Innledende bemerkninger
Norsk takst mener energimerking og energivurdering av bygninger, er viktige verktøy og virkemidler for å realisere både nasjonale og internasjonale mål om økt energieffektivisering av bygninger. Det er i den sammenheng viktig at energimerket setter forbrukerne og byggeierne i stand til å ta opplyste valg om bygningstiltak og energiløsninger som er i tråd med egne behov og preferanser tilknyttet energibruk, energikostnader og miljøpåvirkning. Det vil også være helt i tråd med formålspraragrafen i energimerkeforskriften. Vi mener vårt utgangspunkt er helt i tråd med forskriftens formålsparagraf, første ledd:
Skal energiattesten oppfylle ordningens formål, må den ha et innhold som synliggjør viktige energi- og miljøegenskaper som oppleves som relevant for verdsettelsen av bygningen og for tilbud og etterspørsel i markedet for energivurderinger, energitjenester, energieffektivisering, og egenproduksjon av energi. Energiattesten og energimerket må ha et innhold som gir en enkel, forståelig og objektiv fremstilling av byggets energibruk, egenproduksjon av energi og mulighetene for å redusere energibruken.
I høringsnotatet skriver departementet at det på et senere tidspunkt vil gjennomføres en egen høring av forskriftsendringer med ny beregningsmetode for fastsettelse av energiattestens energikarakter som ivaretar hensynet til effektiv bruk av energi og premierer oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet.
Norsk takst vil i den forbindelse også nevne at det er viktig at energimerkegjennomgangen i Norge blir samkjørt med de europeiske initiativene som kommer gjennom det nye bygningsenergidirektivet som nå er ferdigforhandlet. Norge har forpliktet seg til å nå de samme bærekraftmålene som EU-landene, med milepæler frem mot 2050 (nullutslipp), og regelverket bør nå tilpasses samme energimerking som EU i stedet for å avvente implementering i samme sakt tempo. Slik det er nå er Norge langt bak de initiativene som kommer fra EU.
Konkrete tilbakemeldinger til forslagene:
Skal energiattesten oppfylle ordningens formål, må den ha et innhold som synliggjør viktige energi- og miljøegenskaper som oppleves som relevant for verdsettelsen av bygningen og for tilbud og etterspørsel i markedet for energivurderinger, energitjenester, energieffektivisering, og egenproduksjon av energi. Energiattesten og energimerket må ha et innhold som gir en enkel, forståelig og objektiv fremstilling av byggets energibruk, egenproduksjon av energi og mulighetene for å redusere energibruken.
I høringsnotatet skriver departementet at det på et senere tidspunkt vil gjennomføres en egen høring av forskriftsendringer med ny beregningsmetode for fastsettelse av energiattestens energikarakter som ivaretar hensynet til effektiv bruk av energi og premierer oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet.
Norsk takst vil i den forbindelse også nevne at det er viktig at energimerkegjennomgangen i Norge blir samkjørt med de europeiske initiativene som kommer gjennom det nye bygningsenergidirektivet som nå er ferdigforhandlet. Norge har forpliktet seg til å nå de samme bærekraftmålene som EU-landene, med milepæler frem mot 2050 (nullutslipp), og regelverket bør nå tilpasses samme energimerking som EU i stedet for å avvente implementering i samme sakt tempo. Slik det er nå er Norge langt bak de initiativene som kommer fra EU.
Konkrete tilbakemeldinger til forslagene:
Kompetansekrav
Departementet har ikke foreslått endringer i kravene til kompetanse. Dette er Norsk takst uenige i.
Norsk takst mener dagens kompetansekrav for energimerking av yrkesbygg er for strenge. Gitt det økte fokuset og kravet til energiattest på alle bygg, frykter vi det kan oppstå en mangel på kvalifiserte eksperter dersom ikke kravene settes på et mer hensiktsmessig nivå.
Norsk takst mener at personer med teknisk fagskoleutdanning eller byggteknisk mesterbrev med ytterligere spesialisering innen energirådgivning, har relevant og tilstrekkelig kompetanse for å være ansvarlig for energimerking av yrkesbygg. Vi mener derfor at utdanningsnivået for energimerking av yrkesbygg bør endres i tråd med dette. Et alternativ kan også ØHvære å åpne for realkompetansevurdering som kan sidestilles med de formelle kravene, der man kan vurdere både formell utdanning og yrkeserfaring.
