Saksopplysninger
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har 24.10.2023 presentert forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften, med høringsfrist 05.12.2023. Departementet viser til viktigheten av at fordrevne fra Ukraina kommer raskt ut i arbeid, ettersom de er her midlertidig. I høringsnotatet foreslås det flere justeringer av gjeldende regelverk, med den hensikt å legge til rette for økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet til fordrevne fra Ukraina.
Det er spesielt fire punkter som departementet ber om høringsinstansenes innspill på:
1. Minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer, og om kravet bør angis som et konkrete timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon.
2. Om det bør fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte yrkes- og bransjekurs.
3. Om kravet bør gjelde fra første dag i programmet eller om det først bør gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet.
4. Om høringsinstansene har kapasitet og personell til å følge opp kravet.
Det er spesielt fire punkter som departementet ber om høringsinstansenes innspill på:
1. Minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer, og om kravet bør angis som et konkrete timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon.
2. Om det bør fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte yrkes- og bransjekurs.
3. Om kravet bør gjelde fra første dag i programmet eller om det først bør gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet.
4. Om høringsinstansene har kapasitet og personell til å følge opp kravet.
Vurderinger
Departementet viser til Fafos analysenotat om tilbudet til ukrainske flyktninger, hvor det fremkommer at 85% har sluttmål om arbeid. Samme notat viser at innen utgangen av 2022 var 35% av deltakerne som hadde fått et arbeidsrettet tiltak i programmet. På bakgrunn av dette mener departementet at for få deltakere med midlertidig kollektiv beskyttelse får arbeidsrettet innhold i introduksjonsprogrammet. Videre viser departementet til Danmark, hvor det er nedre og øvre grenser for antall timer ukentlig tilbud: maksimalt 15 timer i uken med danskopplæring og minst 15 timer i uken med virksomhetspraksis eller ansettelse med lønnstilskudd.
Sortland kommune ønsker å påpeke at Ukraina-krigens utbrudd 24.02.2022 medførte at de første fordrevne fra Ukraina ankom kommunen primo mars 2022. Etter integreringsloven § 12 har kommunen en frist på tre måneder for vedtak om og oppstart av introduksjonsprogrammet. På grunn av store ankomster på kort varsel ble fristen på tre måneder brukt av kommunen, og oppstart av introduksjonsprogrammet for de første fordrevne fra Ukraina var dermed i juni 2022. Ved utgangen av 2022, som tallene fra Fafos analysenotat viser til, hadde disse deltakerne fullført seks måneder av programmet. Majoriteten av de som ankom perioden mars-desember 2022 hadde fullført langt mindre enn seks måneder ved utgangen av året – i tillegg ble mange av disse innvilget forlengelse av programmet. Kommunen mener derfor at Fafos analysenotat har svært begrenset relevans for den faktiske bruken av arbeidsrettede tiltak for deltakere som startet i programmet i 2022, med særlig hensyn til departementets henvisning til 35%. Bruken av arbeidsrettede tiltak, eksempelvis språkrettet praksis i ordinær bedrift, aktualiseres i større grad utover programtiden, ettersom det er formålstjenlig at deltakeren har en viss språkmestring på plass før utplassering i bedrift initieres. Kommunen vil derfor oppfordre departementet til å bruke oppdaterte tall med større relevans.
Videre ønsker kommunen å påpeke at en komparativ analyse av de tre skandinaviske landene og deres integrerings- og kvalifiseringstiltak av flyktninger over en tiårsperiode [1] , bekrefter at Danmark har større fokus på arbeidsrettede tiltak. Imidlertid viser analysen at Danmarks utstrakte bruk av arbeidsrettede tiltak, spesielt jobbtrening/arbeidspraksis, ikke har resultert i høyere sysselsetting. Tvert imot har Norge – og også Sverige – høyere andel flyktninger som er i arbeid etter introduksjonsprogrammet, både på kort og lang sikt. Danmark har dårligere resultater på flere områder, både når det gjelder arbeid og utdanning for denne gruppen.
