Bakgrunnen for departementets forslag
Ifølge departementet er det skjedd en utvikling siden bestemmelsen om overtredelsesgebyr ble innført i 2013, som tilsier at den øvre grensen bør heves betraktelig. Behovet for økt ramme begrunnes for det første med hensynet til at maksgrensen for overtredelsesgebyr må ligge på et nivå som gjør at det ikke lønner seg å bryte regelverket. Videre viser departementet til at overtredelsesgebyr som virkemiddel i forvaltningen generelt har blitt mer utbredt. Utviklingen må også sees i lys av en generell økning i gebyrstørrelser på tvers av ulike norske lover. De alvorlige konsekvensene av å bryte arbeidsmiljøregelverket tilsier dessuten en høy maksimumsgrense.
Sjømatbedriftenes innspill til høringsforslaget
På vegne av sjømatnæringen gir Sjømatbedriftene følgende høringsinnspill:
Sjømatbedriftene ser at alvorlige brudd på arbeidsmiljøregelverket kan inngå i grov arbeidslivskriminalitet. Sjømatbedriftene ønsker å arbeide aktivt med å bidra i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Sjømatbedriftene mener at denne kampen må utøves gjennom andre langt mer målrettede og effektive tiltak enn hva dette forslaget legger opp til. I tråd med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, mener vi at et viktig tiltak i denne sammenheng er videreføring og styrking av trepartssamarbeidet med mål om å fremme et seriøst og organisert arbeidsliv. Andre viktige tiltak er informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere, samt videreutvikling av det tverretatlige samarbeidet for å oppnå en effektiv kontroll med virksomhetene.
Sjømatnæringen opplever at arbeidsmiljøloven på flere områder ikke tar innover seg den praktiske hverdagen ute i virksomhetene, og at loven ikke er tilpasset næringslivets behov i tilstrekkelig grad. Næringens behov for økt arbeidskraft i høysesong krever en større fleksibilitet og mulighet for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven i mye større grad enn de muligheter som finnes i dag. I lys av dette fremstår den foreslåtte maksgrensen som svært krevende.
Videre har gebyrsatser generelt sett økt betraktelig de siste årene, og en ytterligere gebyrøkning på dette nivået kan derfor ikke støttes.
Sjømatbedriftene mener dessuten at økningen av maksgrensen for overtredelsesgebyret fra 15 G til 50 G innebærer både en urealistisk og uforholdsmessig høy økning. Det vises til at overtredelsesgebyrene som Arbeidstilsynet hittil har gitt i saker med de mest alvorlige bruddene, ligger et sted mellom 2,5 G og 5 G. Dette tyder på at dagens øvre ramme på 15 G allerede gir Arbeidstilsynet tilstrekkelig handlingsrom for å avpasse størrelsen på gebyret etter overtredelsens art og omfang. Sjømatbedriftene mener derfor at man heller må ta sikte på å utnytte det handlingsrommet som ligger der i dag framfor å øke maksgrensen.
Sjømatbedriftene støtter ikke forslaget om å øke maksgrensen for overtredelsesgebyret til 50 G, og mener at eksisterende øvre ramme på 15 G må opprettholdes.
Sjømatbedriftene ser at alvorlige brudd på arbeidsmiljøregelverket kan inngå i grov arbeidslivskriminalitet. Sjømatbedriftene ønsker å arbeide aktivt med å bidra i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Sjømatbedriftene mener at denne kampen må utøves gjennom andre langt mer målrettede og effektive tiltak enn hva dette forslaget legger opp til. I tråd med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, mener vi at et viktig tiltak i denne sammenheng er videreføring og styrking av trepartssamarbeidet med mål om å fremme et seriøst og organisert arbeidsliv. Andre viktige tiltak er informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere, samt videreutvikling av det tverretatlige samarbeidet for å oppnå en effektiv kontroll med virksomhetene.
Sjømatnæringen opplever at arbeidsmiljøloven på flere områder ikke tar innover seg den praktiske hverdagen ute i virksomhetene, og at loven ikke er tilpasset næringslivets behov i tilstrekkelig grad. Næringens behov for økt arbeidskraft i høysesong krever en større fleksibilitet og mulighet for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven i mye større grad enn de muligheter som finnes i dag. I lys av dette fremstår den foreslåtte maksgrensen som svært krevende.
Videre har gebyrsatser generelt sett økt betraktelig de siste årene, og en ytterligere gebyrøkning på dette nivået kan derfor ikke støttes.
Sjømatbedriftene mener dessuten at økningen av maksgrensen for overtredelsesgebyret fra 15 G til 50 G innebærer både en urealistisk og uforholdsmessig høy økning. Det vises til at overtredelsesgebyrene som Arbeidstilsynet hittil har gitt i saker med de mest alvorlige bruddene, ligger et sted mellom 2,5 G og 5 G. Dette tyder på at dagens øvre ramme på 15 G allerede gir Arbeidstilsynet tilstrekkelig handlingsrom for å avpasse størrelsen på gebyret etter overtredelsens art og omfang. Sjømatbedriftene mener derfor at man heller må ta sikte på å utnytte det handlingsrommet som ligger der i dag framfor å øke maksgrensen.
Sjømatbedriftene støtter ikke forslaget om å øke maksgrensen for overtredelsesgebyret til 50 G, og mener at eksisterende øvre ramme på 15 G må opprettholdes.