløsing i lov og forskrift. Kommunene er kanskje den aktøren som i best mulig grad kan sikre ekstra ressursinnsats der det er nødvendig. Men for at kommunen skal kunne gjøre dette må kommuneøkonomien i mange kommuner styrkes betydelig slik at kommunene har midler til mer enn minstekravene i lovverket.
Utdanningsforbundet mener at den eksisterende tilskuddsordningen til flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder bidrar til flere barnehagelærere i de aktuelle områdene og bedre tilbud til barna. Utdanningsforbundet mener at ordningen på langt nær dekker behovet og derfor må utvides.
Utdanningsforbundet vil også peke på Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Styring og finansiering av barnehagesektoren). Her foreslåes det at kommunen skal kunne stille vilkår og gjennomføre satsinger i både kommunale og private barnehager. Samtidig legges det opp til at barnegruppenes sammensetning og behov er en faktor som kommunen skal legge vekt på når den beregner tilskuddet til private barnehager. Utdanningsforbundet mener at disse forslagene kan bidra til flere satsinger i levekårsutsatte områder, men dette forutsetter at kommunene har god nok økonomi til å gjennomføre dette.
Utdanningsforbundet finner det beklagelig at ekspertgruppen ikke berører de faktiske forholdene som preger dagens barnehagesektor. Bemanningskrisen – at grunnbemanningen er for lav, sykefraværet for høyt og det faktum at det mangler nesten 3 000 barnehagelærere for å oppfylle dagens lovkrav – er den fremste årsaken til at mange barnehager ikke er i stand til å ivareta alle barnehagebarns behov og rettigheter. Å foreslå løpende barnehageopptak, samt en betydelig omlegging av barnehagens pedagogiske praksis og organisering, oppfattes derfor som en avsporing når det som virkelig vil ha betydning for alle barnehagebarn – ikke minst de som vokser opp i fattigdom – er en styrking av det ordinære barnehagetilbudet i form av økt grunnbemanning og en større andel barnehagelærere.
I tillegg mener Utdanningsforbundet at ekspertgruppens begrunnelser for egne forslag på barnehageområdet er mangelfulle, og preges av i for liten grad å løfte frem potensielt uheldige konsekvenser. Påståtte positive effekter av forslagene fremstår dermed som overdrevne og lite troverdige. Dette gjelder særlig forslagene som er ment å bidra til økt barnehagedeltakelse, i form av en endret modell for opptak og foreldrebetaling.
Premisset ekspertgruppen legger til grunn for at alle skal tildeles plass den måneden de fyller et år, er at ett- og toåringer fra fattige familier i mye mindre grad enn andre barn går i barnehagen. Forskjellen hevdes å være på hele 27 prosentpoeng (60 prosent deltakelse blant barn fra lavinntektsfamilier, mot 87 prosent blant øvrige barn), men dette tallet er hentet fra den sju år gamle barnetilsynsundersøkelsen av 2016. Den nye barnetilsynsundersøkelsen av 2023 viser at forskjellen nå er redusert til 5 prosentpoeng (81 prosent deltakelse blant barn fra lavinntektsfamilier, mot 86 prosent blant øvrige barn). Samtidig viser undersøkelsen også at lavinntektsfamilier i mye større grad enn øvrige familier ønsker å passe egne ett- og toåringer, dersom dette var mulig (forskjell på 25 prosentpoeng). Potensialet for økt barnehagedeltakelse blant de yngste barna fra fattige familier er med andre ord mye mindre enn ekspertgruppen legger til grunn for sine forslag.
Utdanningsforbundet deler ellers ekspertgruppens oppfatning om at dagens opptakssystem og moderasjonsordninger kan oppleves kompliserte, og dermed fungere som et hinder for barnehagedeltakelse. Vi ser også utfordringene mange foreldre har når de ikke får barnehageplass ved endt fødselspermisjon. Men gitt at forskjellen i deltakelse mellom barn fra fattige familier og øvrige barn er blitt så vidt liten, er de mulige effektene av ekspertgruppens forslag for å redusere forskjellene i deltakelse mye mindre enn antatt. Samtidig vil utgiftene og eventuelle negative konsekvenser være de samme. Ekspertgruppens modell for løpende opptak er med andre ord svært kostbar, uten at den bidrar til noen form for faktisk kvalitetsheving i sektoren. Utdanningsforbundet mener derfor at ressursene heller må brukes på en reell forbedring av dagens barnehage, gjennom en kraftig satsing på økt bemanning og flere barnehagelærere. Midlene som frigjøres ved den foreslåtte avviklingen av kontantstøtten bør med andre ord brukes til å ansette flere barnehagelærere, fremfor å finansiere et system for løpende opptak.
