Arbeids- og Inkluderingsdepartementet
Saksbehandler: Elisabeth Sevatdal Øygard // Oppfølgingsseksjonen
Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet
Høringssvar – forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften (økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet)
Minstekrav til omfanget av arbeidsretting
Regjeringens mål er at fordrevne fra Ukraina raskt skal ut i arbeid og bli økonomisk selvforsørget. For å lykkes med dette, støtter Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) forslaget om å konkretisere og skjerpe kravet til arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. Økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, vil kunne føre til at flere fordrevne blir bedre rustet til å nå målet om arbeid i løpet av tiden i programmet og at flere raskere kommer ut i jobb.
AVdir mener det er viktig å legge til rette for at de fordrevne som har korte introduksjonsprogram med mål om arbeid, tidligere kommer ut på en arbeidsplass hvor de kan få praktisert språket, vist frem sin kompetanse og eventuelt kvalifisert seg, parallelt med at de fortsetter med norskopplæringen. Det er viktig at de så tidlig som mulig får kunnskap om norsk arbeidsliv, sine rettigheter og plikter, muligheter på arbeidsmarkedet og annen jobbrelatert informasjon som bidrar til raskere overgang til jobb. En forutsetning for å lykkes med dette, vil være at norskopplæringen gjøres mer fleksibel og arbeidsrettet. Vi mener samtidig at det er viktig å se på varigheten på den språkopplæringen som tilbys.
Departementet viser i høringsnotatet til hvordan de i Danmark tidlig setter krav til at flyktningene skal ut på en arbeidsplass. I Norge har derimot mye av tiden i introduksjonsprogrammet blitt brukt til norskopplæring og det har vært mindre arbeidsretting. Dersom vi skal se hen til hvordan de har innrettet arbeidet i Danmark, mener AVdir at det også er viktig å se på varigheten av den språkopplæringen som tilbys. I Danmark kan danskopplæringen ikke være mer enn 15 timer i uka, men fordrevne fra Ukraina har som alle andre flyktninger rett til språkopplæring i fem år. I Norge hadde fordrevne fra Ukraina i første omgang rett til språkopplæring i 12 måneder, men det er nå åpnet opp for at kommunene kan tilby mer språkopplæring dersom de har kapasitet til det. I vår dialog med NAV fylke får vi tilbakemelding om at det er store forskjeller på hvor mye opplæring kommunene evner å gi utover 12 måneder. Det er også store variasjoner i omfanget og fleksibiliteten i den opplæringen som tilbys.
Tilbakemeldingene fra vår etat er klar. Mangelfulle og svake norskferdigheter, er en av de største barrierene når det kommer til å få jobb. De fleste arbeidsgivere vil stille et minimumskrav til norsk- eller engelskferdigheter. I mange jobber er kravet til norsknivå nokså høyt. På kort sikt vil raskt ut i jobb kunne bety at de fordrevne må ta jobber som ikke er dir e kte relevant med tanke på deres yrkes- og utdannings bakgrunn. Lave norskferdigheter vil begrense hvilke typer jobber de kan få. Vi mener derfor at det er viktig å legge til rette for at de fordrevne fra Ukraina kan ha rett til videre norskopplæring , slik at de, dersom deres opphold i Norge blir mer langvarig, på sikt har mulighet til å komme seg inn i andre jobber som er mer relatert til den utdanningen og arbeidserfaringen de har med seg fra hjemlandet. En del fordrevne har kompetanse som trengs på det norske arbeidsmarkedet, men for å kunne få anvendt denne kompetansen innenfor relevant bransje, kreves det høye norskferdigheter.
Mange har et langsiktig perspektiv
Selv om de fordrevne fra Ukraina har midlertidig opphold, erfarer NAV at mange ser for seg å bli værende i Norge. De ønsker å lære språket for å få relevant arbeid og for å bli godt integrert i det norske samfunnet. Ettersom retten til norskopplæring i kommunen er 12 måneder med mulighet for 6 måneder ekstra, ønsker mange så mye norskopplæring som mulig den første tiden. AVdir mener at dette kan være en barriere med tanke på rask overgang til arbeid. Dersom retten til norskopplæring ble utvidet, antar vi at flere ville takket ja til jobbmuligheter og annen arbeidsrettet aktivitet ved siden av norskopplæringen på et tidligere tidspunkt.