Basert på det ovennevnte stiller Sortland kommune derfor spørsmål ved om endringer i forskriften bør gjøres på bakgrunn av opplysningene departementet baserer sin argumentasjon på. Sortland kommune har en målsetting om at samtlige deltakere i introduksjonsprogrammet skal gjennomføre språkrettet praksis, pedagogisk begrunnet i utbyttet av en kombinasjon av teoretisk og praktisk tilnærming til språkopplæring. Kommunen erfarer at det største hinderet for formidling til arbeid av deltakere med kort programtid (3-6mnd + 6mnd) er språket – ikke manglende arbeidserfaring. Et minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer vil kunne gå på bekostning av språkopplæringen, og forstørre gapet mellom språkkompetansen ved avslutning av programmet sammenlignet med kravene i arbeidslivet. I tillegg vil minstekrav til omfang av arbeidsrettede tiltak i størst grad kunne påvirke små kommuner med allerede begrenset kapasitet. Sortland kommune støtter derfor ikke forslaget om minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer.
Kommunen ønsker å fremheve at dersom et minstekrav skulle bli gjort gjeldende, vil det være hensiktsmessig å la kravet oppfylles også ved bruk av arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV og yrkes- og bransjekurs. Kommunen mener også at NAV i større grad bør stilles ansvarlig for å tilby slike tiltak og kurs, både for å lette trykket på kommunene og for å sikre tidlig påkobling av NAV iht. IMDis veileder om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsprogrammet.
I punkt 4.2 i høringsnotatet foreslår departementet at « program med sluttmål om arbeid etter integreringsloven § 37 c andre ledd bare kan forlenges dersom deltidsarbeid eller arbeidspraksis utgjør minst 50 prosent av den forlengede programtiden ». Kommunen mener at dette forslaget vil ha de største ringvirkningene for kommunene av de som presenteres i høringsnotatet, og mener dette burde ha vært viet større oppmerksomhet samt oppført som punkt departementet ber om innspill på. Sortland kommune benytter ofte praksis to dager i uken (40%) for deltakerne, og vil dermed ikke kunne innvilge forlengelse for disse deltakerne slik forslaget står. Å utvide praksis til minst 50% vil medføre både merarbeid og kostnadsøkninger, i tillegg til at det vil avhenge av arbeidsgiveres kapasitet og ønsker. Departementet medgir at forslaget vil medføre at færre får forlenget programtid i et allerede kort program, samtidig som det medgis at forslaget vil føre til økte kostnader på kommunens sosialbudsjett.
Hensikten med introduksjonsprogrammet er å gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og kvalifisere dem til arbeid eller utdanning. Sortland kommune mener at forslaget om innskrenking av muligheten for å innvilge forlengelse er i strid med programmets hensikt, da det vil føre til svært kort program for svært mange deltakere og flere som avsluttes til sosialhjelp foran arbeid. Dersom en endring av bestemmelsen vedrørende forlengelse skulle bli gjort gjeldende, foreslår kommunen at kravet settes lavere enn 50% og inkluderer mer enn kun deltidsarbeid og arbeidspraksis: Kommunen mener at denne bestemmelsen bør harmonisere med punkt 2 nevnt innledningsvis, slik at også arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV og yrkes- og bransjekurs inkluderes.
[1] Scandinavian integration policies for refugees – An updated comparative analysis of qualification and labour-market integration outcomes . https://pub.norden.org/temanord2022-534/#
Sortland kommune ønsker å påpeke at Ukraina-krigens utbrudd 24.02.2022 medførte at de første fordrevne fra Ukraina ankom kommunen primo mars 2022. Etter integreringsloven § 12 har kommunen en frist på tre måneder for vedtak om og oppstart av introduksjonsprogrammet. På grunn av store ankomster på kort varsel ble fristen på tre måneder brukt av kommunen, og oppstart av introduksjonsprogrammet for de første fordrevne fra Ukraina var dermed i juni 2022. Ved utgangen av 2022, som tallene fra Fafos analysenotat viser til, hadde disse deltakerne fullført seks måneder av programmet. Majoriteten av de som ankom perioden mars-desember 2022 hadde fullført langt mindre enn seks måneder ved utgangen av året – i tillegg ble mange av disse innvilget forlengelse av programmet. Kommunen mener derfor at Fafos analysenotat har svært begrenset relevans for den faktiske bruken av arbeidsrettede tiltak for deltakere som startet i programmet i 2022, med særlig hensyn til departementets henvisning til 35%. Bruken av arbeidsrettede tiltak, eksempelvis språkrettet praksis i ordinær bedrift, aktualiseres i større grad utover programtiden, ettersom det er formålstjenlig at deltakeren har en viss språkmestring på plass før utplassering i bedrift initieres. Kommunen vil derfor oppfordre departementet til å bruke oppdaterte tall med større relevans.
