Jeg viser til Finansdepartementets høringsbrev av 18. oktober 2023 med høringsfrist 29. november 2023. Jeg vil med dette komme med noen kommentarer til høringsnotatet.
Jeg støtter departementets forslag til nye terskelverdier. Samtidig er det grunn til å vurdere om regnskapslovens forenklingsregler for små foretak, herunder unntaket fra plikten til å utarbeide årsberetning, er tilpasset den nye gruppen av foretak som vil kvalifisere som små foretak etter de foreslåtte grenseverdiene. Min vurdering er at det er grunn til å vurdere alle forenklingsreglene på nytt sett i lys av at foretakene som nå kvalifiserer for bruk av forenklingsreglene er vesentlig større enn det som var utgangspunktet da forenklingsreglene ble utformet.
Inflasjonsjusteringen kombinert med valutakursendringen medfører at terskelverdiene for salgsinntekt og balansesum øker med ca. 71 prosent. Grenseverdien for salgsinntekt foreslås økt fra 70 til 120 millioner kroner og grenseverdien for balansesummen foreslås økt fra 35 til 60 millioner kroner. Dette innebærer at flere foretak vil tilfredsstille kriteriene for små foretak. Høringsnotatet gir ikke estimater på hvor mange flere foretak som vil kvalifisere som små foretak dersom de foreslåtte terskelverdiene blir vedtatt.
Ifølge høringsnotatet (avsnitt 7) hadde om lag 380 000 av i alt 390 000 foretak krysset av for bruk av regnskapsreglene for små foretak ved innsending av årsregnskapet til Brønnøysundregistrene i 2021. Tallene stemmer godt med opplysningene mottatt fra Brønnøysundregistrene i desember 2022 og som viser at det er krysset av for bruk av forenklingsreglene i 378 598 av de 391 909 innsendte årsregnskaper (både selskapsregnskaper og konsernregnskaper).
Samtidig, dersom en ser på salgsinntekt og balansesum i de innsendte årsregnskapene for 2021, kan det se ut som for mange foretak kan ha krysset av for bruk av forenklingsreglene. [1]
Linje 1 i tabell 1 nedenfor viser at i 336 429 innsendte selskapsregnskaper, og i 119 innsendte konsernregnskaper, er salgsinntekten under 70 millioner kroner og balansesummen under 35 millioner kroner i 2021. Linje 2 viser tilsvarende tall dersom de foreslåtte terskelverdiene legges til grunn. Linje 3 er et estimat på økningen i antall regnskapspliktige som kan bli klassifisert som små foretak (jeg ser hele tiden bort fra kravet om antall årsverk på 50). Ut fra kravet til balansesum og salgsinntekt alene, kan de foreslåtte grenseverdiene øke antall regnskapspliktige i gruppen små foretak med nesten 14 000 foretak hvorav over 300 er konserner når vi legger regnskapstallene for 2021 til grunn.
Linje 4 i tabellen viser antall foretak som ut fra salgsinntekt og balansesum i 2021 vil kvalifisere som mikroforetak med de foreslåtte grensene.
Tabell 1: Antall regnskapspliktige som kvalifiserer som små foretak med eksisterende og foreslåtte terskelverdier samt antall foretak som kvalifiserer som mikroforetak. Beregningsgrunnlaget: Innsendte årsregnskaper for regnskapsåret 2021, lastet ned per august 2023 og levert av Experian AS.
1) Eksisterende grenser, salgsinntekt 70 mill. kr og balansesum 35 mill. kr.
2) Foreslåtte grenser, salgsinntekt 120 mill. kr og balansesum 70 mill. kr.
3) Potensielt nye foretak i gruppen små foretak
4) Salgsinntekt 5 mill. kr og balansesum 10 mill. kr.
De foreslåtte terskelverdiene fører til at forenklingsreglene for små foretak i regnskapsloven, herunder fritaket fra å utarbeide årsberetning, kan bli benyttet av foretak som er vesentlig større enn det som var lagt til grunn da forenklingsreglene ble innført. De kostnads-/nyttevurderingene som ligger til grunn for forenklingsreglene i Norsk RegnskapsStandard nr. 8 God regnskapsskikk for små foretak tar heller ikke hensyn til at forenklingsreglene nå skal gjelde for foretak som er vesentlig større enn de som var aktuelle da NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak ble utarbeidet. Eksempelvis er det, basert på regnskapstallene for 2021, 312 nye konserner som kan bli klassifisert som små foretak. Den gjennomsnittlige salgsinntekten for disse 312 konsernene er 77 millioner kroner og den gjennomsnittlige balansesummen er 45 millioner kroner i 2021, dvs. begge gjennomsnittsbeløpene er større enn de eksisterende terskelverdiene.
Siden den nye gruppen med foretak som vil bli inkludert i kategorien små foretak er vesentlig større enn de som er små med de eksisterende grenseverdiene, vil jeg anmode departementet om å vurdere om de eksisterende forenklingsreglene for små foretak i regnskapsloven er hensiktsmessige og formålstjenlige. Økningen i grenseverdiene gjør det også naturlig at NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak blir revidert (men det vil kreve at Norsk RegnskapsStiftelse gis økonomisk støtte som muliggjør drift). I en slik evaluering bør det vurderes å differensiere forenklingsreglene i loven og i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak slik at det skilles mellom små foretak og mikroforetak.
John Christian Langli
Professor, Handelshøyskolen BI
[1] Jeg har ikke forsøkt å finne årsaker til at flere regnskapspliktige har krysset av for bruk av forenklingsreglene enn det som salgsinntekten og balansesummen kan tilsi. Noe av forklaringen ligger i forsinkelsesmekanismen som er innført for overgang til/fra gruppen små foretak. En annen årsaker at foretak som i notene rapporterer at de bruker regnskapslovens alminnelige regler, har krysset av for bruk av forenklingsreglene.