Til tross for at ekspertgruppen har valgt å avgrense sine vurderinger om barnehagen til tiltak for å øke deltakelsen, fremmes det forslag som griper direkte inn i barnehagens organisering og pedagogiske praksis. Utdanningsforbundet mener at mulige uheldige konsekvenser av forslagene som fremmes, ikke blir tematisert av ekspertgruppen. Dette gjelder særlig ekspertgruppens forslag om å innføre en universell gratis kjernetid, fastsatt til timene midt på dagen, for å muliggjøre et felles pedagogisk opplegg. Ønsket som fremmes er et såkalt «nasjonalt løft», der rammeplanen skal konkretiseres med alderstilpassede læringsaktiviteter.
Dette forslaget tar Utdanningsforbundet sterk avstand fra. Det vitner om en svært instrumentell holdning til barns læring og utvikling, og vi mener det innebærer et totalt brudd med barnehagens formål, pedagogiske tradisjon og målsettinger om inkludering. Blant annet har barnehagebarn rett til medvirkning, og barnehagens ansatte er pålagt å ta utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter, i planlegging og gjennomføring av sitt arbeid. Samtidig er en viktig del av barnehagens formål å anerkjenne barndommens egenverdi, noe som fordrer en forståelse av at barndommen hverken kan forseres eller tvinges i bestemte retninger. Å pålegge alle barnehager å gjennomføre bestemte alderstilpassede læringsaktiviteter til spesifikke tider av dagen, står med andre ord i tydelig motstrid til barnehagens formål og pedagogiske tradisjon.
Når så ekspertgruppen i tillegg mener at gratis kjernetid kan finansieres ved å øke prisen for timene før og etter kjernetiden, slik at foreldrebetalingen ikke reduseres, uttrykkes det både en devaluering av barnehagen som pedagogisk virksomhet og liten innsikt i hvordan barnehagen faktisk fungerer som barndomsarena for små barn. Å avgrense noen timer midt på dagen til det ekspertgruppen kaller et «pedagogisk innhold» i form av «alderstilpassede læringsaktiviteter», vitner om en manglende forståelse for at det er hverdagslivet som leves i barnehagene som i seg selv er grunnlaget og rammen for arbeidet med å fremme barnas allsidige utvikling.
Å organisere barnehagedagen slik ekspertgruppen foreslår, vil i beste fall være et hinder for godt pedagogisk arbeid, der omsorg, lek og læring integreres i ulike situasjoner og aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. I verste fall vil for øvrig følgene av ekspertgruppens forslag om gratis kjernetid, være en barnehage som gjennom sin organisering bidrar til utenforskap og dermed i seg selv virker segregerende. For argumentet ekspertgruppen legger til grunn for at kjernetiden skal være gratis, mens timene før og etter kjernetiden skal blir dyrere, er at de som ikke har råd til å betale for en fulltids barnehageplass i det minste får en gratis deltidsplass. Men barn lever sine liv i barnehagen fra de kommer om morgenen til de går om ettermiddagen. Å være blant de barna som kommer midt på dagen, når de øvrige barna allerede gjennom flere timer har deltatt i lek og felles aktiviteter, er et dårlig utgangspunkt for inkludering og utvikling av jevnaldringsrelasjoner. Felles opplevelser og erfaringer er avgjørende for å være en del av fellesskapet, og en omlegging av barnehagens organisering slik ekspertgruppa foreslår kan derfor potensielt oppleves stigmatiserende, fremme utenforskap og virke segregerende for barn fra fattige familier. Utdanningsforbundet mener prinsipielt sett at barnehagen skal være gratis, nettopp for å sikre alle like muligheter for deltakelse, uten å være avhengig av tiltak som kan virke stigmatiserende og føre til segregering.
I sum mener Utdanningsforbundet at ekspertgruppens rapport i liten grad gir gode svar på hvordan barnehagen bør utvikles, for på en bedre måte å kunne ivareta barn som vokser opp i fattigdom.
