Ole-Petter Olsen

Dato: 16.11.2025 Svartype: Med merknad Jeg skriver som privatperson, far og bestefar, for å uttrykke min fulle støtte til departementets forslag om å avvikle de aktivitetsbaserte stønadene til enslige forsørgere. Jeg har personlig erfaring med hvordan dagens regelverk, og spesielt overgangsstønaden, skaper unødvendig og skadelig konflikt etter et samlivsbrudd. Dette er en reform som jeg personlig har ventet på lenge, og jeg mener den er helt avgjørende for å sikre fremtidens skilsmissebarn et bedre liv. Min personlige erfaring med dagens system. Barneflokken ble delt 60/40. Dette for å maksimere utbetalingene da vi begge hadde trang økonomi. Vi skulle samarbeide om alt  og ha 50/50. Det var helt til kranglingen startet. Systemet og de økonomiske reglene påvirket situasjonen, Den ene måtte bli A forelderen og den andre B forelderen. Slik som dagen system er. Personlig har jeg aldri forstått hvilke fordeler et barn har av å vokse opp med en degradert forelder og kjønnsrollemodell.  Jeg oppdaget fort at min historie dessverre ikke var unik, den deles av tusenvis av fedre jeg vet om gjennom samtaler i ulike nettverk. Da samlivsbruddet var et faktum, var mitt og barnets mors utgangspunkt at vi skulle samarbeide for å gi barnet vårt en trygg og god oppvekst med to likeverdige foreldre. Vi var innstilt på en 50/50-løsning, der barnet fikk beholde en normal hverdag med oss begge. Denne intensjonen endret seg raskt da de økonomiske realitetene ble klare. Utsiktene til å motta overgangsstønad og andre ytelser ved å ha den daglige omsorgen minst 60 % av tiden, endret hele dynamikken. Samarbeid ble erstattet av posisjonskamp. Samtaler om hva som var praktisk best for barnet vårt, ble erstattet av en hard forhandling om dager og prosentandeler. Kampen om overgangsstønaden førte til at omsorgsfordelingen ble et regnestykke, ikke en omsorgsplan. Diskusjonen handlet ikke lenger om barnets behov, men om hvorvidt samværet mitt skulle være på 39 % eller 41 %. Den ene dagen i uken utgjorde en enorm økonomisk forskjell, og ble dermed en kilde til en bitter og langvarig konflikt. For mine barn betydde dette en oppvekst preget av foreldrenes uenighet. Barna ble en kasteball mellom to hjem, og måtte leve med en spenning som ingen barn skal måtte bære. Min mulighet til å være en likeverdig og fullt tilstedeværende far ble systematisk undergravd av et lovverk som belønnet konflikt og en skjevdeling av omsorgen. 4 år varte kampene, selv den dag i dag, 18 år senere, er ikke sårene grodd. Jeg støtter forslaget helhjertet fordi det adresserer selve kjernen i problemet jeg har beskrevet: ○ Det fjerner den største kilden til konflikt: Ved å fjerne overgangsstønaden for hovedgruppen, fjerner dere det kraftigste økonomiske insentivet en forelder har for å motsette seg delt bosted og likeverdig foreldreskap. Det vil gjøre det lettere for foreldre å finne løsninger basert på samarbeid og barnets beste.  ○ Det fremmer likeverd: Forslaget signaliserer at staten ser på mor og far som likeverdige omsorgspersoner. Det vil ikke lenger være en "bonus" for å være den med mest omsorg, noe som vil styrke fars rolle.  ○ Det styrker arbeidslinjen: Det er riktig at begge foreldre forventes å forsørge seg selv og sine barn gjennom arbeid. Dagens ordning har i mange tilfeller blitt en hvilepute som har gjort veien til fulltidsarbeid lengre.   Mine bekymringer og forslag til forbedring  Selv om forslaget er svært godt, er jeg bekymret for at konflikten ikke forsvinner helt, men bare flytter seg til andre ytelser. Så lenge man fortsatt får økonomiske fordeler ved å ha barnet boende hos seg 60 % av tiden, vil kampen om prosentene fortsette. Jeg tenker spesielt på utvidet barnetrygd. Denne stønaden er fortsatt betydelig, og vil fortsatt gjøre det økonomisk lønnsomt å unngå en 50/50-løsning. Det vil også være individer som har behov for å utdanne seg eller kvalifisere seg. Håper dere ser på åpninger i kvalifiseringsstønaden og åpner denne på en slik måte at begge foreldre kan kvalifisere seg slik at de kan forsørge barnet på best mulig måte. Mitt forslag er derfor: Når dere nå gjør denne store og viktige endringen, ber jeg dere vurdere en helhetlig gjennomgang av alle ytelser som er knyttet til omsorgsfordeling. Støtten bør følge barnet, ikke den ene forelderens sivilstatus. Ved delt bosted bør for eksempel den utvidede barnetrygden deles, eller avvikles til fordel for en styrking av den ordinære barnetrygden for alle. Barnets beste må være det eneste som teller. Her har barneombudet laget en flott veileder for hvordan vurdere barnets beste på individnivå. Håper dere kan tilse at alle saker og instanser som forvalter rettigheter og plikter som angår barn følger denne. Baarn er ikke en prosentandel eller en økonomisk post på et budsjett. Et barn har rett til to likeverdige foreldre. En oppvekst med to trygge, tilstedeværende og samarbeidende foreldre er den viktigste gaven vi kan gi neste generasjon. Dagens lovverk har i praksis tvunget frem konflikter som har frarøvet altfor mange barn denne gaven. Ved å fjerne de økonomiske drivkreftene bak konflikten, gir dere barnet tilbake muligheten til å ha to likeverdige hjem og to likeverdige foreldre. Personlig har jeg stor tro på at dette forslaget er et steg i riktig retning,og vil skape en bedre og mindre konfliktfylt fremtid for skilsmissebarn i Norge. Det er et modig, riktig og helt nødvendig skritt å ta. Jeg takker for muligheten til å komme med mitt innspill. Med vennlig hilsen, Ole-Petter Olsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"