Dato: 16.01.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Blå Kors Blå Kors er en av de største ideelle organisasjonene i Norge og driver arbeid innenfor oppvekst, avhengighet og inkludering. På oppvekstområdet har vi inkluderingstilbud til barn og familier med sammensatte utfordringer, fritidstilbud for barn og unge, barnevern, videregående opplæring, tilbud om lavterskel veiledning og terapi for ungdom vokst opp i hjem med alkohol- og annen rusavhengighet og chat-tjenester for barn og unge. Vi arbeider med og for mennesker med sammensatte utfordringer og som strever med å mestre hverdagen. Vår visjon er «Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors mulighet for mestring og mening». Innledning Blå Kors takker for muligheten til å gi innspill på denne høringen. Vårt høringssvar er basert på problemstillinger og utfordringer vi erfarer fra vårt arbeid innen barnevern, familiearbeid og spesialisthelsetjenesten. Blå Kors støtter i det vesentligste utvalgets retning for fremtidens barnevern. Vi vil likevel peke på utfordringer ved noen av forslagene. Vårt viktigste anliggende er at forslagene må sees i sammenheng slik utvalget har gjort. Noen av forslagene er lett å gjennomføre, andre krever lovendringer og holdningsendringer. Det er ikke gitt at saksbehandlingstakten avgjør den klokeste rekkefølgen for implementering av utvalgets forslag. Det blir derfor viktig i det videre arbeidet å se hvordan forslagene er avhengig av hverandre, for at helhetseffekten skal oppnås. Flere av forslagene i NOUen forventer vi tangerer eller bygger på tema og løsninger i andre saker, kanskje særlig den kommende forebyggings- og behandlingsreformen. Blå Kors har høykompetente fagmiljøer og lang erfaring med rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for voksne på oppdrag fra de regionale helseforetakene. Dette inkluderer også behandling av gravide, småbarnsfamilier og pårørende. Vi har lang erfaring og et bredt utvalg tiltak rettet mot barn, unge, og familier, som Blå Kors kompasset (rådgivning, veiledning og terapi til aldersgruppen 16-35 år som har utfordringer som følge av at de har vokst opp med foreldre eller søsken med rusavhengighet), Blå Kors barnas stasjon (inkluderingstiltak for barn og deres familier i alderen 0-12/16 år som har sammensatte utfordringer), barnehager og Senter for foreldre og barn. Vi har også barnevernsinstitusjoner med godkjenning for omsorg, akutt, adferdsplasser og rusbehandling. Nettopp for å svare ut et av behovene som påpekes i denne NOUen, har vi utviklet et tiltak for barn og unge med egne rusutfordringer, der vi har samarbeidet med våre rusbehandlingsklinikker om å utvikle behandling basert på metoder med godt forskningsmessig grunnlag. Med denne erfaringen er vi klare for, og ønsker å bidra til gode løsninger. I tråd med forslagene i NOUen, har vi allerede utviklet heldøgns bemannede omsorgsboliger for kommuner som gir denne tjenesten etter helse- og omsorgsloven. Dette har vi gjort for å sikre at barna som bodde hos oss med vedtak etter barnevernsloven, ikke måtte flytte da ansvaret gikk over til kommunen og helselovgivningen. Vi har over lang tid uttrykt ønske om at vi som ideell aktør kan ta del i kompetanseutvikling sammen med ansatte i statlig barnevern. Vi støtter utvalgets forslag om at dette vil bidra til kvalitetssikring, enklere styring, høyere grad av tillit og bedre tjenester (forslag 31). NOUen behandler statlig, kommersielt og ideelt barnevern som det samme. Det drøftes ikke hvorvidt barna ville fått det bedre om kontrollmekanismer kunne vært basert mer på tillit, og om kompetansedeling ville vært enklere om ideelle var den foretrukne samarbeidspartneren for det offentlige barnevernet. Blå Kors vil peke på at politikkutviklingen må ta opp i seg fordelene ved å benytte ideelle aktører i både utviklingsarbeid og drift av tjenester. Del II Helhetlig innsats og felles ansvar Forslag 1-27 Utvalget gir i denne delen sitt forslag til løsning på hvordan