MannsForum

Dato: 17.11.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra MannsForum En vei mot et mer samarbeidsorientert og barnevennlig system Dato: 17. november 2025 Vår ref: BLG-11-2025-01 Sak: Høringssvar – Forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 15 (Stønader til enslig mor eller far) 1. Innledning og Sammendrag MannsForum takker for muligheten til å gi innspill til et forslag vi anser som et av de viktigste på familiepolitikkens område på mange år. Vi representerer tusenvis av fedre, men vårt engasjement er for hele familien – for mor, far og, aller viktigst, for barna som står midt imellom dem ved et samlivsbrudd. Vi stiller oss i hovedsak svært positive til departementets forslag om å avvikle de aktivitetsbaserte stønadene for enslige forsørgere. Vi ser dette som et modig og nødvendig grep for å modernisere et system som, til tross for gode intensjoner, har vist seg å ha utilsiktede og dypt skadelige konsekvenser for familiers evne til å samarbeide. Vårt perspektiv er formet av tusenvis av samtaler gjennom vår tjeneste "Kamerathjelpen", der vi ser de menneskelige kostnadene av dagens system. Vi ser ikke på dette som en kamp mellom mor og far, men som et felles problem der et velment, men utdatert, system setter gode foreldre opp mot hverandre i en unødvendig kamp om økonomi og omsorgsprosenter. Vårt hovedbudskap er: Støtte til hovedgrepet: Forslaget fjerner en av de største kildene til strukturell konflikt, og frigjør foreldrenes ressurser til å heller fokusere på barnets beste. Empati for begge parter: Vi anerkjenner fullt ut den økonomiske sårbarheten som gjør at mange mødre ser på dagens ordning som en nødvendig trygghet. Samtidig ser vi fedrenes dype frustrasjon over å bli redusert til en økonomisk bidragsyter når de ønsker å være en likeverdig omsorgsperson. Det bemerkes at dette er en stereotypisk fremstilling, basert på statistiske resultater. Problemet er ikke ensidig kjønnet, men har en tydelig kjønnet ubalanse. Bekymring for ufullstendig reform: Vi er bekymret for at konfliktgrunnlaget vil vedvare så lenge ytelser som utvidet barnetrygd og bostøtte fortsatt belønner skjevdelt omsorg. Reformen må være helhetlig for å lykkes. Behov for støtte til to hjem: En barnevennlig politikk må anerkjenne at barn trenger et trygt og godt hjem hos begge sine foreldre. Dette er også i tråd med intensjonen i den nye barneloven som ble vedtatt i 2025. Fremtidige støtteordninger må reflektere dette. Dette høringssvaret vil utdype disse punktene med et mål om å bidra konstruktivt til en reform som skaper varig, positiv endring for norske familier. 2. Det felles dilemmaet: Hvordan dagens system skader både mor, far og barn For å forstå hvorfor denne reformen er så viktig, må vi anerkjenne det umulige dilemmaet dagens system skaper for foreldre i en allerede sårbar livssituasjon. For mor: Etter et samlivsbrudd står mange kvinner overfor en reell økonomisk usikkerhet. De har kanskje jobbet deltid i flere år for familiens felles beste, har lavere inntekt enn far, og bærer ofte et hovedansvar for den daglige logistikken. I denne situasjonen fremstår overgangsstønaden og tilknyttede ytelser ikke som en "bonus", men som et avgjørende sikkerhetsnett . Å sikre seg 60% eller mer av omsorgen blir en rasjonell handling for å skape et stabilt og forutsigbart hjem for barnet. Systemet tvinger nærmest mødre til å prioritere denne økonomiske tryggheten, selv om det kan gå på bekostning av et mer likeverdig samarbeid med fedrene. For far: Mange fedre i dag ønsker og forventer å være en fullt ut likeverdig omsorgsperson for sine barn. Når de møter et system som økonomisk belønner en skjevdeling av omsorgen, opplever de å bli satt i en situasjon som ofte medfører en dyp avmakt. Deres ønske om å dele hverdagens gleder og sorger med barnet blir møtt med en økonomisk logikk som dytter dem inn i rollen som "samværsforelder" og primært økonomisk forsørger. Denne logikken fører i ekstreme tilfeller til at deres omsorgsrolle begrenses til å utelukkende være en ren forsørgerplikt. Dette skaper dyp sorg, sterk frustrasjon, og en følelse av at deres øvrige omsorgsevner blir mindre verdsatt enn mors. For barnet: Barnet blir den tause taperen i dette systempåførte dilemmaet. Det blir et ufrivillig sentrum i en voksenkonflikt som ikke handler om dets behov, men om overlevelsesstrategier i et rigid og mistilpasset system. Barnets grunnleggende rett til en nær og ukomplisert relasjon med begge sine foreldre settes under press. Konklusjonen er klar: Dagens system setter to omsorgsfulle foreldre i en unødvendig interessekonflikt. Det er ikke foreldrene det er noe galt med – det er systemet som feiler. Derfor er departementets forslag om å fjerne en av de sentrale konfliktdriverne så fundamentalt riktig. 