Revisorforeningen støtter gjennomføringen av kommisjonsdirektivet som endrer størrelsesgrensene i regnskapsdirektivet, hvor inflasjon og valutakurs hensyntas i tråd med direktivets regler. Vi vil berømme Finansdepartementet for å sende dette forslaget på høring rett etter vedtaket i EU-kommisjonen. Vi antar at hensikten er å vurdere forslaget i NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering og dette forslaget i samme proposisjon, uten unødige forsinkelser.
Årsberetningskrav for små foretak
Departementets foreløpige vurdering er at det ikke bør gjøres endringer i plikten til å utarbeide årsberetning selv om terskelverdien for små foretak endres, men det bes om høringsinstansenes synspunkter på spørsmålet.
I Prop. 160 L (2016–2017) Endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger), hvor kravet til årsberetning for små foretak ble foreslått fjernet, bemerket departementet i kapittel 1 Proposisjonens hovedinnhold: «Årsberetningen for små foretak er ofte utarbeidet basert på eksempelberetninger, uten å være tilpasset det foretaket den vedrører. Etter departementets oppfatning overstiger ikke nytteverdien av den utarbeidede årsberetningen for små foretak kostnadene ved å utarbeide den.»
Basert på de nevnte erfaringene, er det etter Revisorforeningens syn ikke hensiktsmessig å gjeninnføre et krav til årsberetning for små foretak uten å ha utredet om kravene kan utformes på en måte som gjør at den i praksis fungerer mer etter hensikten. Vi vil videre fraråde innføring av nok en størrelseskategori for å hindre at flere foretak mister plikten til å utarbeide årsberetning.
I Prop. 160 L (2016–2017) Endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger), hvor kravet til årsberetning for små foretak ble foreslått fjernet, bemerket departementet i kapittel 1 Proposisjonens hovedinnhold: «Årsberetningen for små foretak er ofte utarbeidet basert på eksempelberetninger, uten å være tilpasset det foretaket den vedrører. Etter departementets oppfatning overstiger ikke nytteverdien av den utarbeidede årsberetningen for små foretak kostnadene ved å utarbeide den.»
Basert på de nevnte erfaringene, er det etter Revisorforeningens syn ikke hensiktsmessig å gjeninnføre et krav til årsberetning for små foretak uten å ha utredet om kravene kan utformes på en måte som gjør at den i praksis fungerer mer etter hensikten. Vi vil videre fraråde innføring av nok en størrelseskategori for å hindre at flere foretak mister plikten til å utarbeide årsberetning.
Størrelsesgrensene for små foretak – mulighet for å oppjustere
Revisorforeningen støtter departementets forslag om ikke å benytte muligheten til å oppjustere størrelsesgrensene for små foretak med inntil 50 %. Vi slutter oss til begrunnelsen i høringsnotatet kapittel 6, med særlig vekt på at endringen kroneverdien mot euro medfører en betydelig større økning av terskelverdiene i kroner enn i euro.
Ikrafttredelse og overgangsregler – økte størrelsesgrenser for små foretak
Revisorforeningen viser til at endringsdirektivet innfører de økte størrelsesgrensene fra regnskapsåret 2024, men særskilt tillater medlemsstatene å gi de nye størrelsesgrensene virkning fra regnskapsåret 2023. I Norge ser økningen i terskelverdiene for salgsinntekter og balansesum for små foretak ut til å bli på over 80%. Det vil derfor være mange selskaper som vil regnes som små foretak for første gang for regnskapsåret 2023 med de gjeldende størrelsesgrensene, men uten at de vil regnes som små foretak med de nye størrelsesgrensene. Etter Revisorforeningens syn bør denne overgangsvirkningen unngås ved å tillate at de nye grensene for små foretak anvendes fra regnskapsåret 2023.
For at en adgang til å anvende de nye størrelsesgrensene fra regnskapsåret 2023 skal ha reell effekt, må de nødvendige lovendringene vedtas å settes i kraft i tide til at de gjelder når styrene skal vedta årsregnskapet for 2023. For de fleste selskaper er fristen 30. juni 2024 for å avholde ordinær generalforsamling hvor årsregnskapet for 2023 skal godkjennes. Hvis tiden for å fremme fullstendige lovregler i tide blir for knapp, kan en løsning være å fremme forslag om en midlertidig forskriftshjemmel til å øke grensen for små foretak for regnskapsåret 2023.
For at en adgang til å anvende de nye størrelsesgrensene fra regnskapsåret 2023 skal ha reell effekt, må de nødvendige lovendringene vedtas å settes i kraft i tide til at de gjelder når styrene skal vedta årsregnskapet for 2023. For de fleste selskaper er fristen 30. juni 2024 for å avholde ordinær generalforsamling hvor årsregnskapet for 2023 skal godkjennes. Hvis tiden for å fremme fullstendige lovregler i tide blir for knapp, kan en løsning være å fremme forslag om en midlertidig forskriftshjemmel til å øke grensen for små foretak for regnskapsåret 2023.
Åpenhetsloven
I NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering foreslår verdipapirlovutvalget å endre åpenhetsloven § 3 slik at definisjonen av større virksomheter henviser til kategorier av foretak etter regnskapsloven, fremfor å definere tersklene selv.