Styrke skolens ivaretakelse av barn fra fattige familier
Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppen i de utfordringene som pekes på for fattige familiers møte med skolen, eksempelvis begrenset tid for lek og fysisk aktivitet gjennom skoledagen, lite rom for utfoldelse og utforsking, samt begrenset kapasitet både til tilpasset og tilrettelagt opplæring og støtte av sosial og emosjonell kompetanse. Vi støtter videre ekspertgruppens intensjoner om å ville gjøre skolen enda bedre på å gi barn fra fattige familier opplevelse av læring, mestring, mening, trygghet og fellesskap (s. 213), og at leken må få større plass i skoledagen for de minste elevene.
Utdanningsforbundet mener imidlertid at ekspertgruppens anbefalinger ikke er tilstrekkelig til å ivareta disse intensjonene. Vi merker oss at ekspertgruppen gjør avgrensninger innenfor området «pedagogiske tiltak», og de viser til at disse avgrensningene vil bli ivaretatt innenfor andre utredninger. Utdanningsforbundet mener dette er uheldig, og at dette kan svekke en helhetlig tankegang for å bedre opplæringstilbudet for alle barn og unge, og da særlig barn fra fattige familier. Når målsettingen for ekspertgruppen er å identifisere hvilke tiltak som kan redusere gapet i læring, helse og utvikling mellom barn fra lav- og høyinntektsfamilier (s. 104), mener vi at organisatoriske grep som å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag, ikke vil ivareta dette tilstrekkelig. Utdanningsforbundet mener det blir avgjørende i oppfølgingen av ekspertgruppens arbeid, å se deres anbefalinger i en større sammenheng. Våre kommentarer på de ulike anbefalingene må derfor også ses i sammenheng med innspill vi vil ha på tilgrensende arbeid. Utdanningsforbundet ser derfor frem til å se og kommentere en mer samlet anbefaling fra de ulike ekspertgruppene.
Utdanningsforbundet mener det er hensiktsmessig å vise til rapporten om skolen etter koronapandemien, Et løft for trivsel og læring , fra 2021, som presenterer tiltak vi mener fortsatt er svært aktuelle, og som vi opplever i liten grad er blitt fulgt opp. Vi mener denne arbeidsgruppen leverte en grundig rapport, med en bred tilnærming til læring, og som legger det sosiale fellesskapet, trivsel, trygghet og gode relasjoner mellom elevene og mellom elevene og lærerne til grunn for sine forslag. Særlig er tiltak som å styrke skolenes kapasitet og kompetanse og tiltak for å styrke støttesystemene og laget rundt eleven relevante og viktige også i denne sammenhengen.
Utdanningsforbundet mener at det å styrke skolenes kapasitet i hovedsak må handle om personalressurser. I tillegg til å styrke det spesialpedagogiske, sosialpedagogiske og helsefaglige tilbudet i skolen, mener vi det er avgjørende å styrke lærertettheten for å kunne gi lærerne bedre tid til hver elev. Denne tiden er viktig for å kunne bygge relasjoner, vurdere elevenes individuelle og kollektive læringsbehov og å kunne gi god tilpasset opplæring i mindre grupper eller gjennom et tolærersystem. Utdanningsforbundet mener ekspertgruppen om barn i fattige familier i for liten grad diskuterer de store utfordringene som ligger i å sikre god og likeverdig kvalitet i skoler og barnehager etter dagens lov- og planverk. I skolen er det et stort antall ansatte i undervisningsstillinger som mangler lærerutdanning. Det er en utfordring når disse gis den særlig ansvarsfulle oppgaven som kontaktlærer og for å bygge trygge klassemiljø. Også for SFO mener Utdanningsforbundet at ekspertgruppen burde diskutere hvordan tilbudet, slik det er ment å fungere i dag, kunne blitt bedre og mer likeverdig, blant annet ved å stille krav til bemanning og pedagogisk kompetanse i personalet.
Utprøving av å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for 1.-4. trinn
Utdanningsforbundet støtter ikke ekspertgruppens forslag om en utprøving av å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for 1.-4. trinn. Vi mener integrering av SFO i skolen på en annen måte enn i dag, vil få betydelige konsekvenser for elevene og deres familieliv, for skolenes disponering av tid og personell og for lærernes arbeidsvilkår.
