Høringssvar fra Oslo kommune - forslag til endringer i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem
Jeg viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev av 24.10.2023, der forslag til endringer i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem sendes på høring.
Høringsnotatet inneholder forslag om at oppdragstakere i beredskapshjem eller spesialiserte fosterhjem med avtale med Oslo kommune omfattes av lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem.
Høringsfristen er satt til 21.01.2024.
Oslo kommune ved Byråd for sosiale tjenester avgir følgende høringsuttalelse:
Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til endringer i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem støttes av Oslo kommune.
Departementet foreslår at ordet «statlig» blir tatt vekk i tittelen på loven slik at oppdragstakere i beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem med avtale med Oslo kommune også blir omfattet av loven.
Videre blir ordet «oppdragstaker» endret til «oppdragstakere» og «spesialisert» til «spesialiserte» slik at tittelen har en flertallsform.
Departementet foreslår at det blir presisert i § 1 første ledd at oppdragstakere i beredskapshjem eller spesialiserte fosterhjem med avtale med Oslo kommune er omfattet av loven.
Disse endringene vil bidra til å sikre at oppdragstakere i beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem i Oslo kommune får pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse på lik linje med oppdragstakere i staten.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Et sentralt prinsipp i den statlige styringen av kommunesektoren er at alle nye oppgaver eller regelendringer som gir kommunesektoren økte kostnader fullt ut skal kompenseres. Under omtalen av økonomiske og administrative konsekvenser i høringsnotatet står det at det er Oslo kommune som må betale pensjonspremien til Statens pensjonskasse, men det står ingenting om hvorvidt staten vil dekke kommunens kostnader ved denne lovendringen.
I 2010 styrket regjeringen nasjonalbudsjettet med 90 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til etablering av nye standardkontrakter for statlige beredskapshjem. Dette er omtalt i Prop. 1 S (2010-2011) for Barne- og likestillingsdepartementet.
Oslo kommune har som eneste kommune ansvar for spesialistbarnevernet i egen kommune. Tjenesten er finansiert ved en særskilt tildeling i Tabell C i inntektssystemet for fylkeskommunene. Oslo kommune har erfaring med at barnevernet i Oslo blir glemt når spesialistbarnevernet styrkes, og vi håper at dette ikke skjer i dette tilfellet. Oslo kommune forutsetter at Oslo kommune på samme måte som det statlige barnevernet blir kompensert for merkostnadene ved lovendringen.
Oslo kommune har beregnet merkostnadene ved lovendringen til å utgjøre om lag 4,4 mill. kroner årlig. Oslo kommune ber om at kommunens kostnadsside belyses i saken til Stortinget og at det inkluderes en formulering om at kommunens merkostnader skal kompenseres ved at tilskuddet over kapittel 572 post 60 Innbyggertilskuddet Tabell C økes med et beløp som samsvarer med kommunens merkostnader.
Jeg viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev av 24.10.2023, der forslag til endringer i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem sendes på høring.
Høringsnotatet inneholder forslag om at oppdragstakere i beredskapshjem eller spesialiserte fosterhjem med avtale med Oslo kommune omfattes av lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem.
Høringsfristen er satt til 21.01.2024.
Oslo kommune ved Byråd for sosiale tjenester avgir følgende høringsuttalelse:
Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til endringer i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem støttes av Oslo kommune.
Departementet foreslår at ordet «statlig» blir tatt vekk i tittelen på loven slik at oppdragstakere i beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem med avtale med Oslo kommune også blir omfattet av loven.
Videre blir ordet «oppdragstaker» endret til «oppdragstakere» og «spesialisert» til «spesialiserte» slik at tittelen har en flertallsform.
Departementet foreslår at det blir presisert i § 1 første ledd at oppdragstakere i beredskapshjem eller spesialiserte fosterhjem med avtale med Oslo kommune er omfattet av loven.
Disse endringene vil bidra til å sikre at oppdragstakere i beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem i Oslo kommune får pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse på lik linje med oppdragstakere i staten.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Et sentralt prinsipp i den statlige styringen av kommunesektoren er at alle nye oppgaver eller regelendringer som gir kommunesektoren økte kostnader fullt ut skal kompenseres. Under omtalen av økonomiske og administrative konsekvenser i høringsnotatet står det at det er Oslo kommune som må betale pensjonspremien til Statens pensjonskasse, men det står ingenting om hvorvidt staten vil dekke kommunens kostnader ved denne lovendringen.
I 2010 styrket regjeringen nasjonalbudsjettet med 90 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til etablering av nye standardkontrakter for statlige beredskapshjem. Dette er omtalt i Prop. 1 S (2010-2011) for Barne- og likestillingsdepartementet.
Oslo kommune har som eneste kommune ansvar for spesialistbarnevernet i egen kommune. Tjenesten er finansiert ved en særskilt tildeling i Tabell C i inntektssystemet for fylkeskommunene. Oslo kommune har erfaring med at barnevernet i Oslo blir glemt når spesialistbarnevernet styrkes, og vi håper at dette ikke skjer i dette tilfellet. Oslo kommune forutsetter at Oslo kommune på samme måte som det statlige barnevernet blir kompensert for merkostnadene ved lovendringen.
Oslo kommune har beregnet merkostnadene ved lovendringen til å utgjøre om lag 4,4 mill. kroner årlig. Oslo kommune ber om at kommunens kostnadsside belyses i saken til Stortinget og at det inkluderes en formulering om at kommunens merkostnader skal kompenseres ved at tilskuddet over kapittel 572 post 60 Innbyggertilskuddet Tabell C økes med et beløp som samsvarer med kommunens merkostnader.