Fortidsminneforeningen

En revisjon av energimerkeforskriften har ikke bare direkte konsekvens for erkjente kulturminner, men også fremtidens kulturminner. I Fortidsminneforeningen ser vi med bekymring på hva konsekvensen av energimerkingen har – og vil ha – for eldre bygg. Bygninger oppført før ca 1950 har en annen bygningsfysikk enn nybygg, og er mer sårbare for større energitiltak. Et felles energimerkingssystem og med tilhørende tiltaksplaner utført uten kunnskap eldre bygningsfysikk vil potensielt kunne fysisk skade stående bygninger, svekke enkeltbygningers verneverdi og egenart, samt forhindre mulighet for fremtidig reparasjon.

Undersøkelser i bl.a. Norge og i Østerrike viser at energimerkingen i lite grad viser reelt energiforbruk i eldre hus. Vi er derfor av den oppfatningen at merkeordningen i liten grad fungerer for disse husene. En vil oppnå bedre resultater for klima og miljø om det settes inn andre tiltak for denne bygningsgruppen, målrettet og med hensyn til bygningsfysikken og skadepotensialet.

Vi stiller også spørsmål ved den reelle nytteverdien ved energimerkeordningen slik den er lagt opp i dag, for hus bygget før 1950. Disse husene er sirkulære, laget for å kunne vedlikeholdes og repareres. Med de tunge tiltakene som vil kreves for å løfte de opp i høyeste klassene vil de opphøre å være sirkulære, og i stedet bli avhengige av jevne utskiftinger av materialer. Altså gå fra sirkulærøkonomi til en bruk- og kast økonomi.

Det er etter det vi kan se ikke gjort endringer i forskriftens §9. Fortidsminneforeningen mener at unntaket bør utvides til å gjelde bygninger som har erkjent verneverdi gjennom kommunale kulturminneplaner, lokal listeføring, SEFRAK-registrering etc. Dette vil gi forutsigbarhet for forvaltningen og for huseiere. Det bør imidlertid ligge til grunn andre insentiver for også å energieffektivisere slike bygninger.

Fortidsminneforeningen ber om at det stilles krav til kunnskap om eldre bygninger og bygningsfysikk for bygninger oppført før 1950.

Fortidsminneforeningen stiller spørsmål ved nytteverdien til et synlig sammendrag av energiattest i offentlige bygninger.

Vi forstår imidlertid endringen slik at unntak også gjelder her – særlig for fredete bygninger hvor en synlig hengt energiattest vil kunne kreve dispensasjon fra fredningsbestemmelser.

Fortidsminneforeningen er usikre hva som ligger i setningen «Så langt det er mulig skal energivurderingen benytte målte verdier». Vi ser imidlertid en mulighet for en reell vurdering vil kunne være positivt for f.eks. å kunne kartlegge isoleringsevnen til eldre materialer.

Det er for øvrig positivt at departementet erkjenner utfordringer med fukt og inneklima, ref. side 4 i notatet.