Videre er NAVs erfaring at innvandrere som tidlig går inn i jobber med lave eller ingen krav til norskferdigheter, og ikke får eller benytter mulighetene til å heve sine norskkunnskaper parallelt med arbeidsdeltakelsen, blir sårbare for å falle ut av arbeidslivet grunnet omstillinger, helse eller andre forhold. Vi erfarer at dette kan være en gruppe det er ekstra vanskelig å hjelpe tilbake til annet arbeid etter lang botid i Norge.
Når det foreslås å sette krav til arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet med henvisning til hvordan de gjør det i Danmark, mener AVdir at det også bør vurderes å utvide varigheten av språkopplæring mer i tråd med hvordan de gjør det i Danmark.
AVdir støtter ambisjonene om at ukrainske flyktninger som har forutsetningene for det, raskt kommer ut i jobb. Samtidig er vi opptatt av at de går inn i ordnede arbeidsforhold og at de har muligheten til å få mer relevante jobber på sikt, dersom deres opphold i Norge blir mer varig. Å sikre at de får muligheten til å fortsette norskopplæringen parallelt med at de er i jobb vil derfor være viktig.
Samarbeid om arbeidsrettede introduksjonsprogram
Økt arbeidsretting vil fordre et enda tettere samarbeid mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten. NAV-kontorene har arbeidsmarkeds -og inkluderingskompetanse som vil være verdifull når det skal tilbys mer arbeidsrettede program. Det vil også kunne føre til mer bruk av arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV underveis i introduksjonsprogrammet. Når det er ønskelig at kvalifiseringen i så stor grad som mulig skal skje ute hos arbeidsgivere, er det viktig at både deltakere og arbeidsgiver får oppfølging og støtte. Dette er en ressurskrevende oppgave for både kommunene og NAV.
Forslaget forutsetter også at enda flere arbeidsgivere enn i dag, tilbyr språkpraksis/ arbeidstrening og at flere ansetter relativet nyankomne med antatt svake norskferdigheter. Uten arbeidsgivere som ønsker å inkludere, vil det bli vanskelig både å arbeidsrette introduksjonsprogrammet og å få flere raskere ut i jobb.
De fordrevne bosettes over hele landet og mulighetene på arbeidsmarkedet er ulikt i de forskjellige kommunene/ arbeidsmarkedsregionene. Det vil kunne være utfordrende å skaffe både språkpraksisplasser og jobbmuligheter til mange fordrevne på kort tid i enkelte kommuner. For at deltaker skal få praktisert språket og ha utbytte av et slikt tiltak, er man avhengig av at arbeidsgiverne har kapasitet til å følge opp. Arbeidsgivernes mulighet til å gi nødvendig oppfølging vil variere. Mange steder er kommunen selv den største arbeidsgiveren. For at vi skal lykkes med å få flere fordrevne raskt ut i jobb, må også offentlige arbeidsgivere ta et større ansvar.
· Bør kravet angis som et konkret timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon?
Når målet er at flere raskere skal komme ut i jobb, vurderer AVdir at det for mange vil være en fordel at arbeidsrettingen og norskopplæringen foregår parallelt. Slik vi forstår forslaget vil både et konkret timeantall og en viss andel av programtiden legge til rette for det.
Det er store forskjeller i programdeltakernes livssituasjon. Omsorgsforpliktelser og eventuelle helseutfordringer, utdanningsnivå, tidligere arbeidserfaring og språkkunnskaper vil kunne påvirke hvordan de best lærer et nytt språk og hvor raskt det er mulig for dem å komme ut i arbeidsrettet aktivitet. Noen har bakgrunn fra et yrke de kan gå inn i dersom de raskt lærer noe norsk, og har gode forutsetninger for å lære språk. Andre klarer ikke å nyttiggjøre seg klasseromsundervisning like godt, og vil samtidig ha behov for praktisk opplæring i et relevant og realistisk yrke. For å ta høyde for dette, vurderer vi at en kombinasjon av konkret timeantall og andel av programtiden vil kunne være den beste løsningen. Det vil gi kommunene større mulighet til å tilby et individuelt tilrettelagt program ut fra den enkelte deltakerens behov og muligheter.
· Bør det fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte og yrkesrettede bransjekurs ?