Norsk takst er for øvrig enige i Departementets tydeliggjøring av at det er tilstrekkelig at den ansvarlige virksomheten for energimerkingen oppfyller kompetansekravene og at personell som oppfyller kvalifikasjonskravene benyttes for vurderingene som gjøres.
Nye bygninger og bolighus
Norsk takst har videre forståelse for at forbrukeres adgangen til selvdeklarering av bolighus står sterkt i Norge. Det må imidlertid stilles krav om at det fremkommer tydelig av energimerket om det er en forbruker eller profesjonell som har utarbeidet det, da det vil kunne ha betydning for presisjonsnivået og tilliten til energimerket.
Samtidig bør det også stilles krav til kompetanse for de profesjonelle som skal kunne energimerke bolighus. Her er det kun ENOVA som har en ordning over godkjente energirådgivere og terskelen for å stå oppført på denne listen er for lav, samtidig som det ikke stilles krav til uavhengighet. Kravet til uavhengighet er viktig for at energimerkingen skal ha tillitt og være riktig. Rådene som gis skal være uavhengig av den profesjonelles interesse i å selge produkter eller tjenester. Krav for øvrige nye bygninger følger i hovedsak tiltaksklassene i Byggesaksforskriften (SAK) med noen skjerpinger på enkelte punkter.
Norsk takst mener at kompetansekravet for boliger i laveste tiltaksklasse bør være minimum byggmester, og gjerne med ytterligere spesialisering/kurs innen energimerking/-rådgivning. Energiattesten skal blant annet inneholde forslag til tiltak for å redusere boligens oppvarmingsbehov. For å gi forbruker kvalifiserte gode forslag, krever dette kunnskap om energiberegning, fuktmekanikk, lovverk, bygningsfysikk, bevaring, ombruk, tekniske løsninger, kost/nytte effekt og fuktrelaterte skader. Å se utskiftninger og energibesparelser i sammenheng med ulike typer bygg, materialer og byggeskikk krever innsikt, erfaring og kompetanse, og det samme gjelder når det kommer til å gi gode råd om prioritering av tiltak og at kun utskiftning også gir et klimaavtrykk.
Derfor bør også kompetansekravet knyttes mot tiltaksklassene for ansvarlig søker på dette nivået (tiltaksklasse 1) som for de øvrige bygningstypene og kravene i SAK.
Norsk takst mener dagens kompetansekrav for energimerking av yrkesbygg er for strenge. Gitt det økte fokuset og kravet til energiattest på alle bygg, frykter vi det kan oppstå en mangel på kvalifiserte eksperter dersom ikke kravene settes på et mer hensiktsmessig nivå.
Norsk takst mener at personer med teknisk fagskoleutdanning eller byggteknisk mesterbrev med ytterligere spesialisering innen energirådgivning, har relevant og tilstrekkelig kompetanse for å være ansvarlig for energimerking av yrkesbygg. Vi mener derfor at utdanningsnivået for energimerking av yrkesbygg bør endres i tråd med dette. Et alternativ kan også ØHvære å åpne for realkompetansevurdering som kan sidestilles med de formelle kravene, der man kan vurdere både formell utdanning og yrkeserfaring.
Norsk takst er for øvrig enige i Departementets tydeliggjøring av at det er tilstrekkelig at den ansvarlige virksomheten for energimerkingen oppfyller kompetansekravene og at personell som oppfyller kvalifikasjonskravene benyttes for vurderingene som gjøres.
Nye bygninger og bolighus
Norsk takst har videre forståelse for at forbrukeres adgangen til selvdeklarering av bolighus står sterkt i Norge. Det må imidlertid stilles krav om at det fremkommer tydelig av energimerket om det er en forbruker eller profesjonell som har utarbeidet det, da det vil kunne ha betydning for presisjonsnivået og tilliten til energimerket.
Samtidig bør det også stilles krav til kompetanse for de profesjonelle som skal kunne energimerke bolighus. Her er det kun ENOVA som har en ordning over godkjente energirådgivere og terskelen for å stå oppført på denne listen er for lav, samtidig som det ikke stilles krav til uavhengighet. Kravet til uavhengighet er viktig for at energimerkingen skal ha tillitt og være riktig. Rådene som gis skal være uavhengig av den profesjonelles interesse i å selge produkter eller tjenester. Krav for øvrige nye bygninger følger i hovedsak tiltaksklassene i Byggesaksforskriften (SAK) med noen skjerpinger på enkelte punkter.
