Begrunnelse:
Det er i dag fylkeskommunen som har ansvaret for at disse elevene får et opplæringstilbud. Flesteparten av fylkene har egne skoler (SMI-skoler) og fagmiljøer som samarbeider tett med spesialisthelsetjenesten. Dette har ført til at det er opparbeidet høy faglig kompetanse på området i fylkeskommunen. En samling av opplæringsansvaret gir bedre kvalitet og større muligheter til individuell tilpasning og et likeverdig opplæringstilbud for disse barna.
Kommunene har svært ulik praksis, kompetanse og erfaring knyttet til denne elevgruppen. Vi ser med bekymring på hvordan disse barna vil bli ivaretatt hvis kommunene overtar dette ansvaret, ikke minst fordi kommunenes forutsetninger synes svært varierende. Stikkord i den forbindelse er også kommunestørrelse, kompetansemiljø og kommuneøkonomi.
Elevene som bor på barnevernsinstitusjon, har svært sammensatte utfordringer som krever svært mye tilrettelegging med tanke på faglige og sosiale vansker. Disse vanskene er ofte så omfattende at de har tett oppfølging av spesialisthelsetjenesten som BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og HABU (habiliteringstjenesten for barn og unge). Disse tilbudene finnes kun i nærheten av de store sykehusene, og et desentralisert opplæringstilbud vil gjøre et samarbeid med nærskolene i distriktet vanskelig å gjennomføre i praksis.
Dette er også ofte elever med utfordringer som er så krevende, blant annet knyttet til rus, psykiatri og utagering, at det er vanskelig å gjennomføre trygg opplæring på nærskolen, både av hensyn til eleven selv og omgivelsene.
Vi frykter at en overføring til kommunene vil føre til et fragmentert, uoversiktlig og tilfeldig skoletilbud med hensyn til kvalitet og øke risikoen for å svekke mulighetene for et likeverdig opplæringstilbud.
En integrert del av målet med å tilby et sentralisert skoletilbud for denne elevgruppen, bør være reintegrering av elevene tilbake til ordinære skoler (kommunale skoler). Dette skal gjøres i tråd med elevens beste interesser og tåleevne. Denne tilnærmingen bygger på en grunntanke om at det ideelle skoletilbudet over tid vil foregå desentralisert. Samtidig anerkjennes det at enkeltskoler kan oppleve en uforholdsmessig stor belastning ved å direkte overta ansvaret for disse spesielt sårbare ungdommene.
Videre mener vi at det er hensiktsmessig at undervisningsansvar for elever som kommer inn under: § 13-2. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernslova
sorterer under samme forvaltningsnivå. Dette begrunnes med tidligere nevnte argumenter knyttet til kompetanse, større enheter, samarbeidspartnere m.m.
Kommunene har svært ulik praksis, kompetanse og erfaring knyttet til denne elevgruppen. Vi ser med bekymring på hvordan disse barna vil bli ivaretatt hvis kommunene overtar dette ansvaret, ikke minst fordi kommunenes forutsetninger synes svært varierende. Stikkord i den forbindelse er også kommunestørrelse, kompetansemiljø og kommuneøkonomi.
Elevene som bor på barnevernsinstitusjon, har svært sammensatte utfordringer som krever svært mye tilrettelegging med tanke på faglige og sosiale vansker. Disse vanskene er ofte så omfattende at de har tett oppfølging av spesialisthelsetjenesten som BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og HABU (habiliteringstjenesten for barn og unge). Disse tilbudene finnes kun i nærheten av de store sykehusene, og et desentralisert opplæringstilbud vil gjøre et samarbeid med nærskolene i distriktet vanskelig å gjennomføre i praksis.
Dette er også ofte elever med utfordringer som er så krevende, blant annet knyttet til rus, psykiatri og utagering, at det er vanskelig å gjennomføre trygg opplæring på nærskolen, både av hensyn til eleven selv og omgivelsene.
Vi frykter at en overføring til kommunene vil føre til et fragmentert, uoversiktlig og tilfeldig skoletilbud med hensyn til kvalitet og øke risikoen for å svekke mulighetene for et likeverdig opplæringstilbud.
En integrert del av målet med å tilby et sentralisert skoletilbud for denne elevgruppen, bør være reintegrering av elevene tilbake til ordinære skoler (kommunale skoler). Dette skal gjøres i tråd med elevens beste interesser og tåleevne. Denne tilnærmingen bygger på en grunntanke om at det ideelle skoletilbudet over tid vil foregå desentralisert. Samtidig anerkjennes det at enkeltskoler kan oppleve en uforholdsmessig stor belastning ved å direkte overta ansvaret for disse spesielt sårbare ungdommene.
Videre mener vi at det er hensiktsmessig at undervisningsansvar for elever som kommer inn under: § 13-2. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernslova
sorterer under samme forvaltningsnivå. Dette begrunnes med tidligere nevnte argumenter knyttet til kompetanse, større enheter, samarbeidspartnere m.m.