AVdir mener det kan være vanskelig å lage en uttømmende liste som favner de ulike arbeidsrettede aktivitetene og initiativene som er igangsatt rundt omkring i kommunene. Arbeidsretting kan være mer enn det som fremkommer i dette forslaget, og tilbys både i regi av kommunen og gjennom statlige arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsretting kan også være aktiviteter slik som CV-verksted, informasjonsmøter om muligheter i det norske arbeidslivet, opplæring i norsk arbeidslivskultur, jobbsøkerkurs og jobbmesser. Dette er aktiviteter som kan gjennomføres tidlig og av ulike aktører. Ved å tilby denne type aktiviteter, vil programdeltakeren ha et bedre grunnlag for selv å kunne bidra aktivt med å finne praksisplass og søke arbeid.
· Bør kravet gjelde fra første dag i programmet, eller om det først bør gjøres gjeldende fra tredje måned i programmet?
AVdir vurderer at det er flere grunner til at det vil kunne være utfordrende å sette et slikt krav fra første dag i introduksjonsprogrammet. Selv om det er færre obligatoriske elementer for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse, er det ut fra hva vi forstår, noen kommuner som velger å tilby elementer slik som for eksempel Livsmestring i et nytt land. De som har barn under 18 år, må delta på foreldreveiledning.
Samtidig mener vi det vil være en fordel å starte tidlig med arbeidsrettede aktiviteter slik som CV-verksted, informasjonsmøter om muligheter i det norske arbeidslivet, opplæring i norsk arbeidslivskultur, jobbsøkerkurs og jobbmesser.
Vi vet at få snakker engelsk og det vil ut fra vår vurdering være fornuftig å få mulighet til å kunne fokusere fulltid på språkopplæring og eventuelle andre elementer de første månedene. Deltidsarbeid og praksis på en arbeidsplass krever et enda tettere samarbeid med arbeidsgivere som må være villig til å tilby språkpraksis og å ansette personer med antatt svake norskferdigheter. For at arbeidsgivere fortsatt skal være positive til å ta imot deltakere, vurderer AVdir at det for de fleste vil være en forutsetning med et minimum av norsk- eller engelskferdigheter. For enkelte kan det selvfølgelig være hensiktsmessig å ha en kombinasjon av norskopplæring og arbeidslivsdeltakelse helt fra start, og vi oppfordrer sterkt til dette dersom det er hensiktsmessig og mulig å få til.
For at arbeidsrettingen av programmet skal kunne føre til ansettelser, er det også viktig at deltakere kobles opp mot arbeidsgivere som har behov for deres kompetanse. AVdir vurderer at sjansen for å lykkes med en god match er større dersom kommunen får tid til å jobbe med dette, slik at flere fordrevne får en relevant språkpraksis, noe som øker sjansen for en ansettelse på sikt eller som gir relevant arbeidserfaring. Dersom kravet til arbeidsretting gjelder fra første dag, tror AVdir det vil være en fare for at deltakerne tilbys praksisplasser hvor de ikke får praktisert språket. Dette mener vi vil være uheldig både for den enkelte deltakers motivasjon, progresjon i norskopplæringen og videre muligheter med tanke på en rask overgang til arbeid.
AVdir vurderer også at et krav om arbeidsretting fra dag én i programmet kan bidra til å forsinke oppstarten av et introduksjonsprogram.
Forlengelse av introduksjonsprogrammet
AVdir støtter ikke departementets forslag om innstramming knyttet til hvem som kan få forlenget sitt program utover de første seks månedene. AVdir mener det fortsatt bør være mulig å få forlenget sitt program dersom en forlengelse fører til at deltakeren når sitt sluttmål. Forslaget vil kunne føre til at kommunenes tilbud og kapasitet til å arbeidsrette programmet på tidspunktet for vurdering av forlengelse, får konsekvenser for deltakerens muligheter til å komme seg i jobb og bli selvforsørget i løpet av tiden i introduksjonsprogrammet.
Den foreslåtte innstrammingen knyttet til forlengelse av programmet, vil føre til at flere tidligere kommer til NAV. NAV vil ikke med dagens ressurssituasjon ha mulighet til å tilby like tett oppfølging som det de får når de er i introduksjonsprogrammet. Dette vil kunne medføre at den arbeidsrettede kvalifiseringsprosessen kan stanse opp. De fordrevne vil fortsatt ha rett til norskopplæring i regi av kommunen, men de vil ikke ha rett til introduksjonsstønad noe som vil føre til økte utgifter til sosialhjelp dersom de ikke har fått jobb . Departementet beskriver at kommunene kan spare inn på utgifter til introduksjonsstønad, men at forslaget vil kunne medføre økte utgifter til sosialhjelp. Det vil da kunne være behov for flere ressurser til å bemanne opp den kommunale delen av NAV-kontoret, som forvalter lov om sosiale tjenester.