Jeg støtter departementets forslag til nye terskelverdier. Samtidig er det grunn til å vurdere om regnskapslovens forenklingsregler for små foretak, herunder unntaket fra plikten til å utarbeide årsberetning, er tilpasset den nye gruppen av foretak som vil kvalifisere som små foretak etter de foreslåtte grenseverdiene. Min vurdering er at det er grunn til å vurdere alle forenklingsreglene på nytt sett i lys av at foretakene som nå kvalifiserer for bruk av forenklingsreglene er vesentlig større enn det som var utgangspunktet da forenklingsreglene ble utformet.
Inflasjonsjusteringen kombinert med valutakursendringen medfører at terskelverdiene for salgsinntekt og balansesum øker med ca. 71 prosent. Grenseverdien for salgsinntekt foreslås økt fra 70 til 120 millioner kroner og grenseverdien for balansesummen foreslås økt fra 35 til 60 millioner kroner. Dette innebærer at flere foretak vil tilfredsstille kriteriene for små foretak. Høringsnotatet gir ikke estimater på hvor mange flere foretak som vil kvalifisere som små foretak dersom de foreslåtte terskelverdiene blir vedtatt.
Ifølge høringsnotatet (avsnitt 7) hadde om lag 380 000 av i alt 390 000 foretak krysset av for bruk av regnskapsreglene for små foretak ved innsending av årsregnskapet til Brønnøysundregistrene i 2021. Tallene stemmer godt med opplysningene mottatt fra Brønnøysundregistrene i desember 2022 og som viser at det er krysset av for bruk av forenklingsreglene i 378 598 av de 391 909 innsendte årsregnskaper (både selskapsregnskaper og konsernregnskaper).
Samtidig, dersom en ser på salgsinntekt og balansesum i de innsendte årsregnskapene for 2021, kan det se ut som for mange foretak kan ha krysset av for bruk av forenklingsreglene. [1]
Linje 1 i tabell 1 nedenfor viser at i 336 429 innsendte selskapsregnskaper, og i 119 innsendte konsernregnskaper, er salgsinntekten under 70 millioner kroner og balansesummen under 35 millioner kroner i 2021. Linje 2 viser tilsvarende tall dersom de foreslåtte terskelverdiene legges til grunn. Linje 3 er et estimat på økningen i antall regnskapspliktige som kan bli klassifisert som små foretak (jeg ser hele tiden bort fra kravet om antall årsverk på 50). Ut fra kravet til balansesum og salgsinntekt alene, kan de foreslåtte grenseverdiene øke antall regnskapspliktige i gruppen små foretak med nesten 14 000 foretak hvorav over 300 er konserner når vi legger regnskapstallene for 2021 til grunn.
Linje 4 i tabellen viser antall foretak som ut fra salgsinntekt og balansesum i 2021 vil kvalifisere som mikroforetak med de foreslåtte grensene.
Tabell 1: Antall regnskapspliktige som kvalifiserer som små foretak med eksisterende og foreslåtte terskelverdier samt antall foretak som kvalifiserer som mikroforetak. Beregningsgrunnlaget: Innsendte årsregnskaper for regnskapsåret 2021, lastet ned per august 2023 og levert av Experian AS.
1) Eksisterende grenser, salgsinntekt 70 mill. kr og balansesum 35 mill. kr.
2) Foreslåtte grenser, salgsinntekt 120 mill. kr og balansesum 70 mill. kr.
3) Potensielt nye foretak i gruppen små foretak
4) Salgsinntekt 5 mill. kr og balansesum 10 mill. kr.
De foreslåtte terskelverdiene fører til at forenklingsreglene for små foretak i regnskapsloven, herunder fritaket fra å utarbeide årsberetning, kan bli benyttet av foretak som er vesentlig større enn det som var lagt til grunn da forenklingsreglene ble innført. De kostnads-/nyttevurderingene som ligger til grunn for forenklingsreglene i Norsk RegnskapsStandard nr. 8 God regnskapsskikk for små foretak tar heller ikke hensyn til at forenklingsreglene nå skal gjelde for foretak som er vesentlig større enn de som var aktuelle da NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak ble utarbeidet. Eksempelvis er det, basert på regnskapstallene for 2021, 312 nye konserner som kan bli klassifisert som små foretak. Den gjennomsnittlige salgsinntekten for disse 312 konsernene er 77 millioner kroner og den gjennomsnittlige balansesummen er 45 millioner kroner i 2021, dvs. begge gjennomsnittsbeløpene er større enn de eksisterende terskelverdiene.
Siden den nye gruppen med foretak som vil bli inkludert i kategorien små foretak er vesentlig større enn de som er små med de eksisterende grenseverdiene, vil jeg anmode departementet om å vurdere om de eksisterende forenklingsreglene for små foretak i regnskapsloven er hensiktsmessige og formålstjenlige. Økningen i grenseverdiene gjør det også naturlig at NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak blir revidert (men det vil kreve at Norsk RegnskapsStiftelse gis økonomisk støtte som muliggjør drift). I en slik evaluering bør det vurderes å differensiere forenklingsreglene i loven og i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak slik at det skilles mellom små foretak og mikroforetak.
John Christian Langli
Professor, Handelshøyskolen BI
[1] Jeg har ikke forsøkt å finne årsaker til at flere regnskapspliktige har krysset av for bruk av forenklingsreglene enn det som salgsinntekten og balansesummen kan tilsi. Noe av forklaringen ligger i forsinkelsesmekanismen som er innført for overgang til/fra gruppen små foretak. En annen årsaker at foretak som i notene rapporterer at de bruker regnskapslovens alminnelige regler, har krysset av for bruk av forenklingsreglene.