Høring – endring i regelverket for trinnprislegemidler
Legemiddelindustrien (LMI) viser til høring fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med forslag til endringer i regelverket for trinnprislegemidler.
LMI er enig i HODs situasjonsbeskrivelse i høringsnotatet, og vi støtter de foreslåtte endringene. Da trinnprissystemet ble innført i 2005 var det et oversiktlig system med faste kuttsatser. Etter hvert har det kommet til en lang rekke med avvikende kuttsatser. Dette viser at det er betydelige utfordringer med å lage et system som skal modellere generisk konkurranse og ikke basere seg på faktiske markedspriser, slik som det er vanlig å gjøre i andre land.
Vi merker oss at Legemiddelverkets (SLV) analyse av 36 virkestoff viser at leverandørenes andel av omsetningen for 11 av disse er på under 30 prosent. I høringsnotatet kommer det også fram at SLV har opplevd en stor økning av søknader fra leverandørene om økt trinnpris på grunn av dårlig lønnsomhet. LMI støtter HODs vurderinger i kap. 5.3.3 om at legemidler i trinnprissystemet kan bli mindre lønnsomme over tid fordi maksimalprisene og trinnprisene ikke justeres. Vi er også enige med HOD i at dette kan føre til utfordringer i forhold til forsyningssituasjonen. På den bakgrunn virker det klokt å heve trinnprisene, slik som det er foreslått. Det er imidlertid vanskelig å ha noen formening om hva som vil være et «riktig» trinnprisnivå, og vi vil derfor oppfordre HOD og SLV til å følge utviklingen nøye. Vi støtter fullt ut at hensikten med tiltaket skal være å sikre fortsatt tilgang til disse legemidlene i markedet. Siden det forutsetter lønnsomhet for leverandørene, vil vi understreke viktigheten av at SLV faktisk undersøker om prisøkningene kommer MT-innehaver til gode. Utfordringene er de samme her som for de antibiotikaene som nylig fikk økt maksimalpris, der også formålet var å øke leverandørenes insentiver til å holde legemidlene på markedet. Forhandlingene mellom apotekkjeder/grossister og leverandører gjør at det langt fra er sikkert at det vil skje på grunn av apotekkjedenes betydelige forhandlingsmakt. Hvis SLVs tilsyn viser at intensjonene bak trinnprisøkningene ikke oppfylles, bør det da vurderes andre tiltak som kan sørge for at det fortsatt skal være et lønnsomt marked for leverandørene av eldre legemidler, som fortsatt kan ha en viktig plass i pasientbehandlingen.
Legemiddelindustrien (LMI) viser til høring fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med forslag til endringer i regelverket for trinnprislegemidler.
LMI er enig i HODs situasjonsbeskrivelse i høringsnotatet, og vi støtter de foreslåtte endringene. Da trinnprissystemet ble innført i 2005 var det et oversiktlig system med faste kuttsatser. Etter hvert har det kommet til en lang rekke med avvikende kuttsatser. Dette viser at det er betydelige utfordringer med å lage et system som skal modellere generisk konkurranse og ikke basere seg på faktiske markedspriser, slik som det er vanlig å gjøre i andre land.
Vi merker oss at Legemiddelverkets (SLV) analyse av 36 virkestoff viser at leverandørenes andel av omsetningen for 11 av disse er på under 30 prosent. I høringsnotatet kommer det også fram at SLV har opplevd en stor økning av søknader fra leverandørene om økt trinnpris på grunn av dårlig lønnsomhet. LMI støtter HODs vurderinger i kap. 5.3.3 om at legemidler i trinnprissystemet kan bli mindre lønnsomme over tid fordi maksimalprisene og trinnprisene ikke justeres. Vi er også enige med HOD i at dette kan føre til utfordringer i forhold til forsyningssituasjonen. På den bakgrunn virker det klokt å heve trinnprisene, slik som det er foreslått. Det er imidlertid vanskelig å ha noen formening om hva som vil være et «riktig» trinnprisnivå, og vi vil derfor oppfordre HOD og SLV til å følge utviklingen nøye. Vi støtter fullt ut at hensikten med tiltaket skal være å sikre fortsatt tilgang til disse legemidlene i markedet. Siden det forutsetter lønnsomhet for leverandørene, vil vi understreke viktigheten av at SLV faktisk undersøker om prisøkningene kommer MT-innehaver til gode. Utfordringene er de samme her som for de antibiotikaene som nylig fikk økt maksimalpris, der også formålet var å øke leverandørenes insentiver til å holde legemidlene på markedet. Forhandlingene mellom apotekkjeder/grossister og leverandører gjør at det langt fra er sikkert at det vil skje på grunn av apotekkjedenes betydelige forhandlingsmakt. Hvis SLVs tilsyn viser at intensjonene bak trinnprisøkningene ikke oppfylles, bør det da vurderes andre tiltak som kan sørge for at det fortsatt skal være et lønnsomt marked for leverandørene av eldre legemidler, som fortsatt kan ha en viktig plass i pasientbehandlingen.