Introduksjonsstønaden utbetales så lenge du deltar i introduksjonsprogrammet og deltaker trenger ikke å søke. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig subsidiær ytelse som er ment å være kortvarig og som det må søkes om ved behov . Om og hvor mye en person vil få i økonomisk sosialhjelp, vil bero på en konkret og individuell vurdering. Den foreslåtte innstrammingen vil kunne føre til usikkerhet rundt livsopphold, noe som kan ha negative konsekvenser både med tanke på videre norskopplæring og annen arbeidsrettet kvalifisering. AVdir mener derfor at dagens regelverk, hvor det kan gis forlengelse dersom det er grunn til å forvente at deltakeren vil kunne oppnå sitt sluttmål bør videreføres. Dersom dette forslaget om innstramming gjennomføres, vil det være helt avgjørende at også Arbeids- og velferdsetaten tilføres mer ressurser for å kunne ha kapasitet til å gi dem arbeidsrettet oppfølging. Slik ressurssituasjonen på NAV-kontorene er nå, vil ikke kontorene ha mulighet til å tilby tett og individuell arbeidsrettet oppfølging av et høyt antall tidligere introduksjonsprogramdeltakere uten at dette vil gå på bekostning av andre prioritere målgrupper. Den økte belastningen og ressursbehovet vil altså både gjelde tjenester knyttet til å sikre livsopphold gjennom sosialhjelp og til den arbeidsrettede oppfølgingen som NAV-kontorene gir.
Deltidsprogram og mulighet for kommunen å avslå introduksjonsprogram
Dersom kommunene skal kunne avslå introduksjonsprogrammet for personer som har jobb, eller som har tilbud om jobb, bør det fremgå klart at dette skal dreie seg om arbeid på tilnærmet fulltid. Hva som skal forstås som arbeid på tilnærmet fulltid bør konkretiseres. Vi forstår muligheten til å kunne avslå introduksjonsprogram også vil gjelde deltakere som er i programmet og som får og takker nei til tilbud om arbeid på tilnærmet fulltid.
Det bør være mulig for deltakere som har fått avslag på grunn av arbeid på et tidligere tidspunkt å få tilbud om introduksjonsprogram dersom de mister jobben. En del vil trolig kunne få jobbtilbud i form av midlertidig kontrakter og korte vikariater.
Økonomiske og administrative konsekvenser
· Om høringsinstansene har kapasitet og personell til å følge opp kravet?
Med de store ankomstene som vi har sett av fordrevne fra Ukraina hittil og prognosene for 2024, vil de foreslåtte endringene knyttet til arbeidsretting og innstramming ved forlengelse, medføre at mange fordrevne fra Ukraina vil ha behov for arbeidsrettede bistand og økonomisk støtte til livsopphold fra NAV i tiden som kommer.
For at NAV skal kunne håndtere dette på en tilfredsstillende måte uten at det skal gå på bekostning av andre prioriterte grupper, vil etaten ha behov for flere ressurser, herunder ressurser til oppfølging og markedsarbeid. Med bakgrunn i de foreslått endringene vurderer direktoratet at det vil være behov for minimum en ekstra oppfølgingsressurs/veileder ved hvert NAV-kontor. Vi estimerer ressursbehovet ved NAV-kontorene til i overkant av 200 mill. kroner. Dette er ved ikrafttredelses av forskriftendring 1. mars 2024, og ikke en helårseffekt.
Ettersom introduksjonsprogrammet skal arbeidsrettes mer, vil det for flere være aktuelt med arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV underveis i programmet. En innstramming knyttet til hvem som får forlengelse av introduksjonsprogrammet, vil også kunne føre til økt etterspørsel etter arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV etter avsluttet introduksjonsprogram. Dersom forskriftsendringene trer i kraft 1. mars 2024 anslås det på usikkert grunnlag at det vil være et behov for en bevilgningsøkning på om lag 100 mill. kroner i 2024 knyttet til arbeidsmarkedstiltak. Dette vil gi en økning på om lag 1 000 tiltaksplasser i snitt per måned.
Direktoratet vurderer at foreslåtte endringer ikke vil ha ønsket effekt dersom NAV ikke tilføres ekstra bevilgning. Vi presiserer at estimatene ovenfor er gjort på usikkert anslag og vi vil komme med oppdaterte vurderinger ifm. revidert nasjonalbudsjett, dersom de overnevnte endringene gjennomføres.