vi skal sikre at barn i barnevernets omsorg får den hjelpen de trenger. Flere studier peker på manglende samarbeid mellom sektorer, utydelig ansvarsfordeling, og sviktende rutiner som har hatt fatale følger. Vi deler denne bekymringen og støtter styrking av helsetjenester, skole og tilsynsregler rundt alle tiltak som angår barn og unge. Det gjelder særlig barn der barnevernet har omsorgen, men bør også gjelde alle barn. Forslag 1: Felles faglige føringer for helsetjenestene og barnevernet Vi støtter at helsetjenester skal være tilgjengelige for ethvert barn etter de behov barnet har. For at dette skal skje for barn i barnevernets omsorg må det være klare føringer for hvem som har ansvar for hva, slik at vi unngår situasjoner der barn står uten helsehjelp fordi sektorene skyver ansvaret over på hverandre. Forslag 2: Flere langtidsplasser i PHBU Opptrappingsplanen for psykisk helse nevner et generelt behov for flere langtidsplasser i Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). En slik styrking gir ikke nødvendigvis et bedre tilbud til barn i barnevernsinstitusjoner uten at andre forslag som styrker samhandling og klargjør ansvarsfordeling settes i verk. Forslag 3: Det etableres et eget sikkerhetspsykiatrisk tilbud for barn Vi antar at premisset også her er at barnevern skal drive omsorg og utviklingsstøtte, og at det for barn under 18 år med alvorlig psykisk lidelse og voldsatferd ikke er mulig innenfor de tenkte rammene for barnevern. Dersom de barna som her omtales i dag ville vært ivaretatt i en barnevernsinstitusjon, er det avgjørende at også det sikkerhetspsykiatriske tilbudet har ressurser til å vise omsorg og gi støtte til hele barnet og dets utvikling, ikke bare ivareta det medisinske. For alle utvalgets forslag som går på å flytte ansvar for barnet fra en barnevernsinstitusjon til et tiltak med kompetanse fra kriminalomsorg eller spesialisthelsetjeneste, vil vi legge vekt på at også disse alternativene er i stand til å være i foreldres sted og ivareta omsorg og helheten i barnets utvikling. Forslag 4: Felles tilsyn med barnevern og helsetjenester Vi støtter forslaget og mener det vil øke kvalitet innen både helsetjenester og barnevern. På sikt vil det også kunne føre til felles standarder og forståelse av hva et godt tilbud skal være. Forslag 5: Ungdomsenhetene utvides med lavsikkerhetsplasser Vi viser til våre forbehold når det gjelder sikkerhetspsykiatri. Vi ser at for dette tiltaket ønskes barnevernsfaglig kompetanse og støtter det. Det kan imidlertid bli en problemstilling at stadig flere tiltak skal ha kompetanse på barnevern, mens de ansatte ikke er en del av kompetanse- og fagutviklingsarbeidet innen Bufdir. Vi savner en beskrivelse av hvordan det barnevernsfaglige i tiltak utenfor Bufdirs ansvarsområde skal være oppdatert. Forslag 6: Soning av straff med fotlenke i barnevernsinstitusjon Vi støtter i utgangspunktet ikke dette forslaget og mener barn som er dømt til soning vil ha bedre muligheter for å komme på rett kjøl i et lavsikkerhets tilbud innen kriminalomsorgen. Utvalget bygger sine forslag på at barnevernet ikke skal drive behandling, men være utviklingsstøtte, om denne tanken skal ligge til grunn bør det også gjelde disse barna. Vi støtter ikke at et barn skal kunne sone med fotlenke i en institusjon med andre barn. Det utfordrer både taushetsplikt, personvern og sikkerhet. Det kan innebære at en slik soning må gjennomføres som enetiltak i egnet avdeling. Det ville være en bedre løsning at ungdomsenhetene har ulike avdelinger. Forslag 7: Tverrdepartemental oppfølging av tilbudet til barn som begår alvorlig kriminalitet Vi støtter forslaget. Det bør gjelde alle forslag utvalget legger frem, og er også utfordringen i implementering av forslagene å få til felles forståelse av hvordan barnet best kan hjelpes og sikre at den hjelpen gis av riktig instans til riktig tid. Forslag 8: Ansvaret for å tilby dagens tverrfaglige helsekartlegging flyttes fra Bufetat til helseforetakene