Forslag Oslo kommune er enig i, uten kommentar:
BFE er enig i følgende forslag, uten behov for ytterligere tilbakemeldinger: 2, 3, 4, 5, 15, 21, 22, 23, 25, 27, 28, 30, 35, 36, 37, 38, 40, 47, 49, 50.
Innspill på rapportens forslag til lovendringer
Oslo kommune støtter i all hovedsak forslagene til lovendringer, og mener at disse er godt begrunnet. Vi er enige i at dersom helheten vedtas, så vil dette bidra til at oppfølgingen av barna på institusjon blir bedre.
Ny lov om kommunale botiltak med heldøgns omsorgstilbud
Det følger av merknader til x-3 (side 349 i NOUen) at dette som «den klare hovedregelen skal være et tiltak for barn som har fylt 15 år». Siden dette er en vesentlig begrensning i tilbudet, så mener vi at det er en fordel om dette fremgår direkte av lovteksten.
Videre, som forslag til § x-4, er det i lovtekstens første ledd foreslått tatt inn at botiltaket skal ha «forsvarlig bemanning» og «ha ansatte med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen ut fra tiltakets målgruppe og målsetting». I merknadene til bestemmelsen (side 349-350 i NOUen) står det at «Forsvarlig bemanning tilsier at minst halvparten av de ansatte bør ha relevant bachelorutdanning.»
Kompetansekravet bør slik vi vurderer det fremgå av selve lovteksten, på samme måte som i barnevernsloven § 10-16 annet ledd annet punktum (krav til bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjon): «Faglig personell som ansettes i en institusjon skal minst ha relevant bachelorutdanning.» Det er enklere for brukere av loven dersom den type krav fremgår direkte av lovteksten, og det gjør det også enklere for godkjenningsmyndigheten som skal behandle ev. dispensasjonssøknader, jf. forslaget til § x-4 annet ledd.
Videre, som forslag til § x-4, er det i lovtekstens første ledd foreslått tatt inn at botiltaket skal ha «forsvarlig bemanning» og «ha ansatte med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen ut fra tiltakets målgruppe og målsetting». I merknadene til bestemmelsen (side 349-350 i NOUen) står det at «Forsvarlig bemanning tilsier at minst halvparten av de ansatte bør ha relevant bachelorutdanning.»
Kompetansekravet bør slik vi vurderer det fremgå av selve lovteksten, på samme måte som i barnevernsloven § 10-16 annet ledd annet punktum (krav til bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjon): «Faglig personell som ansettes i en institusjon skal minst ha relevant bachelorutdanning.» Det er enklere for brukere av loven dersom den type krav fremgår direkte av lovteksten, og det gjør det også enklere for godkjenningsmyndigheten som skal behandle ev. dispensasjonssøknader, jf. forslaget til § x-4 annet ledd.
Forslag til endringer i barnevernsloven § 6-2
Det foreslås i § 6-2 tredje ledd at barneverns- og helsenemnda også skal ha en rolle i periodisk kontroll av om både behovet for opphold uten samtykke og behovet for innskrenkninger fungerer i henhold til formålet, noe vi støtter.
Utvalget forslår å beholde 2. setning i gjeldende § 6-2 tredje ledd, og foreslår en ny 3. setning om at barneverntjenesten må fremme sak for nemnda dersom vedtaket ønskes opprettholdt.
Sammenhengen mellom 2. og 3. setning kan med fordel tydeliggjøres i lovteksten slik at den er lettere å forstå for lesere som ikke har lest forarbeidene, herunder tydeliggjøre fra hvilket tidspunkt nemndas vedtak må treffes innen seks måneder fra. Det relevante tidspunktet er slik vi forstår det når barnet kom på institusjonen, jf. tredje ledd 2. punktum.