Arbeids- og velferdsdirektør
Arbeids- og tjenestedirektør
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur
Saksbehandler: Elisabeth Sevatdal Øygard // Oppfølgingsseksjonen
Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet
Høringssvar – forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften (økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet)
Minstekrav til omfanget av arbeidsretting
Regjeringens mål er at fordrevne fra Ukraina raskt skal ut i arbeid og bli økonomisk selvforsørget. For å lykkes med dette, støtter Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) forslaget om å konkretisere og skjerpe kravet til arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. Økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, vil kunne føre til at flere fordrevne blir bedre rustet til å nå målet om arbeid i løpet av tiden i programmet og at flere raskere kommer ut i jobb.
AVdir mener det er viktig å legge til rette for at de fordrevne som har korte introduksjonsprogram med mål om arbeid, tidligere kommer ut på en arbeidsplass hvor de kan få praktisert språket, vist frem sin kompetanse og eventuelt kvalifisert seg, parallelt med at de fortsetter med norskopplæringen. Det er viktig at de så tidlig som mulig får kunnskap om norsk arbeidsliv, sine rettigheter og plikter, muligheter på arbeidsmarkedet og annen jobbrelatert informasjon som bidrar til raskere overgang til jobb. En forutsetning for å lykkes med dette, vil være at norskopplæringen gjøres mer fleksibel og arbeidsrettet. Vi mener samtidig at det er viktig å se på varigheten på den språkopplæringen som tilbys.
Departementet viser i høringsnotatet til hvordan de i Danmark tidlig setter krav til at flyktningene skal ut på en arbeidsplass. I Norge har derimot mye av tiden i introduksjonsprogrammet blitt brukt til norskopplæring og det har vært mindre arbeidsretting. Dersom vi skal se hen til hvordan de har innrettet arbeidet i Danmark, mener AVdir at det også er viktig å se på varigheten av den språkopplæringen som tilbys. I Danmark kan danskopplæringen ikke være mer enn 15 timer i uka, men fordrevne fra Ukraina har som alle andre flyktninger rett til språkopplæring i fem år. I Norge hadde fordrevne fra Ukraina i første omgang rett til språkopplæring i 12 måneder, men det er nå åpnet opp for at kommunene kan tilby mer språkopplæring dersom de har kapasitet til det. I vår dialog med NAV fylke får vi tilbakemelding om at det er store forskjeller på hvor mye opplæring kommunene evner å gi utover 12 måneder. Det er også store variasjoner i omfanget og fleksibiliteten i den opplæringen som tilbys.
Tilbakemeldingene fra vår etat er klar. Mangelfulle og svake norskferdigheter, er en av de største barrierene når det kommer til å få jobb. De fleste arbeidsgivere vil stille et minimumskrav til norsk- eller engelskferdigheter. I mange jobber er kravet til norsknivå nokså høyt. På kort sikt vil raskt ut i jobb kunne bety at de fordrevne må ta jobber som ikke er dir e kte relevant med tanke på deres yrkes- og utdannings bakgrunn. Lave norskferdigheter vil begrense hvilke typer jobber de kan få. Vi mener derfor at det er viktig å legge til rette for at de fordrevne fra Ukraina kan ha rett til videre norskopplæring , slik at de, dersom deres opphold i Norge blir mer langvarig, på sikt har mulighet til å komme seg inn i andre jobber som er mer relatert til den utdanningen og arbeidserfaringen de har med seg fra hjemlandet. En del fordrevne har kompetanse som trengs på det norske arbeidsmarkedet, men for å kunne få anvendt denne kompetansen innenfor relevant bransje, kreves det høye norskferdigheter.
Mange har et langsiktig perspektiv
Selv om de fordrevne fra Ukraina har midlertidig opphold, erfarer NAV at mange ser for seg å bli værende i Norge. De ønsker å lære språket for å få relevant arbeid og for å bli godt integrert i det norske samfunnet. Ettersom retten til norskopplæring i kommunen er 12 måneder med mulighet for 6 måneder ekstra, ønsker mange så mye norskopplæring som mulig den første tiden. AVdir mener at dette kan være en barriere med tanke på rask overgang til arbeid. Dersom retten til norskopplæring ble utvidet, antar vi at flere ville takket ja til jobbmuligheter og annen arbeidsrettet aktivitet ved siden av norskopplæringen på et tidligere tidspunkt.