Det viktigste er at alle barn får en tverrfaglig helsekartlegging som følges opp med riktige tiltak. Det kan også gjelde utviklingsstøtte og tiltak som det ellers ville vært naturlig at foresatte bidro med. Samspillet mellom Bufetat og helseforetakene blir viktig her, det må være gjensidig forståelse for hvilken instans som har ansvar for hvilket tiltak, og hvordan de skal utfylle hverandre. Det blir også viktig at alle instanser som har en oppgave i den videre støtten og helsehjelpen til barnet har tilgang på kartleggingsrapporten. Dette kan utfordre personvernet. Vi anbefaler at dette drøftes. Forslag 9: Etablering av standard for tverrfaglig kartlegging for barn som skal flytte til institusjon Vi støtter forslaget. Forslag 10: Hver barnevernsinstitusjon skal ha et helseteam tilknyttet seg Vi støtter forslaget. Vi imøteser også overgangsordninger slik at vi raskt kan sikre barnas rett til nødvendig helsehjelp i rett tid. Blå kors vil understreke at kompetanse både når det gjelder rus og psykisk helse må inngå. Vi vil også anbefale at deltagelse/etableringen av slike helseteam kan være en del av oppdragsavtalen som de regionale helseforetakene inngår med ideelle aktører, slik at de kan bidra med oppbygging av denne tjenesten. Med hensyn til nåværende pågang og ventetider hos BUP/PHBU vil ideelle aktører kunne bidra med kapasitet og etterspurt kompetanse. Forslag 11: PHBU får plikt til å prioritere barn i barnevernsinstitusjoner Slik utvalget påpeker er det sannsynlig å anta at en stor andel barn i barnevernsinstitusjoner har, eller er blitt påført psykiske vansker. Vi vil likevel hevde at det er sykdomsbildet og alvorlighetsgraden i dette som skal avgjøre prioritering uavhengig av hvor barnet bor. Det er imidlertid alvorlig at barn i barnevernsinstitusjoner i flere tilfeller ser ut til å ha fått senere og dårligere helsehjelp enn andre barn. Forslag 12: Ansvaret for tilbudet til barn med behov for spesialisert rusbehandling legges til spesialisthelsetjenesten Vi støtter at spesialisthelsetjenesten har ansvaret for rusbehandling for alle aldergrupper, og at også ungdom er en del av helseforetakets bestilling til sine avtaleparter. For de unge pasientene som bor hjemme vil samarbeidet om ungdommen være med hjemmet. Dersom pasienten er under barnevernets omsorg, er barnevernsinstitusjonen barnets hjem også under behandlingen. Det betyr at de to tiltakene, rusinstitusjon og barnevernsinstitusjon må samarbeide om behandling og tiltak før, under og etter oppholdene i rusinstitusjonen. Det vil også innebære at begge tiltak må ha kompetanse på både barnevern og rus, og at begge tiltak samtidig har avtale med det offentlige. Videre må det understrekes at selv om barnevernstiltaket har ansvaret for utviklingsstøtte og omsorg, må det i rusbehandlingen inngå mye omsorg. Omsorg er også behandling, men omsorg er ikke tilstrekkelig som behandling. Forslag 13: Utvidet adgang til tilbakehold i institusjon uten samtykke Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke etter hol § 10-2 bør skje i egne ungdomsenheter innen TSB (som tidligere NKS Kvamsgrindkollektivet), eventuelt enheter som tilbyr tjenester både innen TSB og barnevern slik at en kan sikre gode overganger mellom behandling og bolig med tett oppfølging. Blå Kors er eksempel på en ideell aktør som kan lage slike tiltak. Vi støtter forslaget om muligheten for å utvide med ytterligere 3-6 måneder for de som vurderes å ha behov for det. Tiltaket bør forbeholdes aldersgruppa 16-18 år. Forslag 14: Ny nasjonal faglig retningslinje for RoP forløp for barn og unge En nasjonal faglig retningslinje for RoP-forløp for barn og unge må legge vekt på hvilken instans som har ansvar for de ulike tiltakene underveis i forløpet. Det må også synliggjøres hvem som samarbeider om hva, og hvordan barnets rett til et hjem og god omsorg ivaretas. Også for disse pasientene kan det innebære at parallelle vedtak må opprettholdes dersom barnet er i barnevernets omsorg. Forslag 