Revisorforeningen støtter verdipapirlovutvalgets forslag om å samordne størrelsesgrensene i åpenhetsloven og regnskapsloven, og mener at en slik samordning er fornuftig også når grensene for små foretak i regnskapsloven økes.
Revisorforeningen støtter verdipapirlovutvalgets forslag om å samordne størrelsesgrensene i åpenhetsloven og regnskapsloven, og mener at en slik samordning er fornuftig også når grensene for små foretak i regnskapsloven økes.
Forskrift om land-for-land-rapportering
Høringsnotatet omtaler ikke størrelsesgrensene for land-for-land-rapportering i forskrift om land-for-land-rapportering § 1. Revisorforeningen foreslår at størrelsesgrensene også her samordnes ved å endre forskriftsbestemmelsen til å henvise til regnskapslovens bestemmelse om store foretak i stedet for å angi størrelseskriteriene direkte i forskriften.
Taksonomiforordningen artikkel 8
Plikt til å utarbeide taksonomirapportering innføres fra regnskapsåret 2023 visse foretak av allmenn interesse. Det følger av regnskapsloven § 3-3 c tiende ledd at «Foretak som nevnt i direktiv (EU) 2013/34 artikkel 19a og 29a, skal i tillegg gi informasjon som beskrevet i artikkel 8 i taksonomiforordningen, jf. lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer § 3.» Det er redegjort for virkeområdet og størrelsesgrensene i Prop. 208 LS (2020-2021) kapittel 3.3.4 og i NOU 2023: 15 kapittel 4.1.2.3.
Virkeområdet til regnskapsdirektivet artikkel 19a og 29a ble fra 5. januar 2023 endret gjennom direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD), men endringen skal anvendes i samsvar med overgangsreglene i CSRD. For 2023 gjelder plikten for «store foretak som er foretak av allmenn interesse, og som på balansedagen overskrider kriteriet om et gjennomsnittlig antall på 500 ansatte i løpet av regnskapsåret» (artikkel 19a nr. 1) og tilsvarende gjelder for morselskap i store konsern (artikkel 29a nr. 1). Finansdepartementet har på sin nettside om taksonomiforordningen lagt til grunn at de gamle grensene for store foretak i direktivet må anvendes for regnskapsåret 2023: Balansesum: 157,12 mill. kr (20 mill. euro) og salgsinntekter: 324,24 mill. kr (40 mill. euro). «Eventuelle endringer i terskelverdiene i regnskapsdirektivet artikkel 3 nr. 4 med virkning fra og med regnskapsåret 2024 påvirker ikke virkeområdet for rapporteringsplikten for norske foretak for regnskapsåret 2023.»
Det er krevende å utarbeide taksonomirapportering, spesielt første gang. Etter Revisorforeningens syn vil det derfor være uheldig om foretak som er over grensene for plikt til å utarbeide taksonomirapportering etter de gamle grensene for store foretak, men ikke vil ha rapporteringsplikt ved bruk av de nye grensene, må rapportere første og kanskje eneste gang for regnskapsåret 2023. På grunn av vilkåret om mer enn 500 ansatte, gjelder dette antakelig ikke veldig mange foretak, men det vil ha stor betydning for de det gjelder.
Revisorforeningen mener at det bør åpnes for at de nye størrelsesgrensene for plikt til å utarbeide taksonomirapportering kan anvendes for regnskapsåret 2023. For å få reell effekt må en slik adgang fastsettes tidlig i 2024.
Virkeområdet til regnskapsdirektivet artikkel 19a og 29a ble fra 5. januar 2023 endret gjennom direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD), men endringen skal anvendes i samsvar med overgangsreglene i CSRD. For 2023 gjelder plikten for «store foretak som er foretak av allmenn interesse, og som på balansedagen overskrider kriteriet om et gjennomsnittlig antall på 500 ansatte i løpet av regnskapsåret» (artikkel 19a nr. 1) og tilsvarende gjelder for morselskap i store konsern (artikkel 29a nr. 1). Finansdepartementet har på sin nettside om taksonomiforordningen lagt til grunn at de gamle grensene for store foretak i direktivet må anvendes for regnskapsåret 2023: Balansesum: 157,12 mill. kr (20 mill. euro) og salgsinntekter: 324,24 mill. kr (40 mill. euro). «Eventuelle endringer i terskelverdiene i regnskapsdirektivet artikkel 3 nr. 4 med virkning fra og med regnskapsåret 2024 påvirker ikke virkeområdet for rapporteringsplikten for norske foretak for regnskapsåret 2023.»
Det er krevende å utarbeide taksonomirapportering, spesielt første gang. Etter Revisorforeningens syn vil det derfor være uheldig om foretak som er over grensene for plikt til å utarbeide taksonomirapportering etter de gamle grensene for store foretak, men ikke vil ha rapporteringsplikt ved bruk av de nye grensene, må rapportere første og kanskje eneste gang for regnskapsåret 2023. På grunn av vilkåret om mer enn 500 ansatte, gjelder dette antakelig ikke veldig mange foretak, men det vil ha stor betydning for de det gjelder.
Revisorforeningen mener at det bør åpnes for at de nye størrelsesgrensene for plikt til å utarbeide taksonomirapportering kan anvendes for regnskapsåret 2023. For å få reell effekt må en slik adgang fastsettes tidlig i 2024.