Videre er NAVs erfaring at innvandrere som tidlig går inn i jobber med lave eller ingen krav til norskferdigheter, og ikke får eller benytter mulighetene til å heve sine norskkunnskaper parallelt med arbeidsdeltakelsen, blir sårbare for å falle ut av arbeidslivet grunnet omstillinger, helse eller andre forhold. Vi erfarer at dette kan være en gruppe det er ekstra vanskelig å hjelpe tilbake til annet arbeid etter lang botid i Norge.
Når det foreslås å sette krav til arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet med henvisning til hvordan de gjør det i Danmark, mener AVdir at det også bør vurderes å utvide varigheten av språkopplæring mer i tråd med hvordan de gjør det i Danmark.
AVdir støtter ambisjonene om at ukrainske flyktninger som har forutsetningene for det, raskt kommer ut i jobb. Samtidig er vi opptatt av at de går inn i ordnede arbeidsforhold og at de har muligheten til å få mer relevante jobber på sikt, dersom deres opphold i Norge blir mer varig. Å sikre at de får muligheten til å fortsette norskopplæringen parallelt med at de er i jobb vil derfor være viktig.
Samarbeid om arbeidsrettede introduksjonsprogram
Økt arbeidsretting vil fordre et enda tettere samarbeid mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten. NAV-kontorene har arbeidsmarkeds -og inkluderingskompetanse som vil være verdifull når det skal tilbys mer arbeidsrettede program. Det vil også kunne føre til mer bruk av arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV underveis i introduksjonsprogrammet. Når det er ønskelig at kvalifiseringen i så stor grad som mulig skal skje ute hos arbeidsgivere, er det viktig at både deltakere og arbeidsgiver får oppfølging og støtte. Dette er en ressurskrevende oppgave for både kommunene og NAV.
Forslaget forutsetter også at enda flere arbeidsgivere enn i dag, tilbyr språkpraksis/ arbeidstrening og at flere ansetter relativet nyankomne med antatt svake norskferdigheter. Uten arbeidsgivere som ønsker å inkludere, vil det bli vanskelig både å arbeidsrette introduksjonsprogrammet og å få flere raskere ut i jobb.
De fordrevne bosettes over hele landet og mulighetene på arbeidsmarkedet er ulikt i de forskjellige kommunene/ arbeidsmarkedsregionene. Det vil kunne være utfordrende å skaffe både språkpraksisplasser og jobbmuligheter til mange fordrevne på kort tid i enkelte kommuner. For at deltaker skal få praktisert språket og ha utbytte av et slikt tiltak, er man avhengig av at arbeidsgiverne har kapasitet til å følge opp. Arbeidsgivernes mulighet til å gi nødvendig oppfølging vil variere. Mange steder er kommunen selv den største arbeidsgiveren. For at vi skal lykkes med å få flere fordrevne raskt ut i jobb, må også offentlige arbeidsgivere ta et større ansvar.
· Bør kravet angis som et konkret timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon?
Når målet er at flere raskere skal komme ut i jobb, vurderer AVdir at det for mange vil være en fordel at arbeidsrettingen og norskopplæringen foregår parallelt. Slik vi forstår forslaget vil både et konkret timeantall og en viss andel av programtiden legge til rette for det.
Det er store forskjeller i programdeltakernes livssituasjon. Omsorgsforpliktelser og eventuelle helseutfordringer, utdanningsnivå, tidligere arbeidserfaring og språkkunnskaper vil kunne påvirke hvordan de best lærer et nytt språk og hvor raskt det er mulig for dem å komme ut i arbeidsrettet aktivitet. Noen har bakgrunn fra et yrke de kan gå inn i dersom de raskt lærer noe norsk, og har gode forutsetninger for å lære språk. Andre klarer ikke å nyttiggjøre seg klasseromsundervisning like godt, og vil samtidig ha behov for praktisk opplæring i et relevant og realistisk yrke. For å ta høyde for dette, vurderer vi at en kombinasjon av konkret timeantall og andel av programtiden vil kunne være den beste løsningen. Det vil gi kommunene større mulighet til å tilby et individuelt tilrettelagt program ut fra den enkelte deltakerens behov og muligheter.
· Bør det fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte og yrkesrettede bransjekurs ?
AVdir mener det kan være vanskelig å lage en uttømmende liste som favner de ulike arbeidsrettede aktivitetene og initiativene som er igangsatt rundt omkring i kommunene. Arbeidsretting kan være mer enn det som fremkommer i dette forslaget, og tilbys både i regi av kommunen og gjennom statlige arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsretting kan også være aktiviteter slik som CV-verksted, informasjonsmøter om muligheter i det norske arbeidslivet, opplæring i norsk arbeidslivskultur, jobbsøkerkurs og jobbmesser. Dette er aktiviteter som kan gjennomføres tidlig og av ulike aktører. Ved å tilby denne type aktiviteter, vil programdeltakeren ha et bedre grunnlag for selv å kunne bidra aktivt med å finne praksisplass og søke arbeid.
