Energibruk i flerboligbygg
Boliger/leiligheter i borettslag og sameier består av enkelthusholdninger organisert som et selskap. Hver enkelt boligeier har ansvar for sin leilighet, mens selskapet har ansvar for bygningskropp og fellesarealer. Energibruk, intern infrastruktur for energiforsyning, organisering og energikostnader kan være svært ulik:
Begge disse typetilfellene kan i tillegg kombineres med lokal energiproduksjon (varmesentral med fyring, bergvarme eller andre varmepumper, solenergi).
Forbruket av energi kan fordeles på ulike måter på den enkelte bolig/leilighet og på fellesarealer. Dette avhenger av fellesfunksjonene (oppvarmede fellesarealer, vaskeri, ladeanlegg for elbiler mv). Fordelingen av energi og kostnader kan skje via felleskostnader etter fordelingsnøkler (boligstørrelser), eller direkte etter forbruk over individuelle målere (strøm, fjernvarme og lading av elbiler), og i kombinasjon av disse. Fra 1. oktober 2023 kan egenprodusert solkraft deles internt mellom boliger i flerboligbygg og avregnes over nettselskapets fakturering (kjøpt strøm). Et energimerke for hele boligbygg må kunne dekke behovene til alle varianter av energibruk, egenproduksjon og kostnader som nevnt.
NBBL har ønsket energimerking av hele boligbygg (boligblokker/flerbolighus). Dette er på bakgrunn av at hver enkelt boligeier har begrensede muligheter til å gjennomføre fysiske tiltak for å redusere egen energibruk. Hovedregelen er at alle større energitiltak må gjøres i fellesskap, og skjer på bygningskropp, fellesareal og felles eid energisystem. Dette besluttes av styret eller Årsmøtet/Generalforsamling.
Samtidig erkjenner NBBL at nytteverdien av energimerke som informasjonsgrunnlag til markedet for kjøp og salg av boliger er stor dersom hver enkelt boligeier får mer konkret informasjon om sin bolig, og ikke bare byggets egenskaper. Boligblokker i sin helhet omsettes ikke, og informasjonen om byggets egenskaper vil ha størst verdi for boligfellesskapet (styret og Årsmøtet/Generalforsamling), blant annet for å gjennomføre tiltak på bygget. NBBL mener derfor det bør være tillatt med individuell energimerking selv om det foreligger felles energimerke.
Begge disse typetilfellene kan i tillegg kombineres med lokal energiproduksjon (varmesentral med fyring, bergvarme eller andre varmepumper, solenergi).
Forbruket av energi kan fordeles på ulike måter på den enkelte bolig/leilighet og på fellesarealer. Dette avhenger av fellesfunksjonene (oppvarmede fellesarealer, vaskeri, ladeanlegg for elbiler mv). Fordelingen av energi og kostnader kan skje via felleskostnader etter fordelingsnøkler (boligstørrelser), eller direkte etter forbruk over individuelle målere (strøm, fjernvarme og lading av elbiler), og i kombinasjon av disse. Fra 1. oktober 2023 kan egenprodusert solkraft deles internt mellom boliger i flerboligbygg og avregnes over nettselskapets fakturering (kjøpt strøm). Et energimerke for hele boligbygg må kunne dekke behovene til alle varianter av energibruk, egenproduksjon og kostnader som nevnt.
NBBL har ønsket energimerking av hele boligbygg (boligblokker/flerbolighus). Dette er på bakgrunn av at hver enkelt boligeier har begrensede muligheter til å gjennomføre fysiske tiltak for å redusere egen energibruk. Hovedregelen er at alle større energitiltak må gjøres i fellesskap, og skjer på bygningskropp, fellesareal og felles eid energisystem. Dette besluttes av styret eller Årsmøtet/Generalforsamling.
Samtidig erkjenner NBBL at nytteverdien av energimerke som informasjonsgrunnlag til markedet for kjøp og salg av boliger er stor dersom hver enkelt boligeier får mer konkret informasjon om sin bolig, og ikke bare byggets egenskaper. Boligblokker i sin helhet omsettes ikke, og informasjonen om byggets egenskaper vil ha størst verdi for boligfellesskapet (styret og Årsmøtet/Generalforsamling), blant annet for å gjennomføre tiltak på bygget. NBBL mener derfor det bør være tillatt med individuell energimerking selv om det foreligger felles energimerke.
Energiattesten må gjenspeile reelt energibehov for forbrukeren
Departementet skriver i sitt høringsnotat at «Departementet vil også foreslå forskriftsendringer med ny beregningsmetode for fastsettelse av energikarakter som ivaretar hensynet til effektiv bruk av energi og premierer oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet». Spørsmålet om vektingsfaktorer for ulike former for kjøpt energi er varslet til en senere høring. Her mener NBBL at departementet må se på hensikten med energimerkeordningen, som departementet selv beskriver som en attest som gjør det mulig for eiere og leietakere å sammenligne og vurdere byggets energiytelse. Dersom fjernvarme gis en lav vektingsfaktor vil den praktiske konsekvensen være at bygg med samme energibruk kan få ulik karakter. Boliger med fjernvarme får bedre karakter enn boliger med elektrisk oppvarming, selv om energibruk og energikostnader er de samme. Dette vil være svært uheldig, spesielt dersom karakteren knyttes til virkemidler for å heve karakter i eksisterende bygg. Det vil gi boligeiere med fjernvarme svakere insitamenter for å spare energi og kostnader enn boligeiere med helelektrisk energibruk. NBBL fraråder at energimerket skal premiere oppvarmingsløsninger som er bra for energisystemet uten at det gjenspeiles i kostnader for forbrukeren.