Dersom det innføres en lovfestet plikt til arbeidsretting i bedrift, frykter vi at samarbeidet med det lokale næringslivet vil bli anstrengt.Tilbakemeldingene fra arbeidsgivere er at språknivået ofte er for dårlig til at flyktninger er aktuelle som arbeidstakere. Vi kan ikke forvente at bedrifter er interessert i å ta imot personer som ikke kan kommunisere på norsk, og de fleste som bosettes som flyktninger har også begrensede engelskkunnskaper. En språkpraksis i bedrift er et uforpliktendeer og godt tiltak for økt integrering i arbeidslivet. Vi må kunne samarbeid med næringslivet uten at det oppleves som press og pålegg.
Forskningsmiljøer peker på at mange fra Ukraina antagelig kommer til å bli i Norge. Det vil derfor være en god investering å sørge for grunnleggende norskopplæring i en periode der man uansett er i en etableringsfase. I dag er norskopplæring en rettighet for Ukrainerne. Vi mener det bør være en plikt til å gjennomføre et minimum av norskopplæring og samfunnsinformasjon. Er man i jobb, kan opplæringen gjennomføres med et fleksibelt tilbud hos voksenopplæringen. Norskopplæringen kan og bør kombineres med gode arbeisrettede tiltak. Det bør likevel ikke forskriftsfestes omfang og hvilke arbeidsrettede tiltak som skal gjennomføres. I den individuelle planen for den enkelte deltaker må det være realistiske og arbeidsrettede (eller utdanningsrettede) mål som matcher det lokale næringslivet, og med en tydelig forventning og progresjon. Voksenopplæringens representanter mener den beste modellen vil være å ha de første tre månedene i programmtil til full norskopplæring, samfunnsinformasjon og ICDP (30 undervisningstimer per uke). Deretter innføre språkpraksis i kombinasjon med norskopplæring med gradvis arbeidsretting. Programmet må kunne tilpasses den enkelte deltaker.
Departementet foreslår at programmet kun kan forlenges dersom deltidsarbeid eller arbeidspraksis utgjør minst 50 % av den forlengede programtiden. Dette er vi uenig i. For personer som har behov for forlengelse, skyldes det gjerne at norsknivået er for lavt, at helseutfordringer har begrenset progresjonen, eller at kommunen/NAV ikke har klart å få i stand en arbeidstilknytning. Kommuen trenger handlingsrom og virkemidler tilgjengelig for å sørge for integrerings- og opplæringstiltak.
Det er positivt at det kan tilbys deltidsprogram. Forslaget er at deltidsprogram kun skal gjelde dersom kommunen ikke har kapasitet til å tilby fulltidsprogram. Dette er vi uenige i. P grunn av helseutfordringer, er det flere som vil få et godt program dersom de kan delta på deltid. Dette bør heller utvides til også å gjelde ordinært bosatte flyktninger. Kommunen må utbetale sosialhjelp dersom flyktningene ikke er i program, og et deltidsprogram vil gi flere mulighet til å ikke være fullt avhengig av sosialhjelp.
Forskningsmiljøer peker på at mange fra Ukraina antagelig kommer til å bli i Norge. Det vil derfor være en god investering å sørge for grunnleggende norskopplæring i en periode der man uansett er i en etableringsfase. I dag er norskopplæring en rettighet for Ukrainerne. Vi mener det bør være en plikt til å gjennomføre et minimum av norskopplæring og samfunnsinformasjon. Er man i jobb, kan opplæringen gjennomføres med et fleksibelt tilbud hos voksenopplæringen. Norskopplæringen kan og bør kombineres med gode arbeisrettede tiltak. Det bør likevel ikke forskriftsfestes omfang og hvilke arbeidsrettede tiltak som skal gjennomføres. I den individuelle planen for den enkelte deltaker må det være realistiske og arbeidsrettede (eller utdanningsrettede) mål som matcher det lokale næringslivet, og med en tydelig forventning og progresjon. Voksenopplæringens representanter mener den beste modellen vil være å ha de første tre månedene i programmtil til full norskopplæring, samfunnsinformasjon og ICDP (30 undervisningstimer per uke). Deretter innføre språkpraksis i kombinasjon med norskopplæring med gradvis arbeidsretting. Programmet må kunne tilpasses den enkelte deltaker.
Departementet foreslår at programmet kun kan forlenges dersom deltidsarbeid eller arbeidspraksis utgjør minst 50 % av den forlengede programtiden. Dette er vi uenig i. For personer som har behov for forlengelse, skyldes det gjerne at norsknivået er for lavt, at helseutfordringer har begrenset progresjonen, eller at kommunen/NAV ikke har klart å få i stand en arbeidstilknytning. Kommuen trenger handlingsrom og virkemidler tilgjengelig for å sørge for integrerings- og opplæringstiltak.
Det er positivt at det kan tilbys deltidsprogram. Forslaget er at deltidsprogram kun skal gjelde dersom kommunen ikke har kapasitet til å tilby fulltidsprogram. Dette er vi uenige i. P grunn av helseutfordringer, er det flere som vil få et godt program dersom de kan delta på deltid. Dette bør heller utvides til også å gjelde ordinært bosatte flyktninger. Kommunen må utbetale sosialhjelp dersom flyktningene ikke er i program, og et deltidsprogram vil gi flere mulighet til å ikke være fullt avhengig av sosialhjelp.