3. De positive sidene ved forslaget: Et fundament for samarbeid og verdighet Ved å fjerne de aktivitetsbaserte stønadene, legger departementet et nytt og sunnere fundament for familier etter brudd. Fra konflikt til dialog: Når den store økonomiske gevinsten ved 60/40-modellen og øvrig skjevdeling forsvinner, kan foreldrenes samtaler endre karakter. Dialogen kan flyttes fra "hvor mange dager trenger jeg for å få stønad?" til "hvilken omsorgsløsning gir barnet vårt mest ro og forutsigbarhet?". Dette er en uvurderlig endring som vil spare utallige barn for potensielt skadelige lojalitetskonflikter. Anerkjennelse av to likeverdige foreldreskap: Forslaget er en kraftfull anerkjennelse av at begge foreldre er fullt ut kapable til å forsørge seg selv og ta ansvar. Det styrker fars rolle som en selvsagt omsorgsperson og anerkjenner mors styrke og kapasitet i arbeidslivet. Det fremmer en moderne familieforståelse basert på partnerskap og samarbeid – også etter bruddet. Fokus på barnets reelle behov: Uten de økonomiske skylappene blir det lettere for foreldre, og for hjelpeapparatet, å se barnets situasjon klart. Løsningene kan i større grad tilpasses barnets alder, personlighet og tilknytning til begge foreldrene, fremfor en sjablongmessig prosentberegning. 4. Våre bekymringer: Fallgruver som må unngås for en helhetlig og omsorgsfull reform Vår støtte til forslaget er betinget av at dette blir starten på en dypere reform. Slik forslaget nå ligger, er vi bekymret for følgende: Konflikten reduseres, men fjernes ikke: Så lenge skjevdelt foreldreskap fortsatt utløser andre ytelser, vil det fortsatt eksistere økonomiske insentiver til å unngå likeverdige løsninger. Konflikten blir mindre, men den vil ikke forsvinne. For familier med lav inntekt kan selv mindre beløp være avgjørende og dermed konfliktskapende. Barnets behov i to hjem blir ikke adressert: En reelt barnefokusert politikk må anerkjenne at barn har kostnader i begge sine hjem. Samværsforelderen har også utgifter til bolig, mat, klær og aktiviteter. Dagens bidragssystem og de kompenserende tiltakene i forslaget er ensidig rettet mot å støtte én husholdning. Dette skaper en vedvarende økonomisk ubalanse som kan gjøre det vanskelig for den ene forelderen å tilby barnet et fullverdig hjem. De mest sårbare trenger aktiv hjelp, ikke bare nødhjelp: Vi anerkjenner at noen foreldre vil slite økonomisk etter denne omleggingen. Å henvise dem til sosialhjelp er imidlertid en passiv løsning. Vi trenger sterkere, mer proaktive og universelle ordninger som gir begge foreldre reell hjelp til å komme seg på fote gjennom utdanning, arbeidstrening og veiledning, slik at de sammen kan utgjøre et sterkt "foreldreteam". Slike løsninger må være laget på en slik måte at de ikke kan bli brukt som økonomiske insentiver for skjevdeling som kan komme i konflikt med barnelovens intensjoner. 5. Våre anbefalinger for en fremtidsrettet og samlende familiepolitikk For å bygge videre på det gode grunnlaget i departementets forslag, anbefaler vi følgende: Gjør likeverdig foreldreskap til den veiledende normen: Barnelovens intensjon bør stå sterkt, slik at delt bosted ikke bare blir en symbolsk og juridisk visjon. Likeverdighet må være utgangspunkt og norm ved uenighet. Dette handler ikke om å tvinge frem en 50/50-løsning i alle saker, men om å sende et tydelig signal om at barnets rett til begge foreldre er samfunnets forventning. La støtten følge barnet – i begge hjem: Gjennomfør en helhetlig gjennomgang av alle familierelaterte ytelser (inkludert barnetrygd og bostøtte). Målet må være å skape et system der støtten fordeles på en måte som anerkjenner at barnet har behov og kostnader i to husholdninger. Dette vil redusere grunnlaget for konflikt og sikre en mer rettferdig byrdefordeling. Reformér barnebidraget for å fremme samarbeid: Dagens bidragsmodell er unødvendig komplisert og konfliktdrivende. Vi trenger et enklere system som er mer forutsigbart, og som i mindre grad gjør samværsbrøk til et økonomisk forhandlingskort. Styrk de universelle tjenestene: I stedet for ytelser som splitter, må vi investere mer i tjenester som samler. Et styrket og mer tilgjengelig familievern, med ressurser til å veilede foreldre gjennom en vanskelig overgang, er den beste investeringen vi kan gjøre for å forebygge langvarige konflikter. 6. Avslutning Dette er en historisk mulighet. Vi kan gå fra et system som utilsiktet skaper tapere, til et system som bygger vinnere: Barn som får beholde det mest verdifulle de har – en trygg, nær og likeverdig relasjon til begge foreldrene. Ved å fjerne de utdaterte økonomiske insentivene og erstatte dem med løsninger og innretninger som fremmer samarbeid, likeverd og støtte til barnet i begge dets hjem, kan vi skape en varig endring til det bedre. MannsForum tror på kraften i et samarbeidende foreldreskap. Vi er klare til å bidra konstruktivt i det videre arbeidet for å skape en familiepolitikk for fremtiden. Med vennlig hilsen, For MannsForum Ole-Petter Olsen Styreleder Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"