Etter den nye innretningen som foreslås i NOU 2023:24 vil en institusjon kunne bestå av både a) akutt, b) omsorg og utviklingsstøtte og c) omsorg og utviklingsstøtte +. I tilfeller hvor barnet har vært på samme institusjon fra det ble plassert på akuttinstitusjon, vil det kunne gå kort tid fra beslutningen om plassering etter § 6-2 til det må gjøres en ny vurdering av nemnda. (Vi forutsetter da at § 6-2 tredje ledd 2. og 3. punktum skal forstås dithen at 6. måneders fristen for overprøving av nemnda skal regnes fra da oppholdet startet, dvs. akuttplasseringen for institusjoner som både har avdelinger for akutt og omsorg og utviklingsstøtte +.) Vi ber departementet vurdere om det er hensiktsmessig. Det kan trolig være mer hensiktsmessig at dette vurderes innen seks måneder fra vedtaket om plassering iht. § 6-2 ble truffet, og ikke tidspunktet hvor ungdommen ble akuttplassert.
Etter vår erfaring er opphold iht. dagens § 6-2 annet ledd (inntil fire uker for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling) for alle praktiske formål ikke mulig å få til for ungdommer som er plassert akutt som følge av § 6-2 tredje ledd siste punktum (som foreslås videreført) siden plasseringstiden etter akuttvedtak etter § 4-4 skal inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter § 6-2 første og annet ledd. Dette fordi det ikke er praktisk mulig å få gjennomført en nemndsbehandling før fireukers perioden er ute. Utvalget skriver i kap. 17.6.1 at for mange vil det være mest hensiktsmessig at kartlegging skjer mens barnet bor i en avdeling for akutt og utredning.
Vi ber departementet tydeliggjøre hvilken rolle nemnda skal ha i å beslutte utredning på akutt og utredningsinstitusjon, jf. § 6-2 annet ledd, herunder vurdere om det fortsatt er hensiktsmessig at plasseringstiden etter akuttvedtak etter § 4-4 skal inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter § 6-2 annet ledd.
Utvalget forslår å beholde 2. setning i gjeldende § 6-2 tredje ledd, og foreslår en ny 3. setning om at barneverntjenesten må fremme sak for nemnda dersom vedtaket ønskes opprettholdt.
Sammenhengen mellom 2. og 3. setning kan med fordel tydeliggjøres i lovteksten slik at den er lettere å forstå for lesere som ikke har lest forarbeidene, herunder tydeliggjøre fra hvilket tidspunkt nemndas vedtak må treffes innen seks måneder fra. Det relevante tidspunktet er slik vi forstår det når barnet kom på institusjonen, jf. tredje ledd 2. punktum.
Etter den nye innretningen som foreslås i NOU 2023:24 vil en institusjon kunne bestå av både a) akutt, b) omsorg og utviklingsstøtte og c) omsorg og utviklingsstøtte +. I tilfeller hvor barnet har vært på samme institusjon fra det ble plassert på akuttinstitusjon, vil det kunne gå kort tid fra beslutningen om plassering etter § 6-2 til det må gjøres en ny vurdering av nemnda. (Vi forutsetter da at § 6-2 tredje ledd 2. og 3. punktum skal forstås dithen at 6. måneders fristen for overprøving av nemnda skal regnes fra da oppholdet startet, dvs. akuttplasseringen for institusjoner som både har avdelinger for akutt og omsorg og utviklingsstøtte +.) Vi ber departementet vurdere om det er hensiktsmessig. Det kan trolig være mer hensiktsmessig at dette vurderes innen seks måneder fra vedtaket om plassering iht. § 6-2 ble truffet, og ikke tidspunktet hvor ungdommen ble akuttplassert.
Etter vår erfaring er opphold iht. dagens § 6-2 annet ledd (inntil fire uker for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling) for alle praktiske formål ikke mulig å få til for ungdommer som er plassert akutt som følge av § 6-2 tredje ledd siste punktum (som foreslås videreført) siden plasseringstiden etter akuttvedtak etter § 4-4 skal inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter § 6-2 første og annet ledd. Dette fordi det ikke er praktisk mulig å få gjennomført en nemndsbehandling før fireukers perioden er ute. Utvalget skriver i kap. 17.6.1 at for mange vil det være mest hensiktsmessig at kartlegging skjer mens barnet bor i en avdeling for akutt og utredning.
Vi ber departementet tydeliggjøre hvilken rolle nemnda skal ha i å beslutte utredning på akutt og utredningsinstitusjon, jf. § 6-2 annet ledd, herunder vurdere om det fortsatt er hensiktsmessig at plasseringstiden etter akuttvedtak etter § 4-4 skal inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter § 6-2 annet ledd.