Utdanningsforbundet anerkjenner likevel at det å integrere SFO i en mer helhetlig skoledag for mange elever kan være et svar på behovet for flere og lengre pauser, mer lek, variasjon og fysisk aktivitet, og at dette igjen kan bidra til økt motivasjon for og konsentrasjon i skolearbeidet. Samtidig kan ekspertgruppens forslag forstås som at elevene skal ha en skoledag som strekker seg opp mot 9 timer, som vil innebære en betydelig belastning både for eleven selv og de foresatte. Vi mener derfor det er behov for å se på andre løsninger for å ivareta intensjonen bak forslaget, deriblant å sikre god lærerkompetanse i alle timer for å gjøre lek, variert læring og aktivitet til en naturlig del av selve undervisningen.
Utdanningsforbundet merker seg at ekspertgruppens forslag inviterer til å utvide omfanget av undervisning for noen elever. Ekspertgruppen skriver at en lengre skoledag vil også kunne gjøre det enklere for lærere å tilrettelegge for ekstra oppfølging til elever som henger etter i undervisningsfagene (s. 187). Vi mener ekspertgruppens forslag henger dårlig sammen med intensjonen om mer lek og lengre pauser. Reelt sett vil læreren bruke av elevenes tid til lek og pause til å ta igjen faglig læring, noe som kan påvirke deres motivasjon og konsentrasjon negativt. Utdanningsforbundet mener det er uheldig at elever, som av ulike årsaker henger etter i undervisningsfagene, både skal fratas muligheten for å delta i SFO-tidens lek, aktiviteter og viktige sosialiseringsarena, samtidig som de skal gjøre mer av det de ikke føler mestring i. Opplæringsloven § 1-4 Tidleg innsats på 1.-4. trinn sier at skolen skal sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning, raskt skal få eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd. Om omsynet til eleven sitt beste talar for det, kan den intensive opplæring i ein kort periode givast som eineundervisning . Utdanningsforbundet mener dette ikke skal skje på bekostning av elevens SFO-tid, men ved god pedagogisk tilrettelegging i undervisningstiden.
Utdanningsforbundet mener moderasjonsordningene i SFO er et positivt tiltak for å sikre en større deltakelse, og tall fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2023-24 viser ny rekord i SFO-deltakelsen. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at vi sikrer muligheten for økt deltakelse, dersom tilbudet som gis ikke er godt nok. Utdanningsforbundet mener det må innføres nasjonale krav til bemanning og til pedagogisk kompetanse i personalet i SFO, for å sikre et godt og likeverdig tilbud for alle elever, uavhengig av elevenes forutsetninger og behov for tilrettelegging. Innholdet i tilbudet må bygge på og støtte opp under rammeplan for skolefritidsordningen, slik at barnas behov for fritid og lek ivaretas.
Økt bemanning i både skole og SFO kan med riktig organisering gi positive effekter i form av større fagmiljø og større mulighet for samhandling. Derimot vil en utvidet skoledag uten tilstrekkelige ressurser, både økonomiske og menneskelige, kunne legge ytterligere press på lærernes arbeidstid og føre til en større arbeidsbelastning for ledere. I dagens situasjon, med kritisk lærermangel og svært dårlig rekruttering til lærerutdanningene, ser vi at dette vil bli vanskelig å organisere på en forsvarlig måte.
Det brede samfunnsmandatet som skolen har, kan ikke løses på en kvalitetsmessig god måte om oppgaveglidning mellom ulike yrkesgrupper i skole og SFO blir uklar. Undervisning er et av kjerneområdene som lærere har ansvar for, dette kan og skal ikke delegeres til andre yrkesgrupper. Utdanningsforbundet er positive til at assistenter og fagarbeidere får heltidsstillinger i skolen, med sine oppgaver og ansvarsfelt i tillegg til, ikke i stedet for lærere.
Utprøving av modeller for «laget rundt eleven»
Utdanningsforbundet støtter en utprøving av modeller for «laget rundt eleven». Ekspertgruppen viser selv til ulike modeller og tidligere utprøvinger som bør ligge som et utgangspunkt for et slikt arbeid. Utdanningsforbundet ønsker å understreke dette. Vi mener det vil være svært viktig å se til det arbeidet som er gjort på området de siste ti årene, og ikke minst bruke erfaringer fra det pågående Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Ekspertgruppens forslag er i tråd med Utdanningsforbundets ønske om å styrke laget rundt eleven, og at denne styrkingen må skje på ulike nivå. Alle elever skal oppleve tilhørighet i et trygt og godt psykososialt miljø. Dette ligger i kjernen av lærerkompetansen. Læreren trenger likevel støtte fra andre yrkesgrupper både i og utenfor egen skole for å kunne ivareta sitt ansvar til det beste for sine elever.