Norsk takst mener at kompetansekravet for boliger i laveste tiltaksklasse bør være minimum byggmester, og gjerne med ytterligere spesialisering/kurs innen energimerking/-rådgivning. Energiattesten skal blant annet inneholde forslag til tiltak for å redusere boligens oppvarmingsbehov. For å gi forbruker kvalifiserte gode forslag, krever dette kunnskap om energiberegning, fuktmekanikk, lovverk, bygningsfysikk, bevaring, ombruk, tekniske løsninger, kost/nytte effekt og fuktrelaterte skader. Å se utskiftninger og energibesparelser i sammenheng med ulike typer bygg, materialer og byggeskikk krever innsikt, erfaring og kompetanse, og det samme gjelder når det kommer til å gi gode råd om prioritering av tiltak og at kun utskiftning også gir et klimaavtrykk.
Derfor bør også kompetansekravet knyttes mot tiltaksklassene for ansvarlig søker på dette nivået (tiltaksklasse 1) som for de øvrige bygningstypene og kravene i SAK.
Felles merking av boliger i bygning med flere boenheter
Departementet ber særskilt om merknader til spørsmålet om bruk av individuell energimerking der det foreligger fellesmerke.
Norsk takst er positive til departementets forslag om å åpne for at felles energiattest for boligblokker skal være gyldig som energiattest for de enkelte leilighetene i bygget. Energibehovet i enkeltleiligheter påvirkes av bygningens samlede klimaskjerm, og ofte har leilighetene felles oppvarmingsløsninger. Energitiltak som vurderes ved oppføring eller energioppgradering av flerboligbygg vil ofte påvirke mer enn en enkelt leilighet, og det er sjelden beslutninger om å investere i energitiltak fattes av enkeltbeboere.
Norsk takst mener likevel at det fortsatt bør være mulig med energimerking av individuelle boenheter, særlig dersom det ikke foreligger en energiattest for hele bygningen. På den måten unngår vi at eiere av individuelle boenheter påføres uforholdsmessige høye kostnader ved salg/utleie.
For tilfellet at det foreligger to energiattester, en felles for hele bygget og en for den individuelle leiligheten, bør det av hensyn til forbruker kreves at begge attestene opplyses om ved omsetning. Ellers vil det virke forvirrende og gi en feil oppfatning av byggets faktiske energitilstand og potensielle kostnader for oppgradering av bygget for å oppnå fremtidige offentlige krav. Dessuten vil det være individuelle forskjeller for de ulike leilighetene sette hen til størrelse, hvor mange yttervegger leiligheten har eller energitiltak som er iverksatt slik som isolering mot loft mv.
Norsk takst er positive til departementets forslag om å åpne for at felles energiattest for boligblokker skal være gyldig som energiattest for de enkelte leilighetene i bygget. Energibehovet i enkeltleiligheter påvirkes av bygningens samlede klimaskjerm, og ofte har leilighetene felles oppvarmingsløsninger. Energitiltak som vurderes ved oppføring eller energioppgradering av flerboligbygg vil ofte påvirke mer enn en enkelt leilighet, og det er sjelden beslutninger om å investere i energitiltak fattes av enkeltbeboere.
Norsk takst mener likevel at det fortsatt bør være mulig med energimerking av individuelle boenheter, særlig dersom det ikke foreligger en energiattest for hele bygningen. På den måten unngår vi at eiere av individuelle boenheter påføres uforholdsmessige høye kostnader ved salg/utleie.
For tilfellet at det foreligger to energiattester, en felles for hele bygget og en for den individuelle leiligheten, bør det av hensyn til forbruker kreves at begge attestene opplyses om ved omsetning. Ellers vil det virke forvirrende og gi en feil oppfatning av byggets faktiske energitilstand og potensielle kostnader for oppgradering av bygget for å oppnå fremtidige offentlige krav. Dessuten vil det være individuelle forskjeller for de ulike leilighetene sette hen til størrelse, hvor mange yttervegger leiligheten har eller energitiltak som er iverksatt slik som isolering mot loft mv.