15: Økt kompetanse på rus i alle barnevernsinstitusjoner Vi støtter forslaget om økt kompetanse på rus i alle barnevernsinstitusjoner. Målet må være at ansatte ved barnevernsinstitusjoner har gjenkjenningskompetanse når det gjelder rus og rusadferd. Samspillet mellom behandlingsinstitusjon og barnevernsinstitusjon blir viktig i alle tilfeller. Det er viktig at helseteamet som skal knyttes til hver barnevernsinstitusjon har kompetanse innenfor rus, jf. tdligere kommentar. Videre er det avgjørende å jobbe med kultur og holdninger. Vår erfaring er at kjernen i dette handler om hvordan personalet greier vi å møte og romme disse barna/ungdommene. Det bør vurderes å gjennomgå studieplanen for de relevante studieretningene med tanke på kompetanse innenfor rus. Blå Kors har utviklet og prøver ut en modell, der vi leier inn kompetanse fra TSB, både for å støtte og utdanne personalet, og for å bidra i behandlingen av enkeltbarn. Som utvalget påpeker er det ikke gjort evalueringer av hvilke metoder som gir størst behandlingseffekt av barn og unge med ruslidelser. Ved å bruke behandlingsmetodikk som er anerkjent og evaluert innen TSB, håper vi å kunne bidra til gode resultater for de barna det gjelder. Vi foreslår at et slikt samarbeid kan ligge til grunn for utviklingen av et godt rusbehandlingstiltak for barn og unge innen TSB. Forslag 16: Mulighet for bruk av kommunale botiltak som omsorgstiltak Med ny barnevernslov ble dette en utfordring, særlig for barn som tidligere hadde hatt omsorgstiltak, men som nå skulle få et tilbud i kommunen etter helselovgivningen. Blå Kors har prøvd ut hvordan samarbeidet opp mot kommunen best kan ivareta barnets behov for ikke å flytte. Vi har løst det ved å si ifra oss godkjenningen som barnevernstiltak, og opprette ny avtale med kommunen for samme barn, i samme hus. Motsatt søker vi om godkjenning som barnevern dersom hjemmelen igjen endres fra helse til barnevern. Vi deler utvalgets grunntese om at barn ikke skal måtte flytte selv om hjemmelen for opphold endres. Forslag 17: Særregulering for bruk av kommunale botiltak som barnevernstiltak Vi støtter forslaget. Forslag 18: Krav til tilsyn ved kommunale botiltak Vi støtter forslaget og at dette vil føre til en kvalitetsforbedring i de kommunale botiltakene. Vi har i våre tiltak lagt samme krav til grunn som i barnevernsinstitusjonene og mener det er en selvfølge at også disse tiltakene er bygd opp med barnets behov i sentrum. Forslag 19: Økt statlig ansvar ved etablering og drift av kommunale botiltak Vi støtter forslaget og anmoder om at ideelle aktører også kan være en del av oppbyggingen av disse botiltakene. Forslag 20. Nytt inngangsvilkår for opphold i barnevernsinstitusjon uten samtykke Vi støtter endring i språkbruk. Forslag 21: Adgang til individuelle innskrenkninger Vi støtter forslaget. Forslag 22: Tydeliggjøring av handlingsrommet i utøvelse av omsorgsansvaret Vi støtter forslaget og mener tydeligere regler vil være en styrke i samspill og utviklingsstøtte. Forslag 23: Gjennomgang av statsforvalternes praksis Vi støtter forslaget. Forslag 24: Bedre beskyttelse mot risiko i digitale medier Vi støtter forslaget og ønsker kunnskapsbaserte retningslinjer. Forslag 25: Harmonisere begrepsbruk i barnevernsloven til menneskerettighetene Vi støtter forslaget. Forslag 26: Barneverns- og helsenemnda skal ta stilling til barnets individuelle behov Vi støtter forslaget. Forslag 27: Barneverns- og helsenemndas vedtak skal ivareta barnets forløp Vi støtter forslaget. Dette må sees i sammenheng med tydelige krav til hvordan en institusjon skal være utformet, og hvilken faglig kompetanse den skal inneha for å kunne møte de ulike behovene. Det forutsetter også at nemnda til enhver tid har kunnskap om hva hver enkelt institusjon kan tilby. Vi forventer også at ideelle aktører vurderes på lik linje med statlige aktører. Del III Et institusjonstilbud som tilpasser seg barnas behov og ressurser, Forslag 28-43 Vi støtter utvalget i at