Videre ønsker kommunen å påpeke at en komparativ analyse av de tre skandinaviske landene og deres integrerings- og kvalifiseringstiltak av flyktninger over en tiårsperiode [1] , bekrefter at Danmark har større fokus på arbeidsrettede tiltak. Imidlertid viser analysen at Danmarks utstrakte bruk av arbeidsrettede tiltak, spesielt jobbtrening/arbeidspraksis, ikke har resultert i høyere sysselsetting. Tvert imot har Norge – og også Sverige – høyere andel flyktninger som er i arbeid etter introduksjonsprogrammet, både på kort og lang sikt. Danmark har dårligere resultater på flere områder, både når det gjelder arbeid og utdanning for denne gruppen.
Basert på det ovennevnte stiller Sortland kommune derfor spørsmål ved om endringer i forskriften bør gjøres på bakgrunn av opplysningene departementet baserer sin argumentasjon på. Sortland kommune har en målsetting om at samtlige deltakere i introduksjonsprogrammet skal gjennomføre språkrettet praksis, pedagogisk begrunnet i utbyttet av en kombinasjon av teoretisk og praktisk tilnærming til språkopplæring. Kommunen erfarer at det største hinderet for formidling til arbeid av deltakere med kort programtid (3-6mnd + 6mnd) er språket – ikke manglende arbeidserfaring. Et minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer vil kunne gå på bekostning av språkopplæringen, og forstørre gapet mellom språkkompetansen ved avslutning av programmet sammenlignet med kravene i arbeidslivet. I tillegg vil minstekrav til omfang av arbeidsrettede tiltak i størst grad kunne påvirke små kommuner med allerede begrenset kapasitet. Sortland kommune støtter derfor ikke forslaget om minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer.
Kommunen ønsker å fremheve at dersom et minstekrav skulle bli gjort gjeldende, vil det være hensiktsmessig å la kravet oppfylles også ved bruk av arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV og yrkes- og bransjekurs. Kommunen mener også at NAV i større grad bør stilles ansvarlig for å tilby slike tiltak og kurs, både for å lette trykket på kommunene og for å sikre tidlig påkobling av NAV iht. IMDis veileder om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsprogrammet.
I punkt 4.2 i høringsnotatet foreslår departementet at « program med sluttmål om arbeid etter integreringsloven § 37 c andre ledd bare kan forlenges dersom deltidsarbeid eller arbeidspraksis utgjør minst 50 prosent av den forlengede programtiden ». Kommunen mener at dette forslaget vil ha de største ringvirkningene for kommunene av de som presenteres i høringsnotatet, og mener dette burde ha vært viet større oppmerksomhet samt oppført som punkt departementet ber om innspill på. Sortland kommune benytter ofte praksis to dager i uken (40%) for deltakerne, og vil dermed ikke kunne innvilge forlengelse for disse deltakerne slik forslaget står. Å utvide praksis til minst 50% vil medføre både merarbeid og kostnadsøkninger, i tillegg til at det vil avhenge av arbeidsgiveres kapasitet og ønsker. Departementet medgir at forslaget vil medføre at færre får forlenget programtid i et allerede kort program, samtidig som det medgis at forslaget vil føre til økte kostnader på kommunens sosialbudsjett.
Hensikten med introduksjonsprogrammet er å gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og kvalifisere dem til arbeid eller utdanning. Sortland kommune mener at forslaget om innskrenking av muligheten for å innvilge forlengelse er i strid med programmets hensikt, da det vil føre til svært kort program for svært mange deltakere og flere som avsluttes til sosialhjelp foran arbeid. Dersom en endring av bestemmelsen vedrørende forlengelse skulle bli gjort gjeldende, foreslår kommunen at kravet settes lavere enn 50% og inkluderer mer enn kun deltidsarbeid og arbeidspraksis: Kommunen mener at denne bestemmelsen bør harmonisere med punkt 2 nevnt innledningsvis, slik at også arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV og yrkes- og bransjekurs inkluderes.
[1] Scandinavian integration policies for refugees – An updated comparative analysis of qualification and labour-market integration outcomes . https://pub.norden.org/temanord2022-534/#