Dato: 05.12.2023 Svartype: Med merknad Endringen i loven går ut på å pålegge kommunene ansvar for å etablere og drifte midlertidige mottaksplasser for flyktninger i en situasjon hvor tilstrømmingen er så høy at UDI sitt mottakssystem står i fare for å bryte sammen. Selv med en videreføring av tiltakene «midlertidig alternativ mottaksplass» (MAMOT), og bruk av hotell, «vil det bli utfordrende for UDI å skaffe til veie raskt nok et tilstrekkelig antall innkvarteringsplasser med helt grunnleggende tjenester i perioder med svært høye ankomsttall». Utfordringene forsterkes av at «markedsmessige forhold og tilgang til egnede bygg» er begrensende for geografisk spredning, og hvor mange plasser man klarer å etablere. Bergen kommune leser forslag til midlertidig endring slik at Justis- og beredskapsdepartementet forutsetter at kommunene ikke vil oppleve de samme utfordringene som UDI ved et fremtidig pålegg om etablering av midlertidig mottak. «Det antas at landets kommuner samlet sett evner å etablere en betydelig innkvarteringskapasitet, selv om antallet plasser kan variere fra kommune til kommune». Bergen kommune mener det kan legges til grunn at både markedsmessige forhold og tilgang til egnede bygg vil være like utfordrende for kommunene som for UDI. Tvert imot, UDI har flere tiårs erfaring i å jobbe i markedet med asylmottak og er de som har kompetanse på denne typen virksomhet i Norge. Siden krigen i Ukraina brøt ut i starten av 2022 har Bergen kommune vært vertskommune for flere akuttinnkvarteringer, ankomstmottak og tilrettelagte avdelinger. Allerede slik ordningen med etableringen av innkvarteringer er i dag, påføres kommunen oppgaver som har ført til betydelig merarbeid og omfattende bruk av ressurser. Bergen kommune opplever allerede å ha liten medvirkning i opprettelse og nedlegging av innkvarteringstilbud. For eksempel fikk kommunen tildelt over 1000 akuttinnkvarteringsplasser i løpet av noen uker rett etter Ukraina-krigens utbrudd. Bergen kommune vil imidlertid understreke at dagens samarbeid med utlendingsforvaltningen rundt opprettelse av innkvarteringstilbud i Bergen er godt. I krevende situasjoner vil kommunen, som tidligere, samarbeide tett med relevante aktører for å bidra til å dekke nyankomne flyktningers behov. Men ved en eventuell innføring av en bestemmelse som foreslått vil kapasitetsutfordringene kunne bli enda større. Departementet peker på mulighetene til «mobilisere kapasiteten som ligger i tjenesteapparatet i de store bykommunene». De fleste storbykommuner har allerede tatt imot mange flyktninger både på midlertidige mottak og for bosetting. Dette skaper store utfordringer, ikke bare i forhold til bosetting, men også til å levere lovpålagte tjenester som helsetjenester, grunnskoleopplæring, barnevernstjenester og tolketjenester. De store bykommunene kan i en situasjon med svært store ankomster samarbeide med statlige etater som er en del av det nasjonale beredskapsapparatet om å ta imot flyktninger og også ta i bruk kommunal infrastruktur som idrettshaller om det er nødvendig. Men dette innebærer ikke at kommunene bør drifte disse mottakene. Bergen kommune vil også adressere punktet i høringsnotatet om økonomi. Justis- og beredskapsdepartementet opplyser i høringsnotatet at aktuelle kommuner som blir pålagt å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud skal kompenseres økonomisk. Som departementet selv skriver, vil kostnadene knyttet til å skaffe innkvarteringskapasitet raskt kunne bli svært høye. «Det vil arbeides videre med å vurdere nivået på kompensasjonen til kommunesektoren ved bruk av hjemmelen. Dette vil bli gjort kjent for kommunesektoren før beredskapshjemmelen eventuelt tas i bruk». Det er positivt at kompensasjonsordningen skal være klar før hjemmelen eventuelt tas i bruk. Bergen kommune har så langt i sitt arbeid med håndtering av flyktningetilstrømmingen erfart at når kompensasjonsordningene kommer i ettertid, er de ikke på langt nær tilstrekkelig til å dekke kommunens faktiske kostnader. Selv om kompensasjonsordningene er klart definert før hjemmelen tas i bruk, vil den basere seg på en forventning om hva en tror kostnadene vil bli. Dersom kostnadene blir høyere enn forventet, må kommunene ha mulighet til å få dekke de reelle kostnadene. Bergen kommune er enig i at det er strategisk viktig å være forberedt på økte ankomster i tiden fremover, men å flytte ansvaret fra UDI til kommunen vil ikke bidra til å løse utfordringene knyttet til hvordan man kan raskt kan øke kapasiteten på innkvartering og tilhørende tjenester til nyankomne flyktninger. Dersom bestemmelsen tas i bruk, vil et tjenesteapparat som allerede er under stort press utfordres ytterligere, både når det gjelder innkvartering, helsetjenester, barnehage og skole. Det fremstår som mer hensiktsmessig at en statlig aktør som UDI tar ansvar for opprettelse og drift av asylmottakene og at kommunene håndterer de andre tjenestene som mottaksbeboerne har behov for, slik som i dag. Bergen kommune mener forslaget som er sendt på høring fremstår som lite hensiktsmessig. Erfaringene fra både de store ankomstene av asylsøkere høsten 2015 og de store ankomstene etter invasjonen av Ukraina har vist at kommunene og staten får til et godt samarbeid i krisetider. Staten har både ansvaret og virkemidlene for å håndtere store ankomster flyktninger. Utlendingsmyndighetene har også muligheten til å opprette ulike former for mottak i kommunene på kort varsel. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