· Bør kravet gjelde fra første dag i programmet, eller om det først bør gjøres gjeldende fra tredje måned i programmet?
AVdir vurderer at det er flere grunner til at det vil kunne være utfordrende å sette et slikt krav fra første dag i introduksjonsprogrammet. Selv om det er færre obligatoriske elementer for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse, er det ut fra hva vi forstår, noen kommuner som velger å tilby elementer slik som for eksempel Livsmestring i et nytt land. De som har barn under 18 år, må delta på foreldreveiledning.
Samtidig mener vi det vil være en fordel å starte tidlig med arbeidsrettede aktiviteter slik som CV-verksted, informasjonsmøter om muligheter i det norske arbeidslivet, opplæring i norsk arbeidslivskultur, jobbsøkerkurs og jobbmesser.
Vi vet at få snakker engelsk og det vil ut fra vår vurdering være fornuftig å få mulighet til å kunne fokusere fulltid på språkopplæring og eventuelle andre elementer de første månedene. Deltidsarbeid og praksis på en arbeidsplass krever et enda tettere samarbeid med arbeidsgivere som må være villig til å tilby språkpraksis og å ansette personer med antatt svake norskferdigheter. For at arbeidsgivere fortsatt skal være positive til å ta imot deltakere, vurderer AVdir at det for de fleste vil være en forutsetning med et minimum av norsk- eller engelskferdigheter. For enkelte kan det selvfølgelig være hensiktsmessig å ha en kombinasjon av norskopplæring og arbeidslivsdeltakelse helt fra start, og vi oppfordrer sterkt til dette dersom det er hensiktsmessig og mulig å få til.
For at arbeidsrettingen av programmet skal kunne føre til ansettelser, er det også viktig at deltakere kobles opp mot arbeidsgivere som har behov for deres kompetanse. AVdir vurderer at sjansen for å lykkes med en god match er større dersom kommunen får tid til å jobbe med dette, slik at flere fordrevne får en relevant språkpraksis, noe som øker sjansen for en ansettelse på sikt eller som gir relevant arbeidserfaring. Dersom kravet til arbeidsretting gjelder fra første dag, tror AVdir det vil være en fare for at deltakerne tilbys praksisplasser hvor de ikke får praktisert språket. Dette mener vi vil være uheldig både for den enkelte deltakers motivasjon, progresjon i norskopplæringen og videre muligheter med tanke på en rask overgang til arbeid.
AVdir vurderer også at et krav om arbeidsretting fra dag én i programmet kan bidra til å forsinke oppstarten av et introduksjonsprogram.
Forlengelse av introduksjonsprogrammet
AVdir støtter ikke departementets forslag om innstramming knyttet til hvem som kan få forlenget sitt program utover de første seks månedene. AVdir mener det fortsatt bør være mulig å få forlenget sitt program dersom en forlengelse fører til at deltakeren når sitt sluttmål. Forslaget vil kunne føre til at kommunenes tilbud og kapasitet til å arbeidsrette programmet på tidspunktet for vurdering av forlengelse, får konsekvenser for deltakerens muligheter til å komme seg i jobb og bli selvforsørget i løpet av tiden i introduksjonsprogrammet.
Den foreslåtte innstrammingen knyttet til forlengelse av programmet, vil føre til at flere tidligere kommer til NAV. NAV vil ikke med dagens ressurssituasjon ha mulighet til å tilby like tett oppfølging som det de får når de er i introduksjonsprogrammet. Dette vil kunne medføre at den arbeidsrettede kvalifiseringsprosessen kan stanse opp. De fordrevne vil fortsatt ha rett til norskopplæring i regi av kommunen, men de vil ikke ha rett til introduksjonsstønad noe som vil føre til økte utgifter til sosialhjelp dersom de ikke har fått jobb . Departementet beskriver at kommunene kan spare inn på utgifter til introduksjonsstønad, men at forslaget vil kunne medføre økte utgifter til sosialhjelp. Det vil da kunne være behov for flere ressurser til å bemanne opp den kommunale delen av NAV-kontoret, som forvalter lov om sosiale tjenester.