Ekspertgruppen viser i hovedsak til laget rundt eleven på skolenivå i sitt forslag. Utdanningsforbundet mener lærernes mulighet til å følge opp mangfoldet av elever blant annet er avhengig av at det spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialpedagogiske tilbudet i skolen styrkes, og at denne styrkingen må komme i tillegg til minstenorm for lærertetthet. Samtidig er det viktig å løfte frem at elever med behov for støtte og tiltak gjennom et mer spesialisert støttesystem, også er avhengig av kapasiteten til dette støttesystemet. Et funksjonelt støttesystem krever tilstrekkelig kompetanse og bemanning innenfor de ulike tjenestene, og samordning og samarbeid på tvers av tjenesteområder og sektorer.
En rapport fra Nordlandsforskning om bemanningen i PP-tjenesten fra 2022 ( Bemanning i PP-tjenesten: Tilstrekkelig for å oppfylle tjenestens mandat? ) viser at et stort flertall av lederne for landets PP-tjenester, opplever bemanningen som for lav til at de får gjort sine lovpålagte oppgaver. Rapporten viser videre at bemanningen er dårligst i de største byene, der også utfordringene med de sosioøkonomiske forholdene er størst. En reell styrking av laget rundt eleven krever derfor flere ulike tiltak, og økt kapasitet i de ulike tjenestene til å fylle sin rolle.
Utdanningsforbundet mener videre det er av stor betydning hvilken rolle skolen får i koordineringen av aktørene i laget rundt eleven. Vi mener lærerprofesjonen skal ha en særskilt rolle i å sikre en hensiktsmessig og forsvarlig avklaring av hvilke oppgaver lærere og ledere skal ha ansvar for, og hvilke oppgaver de trenger støtte fra andre yrkesgrupper til å løse. Denne avklaringen må skje gjennom partssamarbeid, samarbeid mellom lærerprofesjonen og de andre yrkesgruppene i den enkelte skolen og innenfor gjeldende lov- og avtaleverk, og vil være i tråd med protokollen fra arbeidstidsforhandlingene av SFS 2213 mellom KS og Utdanningsforbundet fra desember 2023.
Utprøving av tiltak gjennom flere områdesatsinger
Utdanningsforbundet mener at barnehager og skoler i områder med levekårsutfordringer trenger høyere tetthet av lærere og andre fagpersoner enn barnehager og skoler i andre områder for at barna i disse barnehagene og skolene skal få et likeverdig tilbud. Utdanningsforbundet er derfor positive til ulike satsinger som kan styrke ressurssituasjonen til barnehager og skoler i slike områder. Det er samtidig viktig å understreke at økonomiske midler til slike satsinger må komme i tillegg til og ikke gå på bekostning av ressurser til andre velferdstjenester i kommunene og fylkeskommunene.
Utdanningsforbundet viser til at de økonomiske ressursene kommunene og fylkeskommunene mottar gjennom inntektssystemet, fritt kan disponeres uten andre vilkår enn det som følger av krav til oppgaveløsing i lov og forskrift. Kommunene er kanskje den aktøren som i best mulig grad kan sikre ekstra ressursinnsats der det er nødvendig. Men for at kommunen skal kunne gjøre dette må kommuneøkonomien i mange kommuner styrkes betydelig slik at kommunene har midler til mer enn minstekravene i lovverket.
Utdanningsforbundet mener at den eksisterende tilskuddsordningen til flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder bidrar til flere barnehagelærere i de aktuelle områdene og bedre tilbud til barna. Utdanningsforbundet mener at ordningen på langt nær dekker behovet og derfor må utvides.
Utdanningsforbundet vil også peke på Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Styring og finansiering av barnehagesektoren). Her foreslåes det at kommunen skal kunne stille vilkår og gjennomføre satsinger i både kommunale og private barnehager. Samtidig legges det opp til at barnegruppenes sammensetning og behov er en faktor som kommunen skal legge vekt på når den beregner tilskuddet til private barnehager. Utdanningsforbundet mener at disse forslagene kan bidra til flere satsinger i levekårsutsatte områder, men dette forutsetter at kommunene har god nok økonomi til å gjennomføre dette.