institusjonstilbudet skal være tilpasset det barnet trenger, samtidig må dette beskrives i tilstrekkelig generelle krav slik at det er mulig å bygge opp kompetanse over tid, og lage et robust tilbud. Forslag 28: Tydeliggjøre institusjonstilbudets formål i barnevernsloven Vi støtter forslaget og mener særlig vekten på sektoransvar må tydeliggjøres. Samtidig må barnets individuelle behov gjelde alle sektorer og hjelp fra andre tjenester, ikke bare institusjonstilbudet. Forslag 29: Ny innretning av institusjonstilbudet Vi ser at dette kan være en fornuftig endring der barnets behov kommer foran hjemmel. Vi imøteser felles utviklingsarbeid der også ideelle aktører er med i anbefalingene til driftsmodeller og utforming av bygningsmasse som ivaretar fleksibilitet og stabilitet. Samtidig er den bygningsmassen vi nå har et resultat av å imøtekomme Bufdirs krav. Vi forventer derfor overgangsordninger dersom det vil kreves store endringer. Forslag 30: Tilsyn med barnevernsinstitusjonene Vi støtter forslaget og legger særlig vekt på at tilsynet bygger på en felles forståelse av hva tiltaket skal være, og hvilke andre sektorer som skal ivareta andre tjenester. Forslag 31: Tydelig og likeverdig nasjonal faglig styring Vi støtter forslaget. Vi har over lang tid etterspurt at kommersielle og ideelle aktører skal få være en del av kompetansetiltak og fagstøtte. Vi mener dette gir økt kvalitet og mindre kontrollbehov. Det må også utredes hvordan en slik faglig styring skal omfatte alle instanser, som fengsel, skole, TSB, PHVBU og andre som har delansvar. Forslag 32: Felles faglige prinsipper for god omsorg og utviklingsstøtte Vi støtter forslaget. Disse prinsippene må også gjelde andre faginstanser som skal bidra til barnets utvikling, f.eks. psykisk helsevern og rusbehandling Forslag 33: Kommunalt ansvar for grunnskoleopplæring for barn på institusjon Vi støtter forslaget og forutsetter at det ikke medfører utfordringer for de barna som ikke blir boende i hjemkommunen . Blå Kors vil peke på at det kan være klokt å ha en obligatorisk koordinator i kommunene til å håndtere dette. Forslag 34: Plan for oppfølging av skolegang for barn som skal flytte til institusjon Blå Kors støtter forslaget. Vi anbefaler at også aktuelle private skoler er med i vurderingen. Blå Kors har seks videregående skoler med særskilt tilrettelagt opplæring for ungdom som har ulike funksjonsnedsettelser eller lærevansker. Gitt at barn og unge med erfaring fra barnevernstiltak har stor risiko for ikke å fullføre videregående opplæring og havne i utenforskap, blir det særlig viktig å finne gode, individuelt tilrettelagte tilbud. Forslag 35: Rett til kontinuitet i opplæringen for barn i akutt- og utredningsinstitusjon Vi støtter forslaget og anbefaler at et slikt tilbud er en del av oppdraget fra Bufdir, eller at institusjonen har en tilleggsavtale med lokal skolemyndighet om hvordan dette skal organiseres og finansieres. Ellers peker vi på tidligere kommentar om koordinatorordning i kommunen. Forslag 36: Fylkeskommunen gis ansvar for økt tilrettelegging for digital opplæring Vi støtter at fylkeskommunen gis ansvar for å øke tilretteleggingen for digital opplæring, det vil kunne komme alle elever som i deler av livet ikke kan følge undervisningen til gode. Erfaringen fra bl.a pandemien viser imidlertid at digitale hjelpemidler ikke kan erstatte en god pedagog. For barn og unge med traumer og eventuelt adferdsvansker kan en ikke forvente at barnet selv skal kunne ta ansvar for å følge undervisningen, eller at en lærer i et fjernt klasserom nødvendigvis skal kunne følge opp barnet. Digitale løsninger krever også at det på barnevernsinstitusjonen er personale til stede som kan følge opp og støtte eleven. Det innebærer økt personalkostnader for barnevernsinstitusjonen eller for ansvarlig skole. Forslag 37: Vurdere om finansieringsordning for ungdomsenhetene kan benyttes for barnevernsinstitusjoner Vi støtter forslaget og viser til vår kommentar til forslag 