Introduksjonsstønaden utbetales så lenge du deltar i introduksjonsprogrammet og deltaker trenger ikke å søke. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig subsidiær ytelse som er ment å være kortvarig og som det må søkes om ved behov . Om og hvor mye en person vil få i økonomisk sosialhjelp, vil bero på en konkret og individuell vurdering. Den foreslåtte innstrammingen vil kunne føre til usikkerhet rundt livsopphold, noe som kan ha negative konsekvenser både med tanke på videre norskopplæring og annen arbeidsrettet kvalifisering. AVdir mener derfor at dagens regelverk, hvor det kan gis forlengelse dersom det er grunn til å forvente at deltakeren vil kunne oppnå sitt sluttmål bør videreføres. Dersom dette forslaget om innstramming gjennomføres, vil det være helt avgjørende at også Arbeids- og velferdsetaten tilføres mer ressurser for å kunne ha kapasitet til å gi dem arbeidsrettet oppfølging. Slik ressurssituasjonen på NAV-kontorene er nå, vil ikke kontorene ha mulighet til å tilby tett og individuell arbeidsrettet oppfølging av et høyt antall tidligere introduksjonsprogramdeltakere uten at dette vil gå på bekostning av andre prioritere målgrupper. Den økte belastningen og ressursbehovet vil altså både gjelde tjenester knyttet til å sikre livsopphold gjennom sosialhjelp og til den arbeidsrettede oppfølgingen som NAV-kontorene gir.
Deltidsprogram og mulighet for kommunen å avslå introduksjonsprogram
Dersom kommunene skal kunne avslå introduksjonsprogrammet for personer som har jobb, eller som har tilbud om jobb, bør det fremgå klart at dette skal dreie seg om arbeid på tilnærmet fulltid. Hva som skal forstås som arbeid på tilnærmet fulltid bør konkretiseres. Vi forstår muligheten til å kunne avslå introduksjonsprogram også vil gjelde deltakere som er i programmet og som får og takker nei til tilbud om arbeid på tilnærmet fulltid.
Det bør være mulig for deltakere som har fått avslag på grunn av arbeid på et tidligere tidspunkt å få tilbud om introduksjonsprogram dersom de mister jobben. En del vil trolig kunne få jobbtilbud i form av midlertidig kontrakter og korte vikariater.
Økonomiske og administrative konsekvenser
· Om høringsinstansene har kapasitet og personell til å følge opp kravet?
Med de store ankomstene som vi har sett av fordrevne fra Ukraina hittil og prognosene for 2024, vil de foreslåtte endringene knyttet til arbeidsretting og innstramming ved forlengelse, medføre at mange fordrevne fra Ukraina vil ha behov for arbeidsrettede bistand og økonomisk støtte til livsopphold fra NAV i tiden som kommer.
For at NAV skal kunne håndtere dette på en tilfredsstillende måte uten at det skal gå på bekostning av andre prioriterte grupper, vil etaten ha behov for flere ressurser, herunder ressurser til oppfølging og markedsarbeid. Med bakgrunn i de foreslått endringene vurderer direktoratet at det vil være behov for minimum en ekstra oppfølgingsressurs/veileder ved hvert NAV-kontor. Vi estimerer ressursbehovet ved NAV-kontorene til i overkant av 200 mill. kroner. Dette er ved ikrafttredelses av forskriftendring 1. mars 2024, og ikke en helårseffekt.
Ettersom introduksjonsprogrammet skal arbeidsrettes mer, vil det for flere være aktuelt med arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV underveis i programmet. En innstramming knyttet til hvem som får forlengelse av introduksjonsprogrammet, vil også kunne føre til økt etterspørsel etter arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV etter avsluttet introduksjonsprogram. Dersom forskriftsendringene trer i kraft 1. mars 2024 anslås det på usikkert grunnlag at det vil være et behov for en bevilgningsøkning på om lag 100 mill. kroner i 2024 knyttet til arbeidsmarkedstiltak. Dette vil gi en økning på om lag 1 000 tiltaksplasser i snitt per måned.
Direktoratet vurderer at foreslåtte endringer ikke vil ha ønsket effekt dersom NAV ikke tilføres ekstra bevilgning. Vi presiserer at estimatene ovenfor er gjort på usikkert anslag og vi vil komme med oppdaterte vurderinger ifm. revidert nasjonalbudsjett, dersom de overnevnte endringene gjennomføres.
Arbeids- og velferdsdirektør
Arbeids- og tjenestedirektør
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur