Dato: 22.01.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskapn (SU), NTNU Høringen ble sendt til SUs enheter med kopi til Fakultet for medisin og helse. Vi mottok skriftlig innspill til høringen fra Institutt for sosialt arbeid, SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU finner at utredningen gir en god beskrivelse av at situasjonen i barnevernet er krevende og at det er et forbedringsbehov. Når det gjelder forslag til tiltak følger vi utvalget et stykke på vei. Et sentralt moment i utredningen er at en betydelig andel av de unge som bor i institusjoner har psykiske lidelser og trenger spesialisert behandling. Slik behandling bør ifølge utvalget gis av helsepersonell. Etter vår oppfatning er det grunn til å anta at en del av de unge som bor i barneverninstitusjoner trenger hjelp fra helsepersonell. Samtidig er det grunn til å advare om at diagnoser og sykdomsforklaringer kan fungere som selvoppfyllende prediksjoner. De siste årene har flere studier vist at en svært høy, og økende, andel unge tildeles psykiatriske diagnoser. Prevalenstallene gir grunn til ettertanke. En forklaring er at ungdomspopulasjonen stadig blir sykere. En alternativ forklaring er det i fagfeltet foregår en medikaliseringsprosess. Etter vår oppfatning burde utvalget belyst og drøftet dette spørsmålet grundigere. I en slik drøfting burde man knytte an til skismaet monisme versus dualisme og spørsmålet om hjelpetiltak for utsatte unge beskrives fullt i naturvitenskapelige teorier, eller om det også er behov for teorier som ikke er naturvitenskapelige. Etter vår oppfatning er den problemtilstand utvalget beskriver dels et resultat av at slike grunnlagsspørsmål ikke er viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Utvalget påpeker at utdanning er viktig for å bedre framtidsutsiktene til utsatte unge. Dette er vi enig i. Et stort antall forskere har påpekt at utdanningsstøtte har vært et forsømt innsatsområde innen barnevernet, og at det ligger et stort potensial i å gjøre forbedringer her. Vi vil berømme utvalget for å vie flere sider til dette temaet, men samtidig påpeke at flere tiltak kunne vært beskrevet. I NOU 2023 - 24 kommer utvalget med kritikk av UH-institusjonenes evne til å utdanne kandidater med tilstrekkelig miljøterapeutisk kompetanse for arbeid i barnevernsinstitusjon. Det fremstår som noe uklart hvilken forståelse av miljøterapi utvalget her legger til grunn. Vi vil henvise til de nasjonale retningslinjene for BSV-utdanningene og peke på at det riktignok er få læringsutbytter som spesifikt omhandler miljøterapi i retningslinjene, men læringsutbytter knyttet til miljøterapi bør sees i sammenheng med de andre læringsutbyttene i retningslinjene. Miljøterapeutisk kompetanse inngår som en del av grunnkompetansen til den som har tatt en bachelorutdanning. Barnevernspedagoger skal for eksempel kunne arbeide miljøterapeutisk i en rekke organisasjoner, f.eks. i skolen og i barnevernsinstitusjoner (spesialisert andrelinjetjeneste). Vi viser også til de nye masterutdanningene, Master i barnevern og Master i barnevernsarbeid og de nasjonale retningslinjene for disse som også er tenkt å kvalifisere for arbeid i barnevernsinstitusjon. Utvalget har ikke i tilstrekkelig grad trukket opp skille mellom utdanning (bachelor og master med kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) som også skal danne grunnlag for en kritisk tenkning rundt metoder og tilnærminger som benyttes i feltet, og kursing i spesifikke metoder og tilnærminger. Barnevernsinstitusjoner kan ha ulike kompetansebehov avhengig av formål og klientgruppe. Tjenestene selv bør kunne tilby kurs og opplæring for de tilsatte når de mener dette er formålstjeneslig. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