35. Forslag 38: Etablere praksisnære deltidsutdanninger Vi støtter forslaget. Forslag 39: Økte muligheter for personer uten formell kompetanse med relevant erfaring som er særlig godt egnet Vi støtter forslaget, som må sees i sammenheng med hvilken bemanning og kompetanse de ulike nye barnevernsinstitusjonene faktisk trenger. Det vises i flere sammenhenger til at barna som bor på barnevernsinstitusjon har stadig mer sammensatte og komplekse utfordringer. Utvalget foreslår at behandlingsoppgaver skal legges til helseinstanser, samtidig som barnevernsinstitusjonene skal ha økt kompetanse på rus, og være en del av vurderingen sammen med helseteamene og behandlende institusjoner. Dette krever også fagkunnskap i barnevernsinstitusjonene. Forslag 40: Samlet gjennomgang av krav og føringer for institusjonene Vi støtter forslaget og imøteser den muligheten for kvalitetsforbedring, effektivisering og kompetanseutnyttelse som ligger i en slik gjennomgang. Forslag 41: Støttehjem for barn på institusjon Barna trenger nettverk og sosialt miljø, dette gjelder alle barn uavhengig av hvilken type institusjon som er barnets hjem. Det er derfor naturlig at barnevernsinstitusjonen har ansvar for å etablere et nettverk av støttehjem i nærheten av institusjonen og at dette blir en del av oppdragsavtalen. Forslaget trenger også videre utredning i forhold til hvem som skal følge opp støttehjemmet og hvordan samspillet mellom støttehjemmet og institusjonen skal være. Forslag 42: Barn skal ha rett til å fullføre skoleåret på institusjon Blå Kors støtter forslaget, og mener dette også må gjelde dersom undervisningen har skjedd på institusjonen. Forslag 43: Mer systematisk kunnskapsutvikling Vi støtter forslaget og peker på at også praksis, metoder og resultater i de ideelle og kommersielle barnevernstiltakene må omfattes av dette FOU arbeidet. Del IV Rammebetingelser som gir barna ro, hjelp og trygghet, Forslag 44-50 Forslag 44: Barn skal ha rett til institusjonsopphold i egen region Blå Kors støtter forslaget, men vil samtidig peke på at alle de foreslåtte barnevernsinstitusjonene krever kompetent bemanning og derfor kan være krevende å bygge ut. Det er også stor forskjell på å få et tilbud i samme region for et barn på Østlandet og et barn i Nord Norge, vi mener dette betyr at det som et tillegg til “i egen region” angis en maksimalt akseptert reisevei. Forslag 45: Fastsettelse av kommunenes egenandel på institusjonstiltak Vi støtter forslaget og mener dette også kan utredes i sammenheng med å utvide hvilke tiltak Bufetat har og bør ha bistandsplikt på, for eksempel senter for foreldre og barn. Forslag 46: Lik finansieringsordning i hele landet Vi støtter forslaget, og mener samtidig at det bør være en gjensidighet i utvikling av en finansieringsordning, slik at ordningen i Oslo evalueres opp mot Bufdirs ordning, og at den nye ordningen ivaretar den mest tjenlige innretningen. Forslag 47: Bufdirs rolle som fagdirektorat tydeliggjøres Vi støtter forslaget. Forslag 48: Barne- og familieetaten bør innlemmes i Bufetat Som for forslag 47 mener vi at dersom særordningen avvikles, må gode ordninger fra både Oslo kommune og Bufdir videreføres. Det er ikke gitt uten videre utredning at tilbudene nå ikke er likeverdige og ikke utnytter ressursene godt. Forslag 49: Formål for og styring av spisskompetansemiljøene tydeliggjøres Vi støtter forslaget og understreker i tillegg at spisskompetansemiljøene må være tilgjengelig for alle institusjoner som trenger det, uavhengig av eierskap, avtalepart og regional plassering. Forslag 50: Etablering av ny nasjonal godkjenningsenhet Vi støtter tanken om enhetlig praksis for hva som godkjennes som barnevernsinstitusjon og hvilke krav som skal stilles til slike tilbud. Vi regner med at dette følges av tydelige og forutsigbare krav, slik at det er mulig å planlegge og investere på lang sikt i å bygge opp institusjoner, også for ideelle aktører. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
