Dato: 11.01.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar vedr. endringer i privatskoleloven Jeg er selv ansatt i administrasjonen til en 1.-10. skole på Sørlandet. Skolen ble startet med 19 elever i 2015 og har det siste skoleåret gått for 93 til 110 elever. Da skolen ble opprettet i 2015 var jeg skeptisk til om dette var særlig smart. Jeg var utrygg på om dette skulle bli en egen "eliteskole" og en "kristenghetto" som ikke la til rette for at elevene skulle bli rustet til å møte voksenlivet og verden som den er i dag. Da jeg derimot i 2017 begynte som tilkallingsvikar så jeg at min utrygghet og uvisshet var alldeles grunnløse. Dette er ikke en eliteskole eller en "kristengetto" takket være muligheten til å ha såpass lave skolepengesatser som muliggjør valget for flere familier i kommunen vår. Jeg har de siste årene oppdaget at privatskolene er en viktig aktør i skolesystemet i Norge. Svært ofte er disse skolene mindre enn de offentlige skolene og dermed blir også klassene mindre. Dette er en stor fordel for elever som strever med å bli sett i større klasserom med opptil 30 elever+++. Vår skole har et tak på 20 elever i hver klasse og tilbakemeldinger fra elever og deres foreldre som har kommet fra den offentlige skolen er at læringsevne og -glede har økt drastisk. Og det medfører da større trivsel. Jeg vet om - og kjenner også flere som har fått en "ny start" etter at de begynte på en privatskole. Ikke bare hos oss men også andre steder. Skolene betyr derfor svært mye for enkeltpersoner og familier. Skolene er selvsagt ikke bare for de elevene som strever. Vi ser også at elever som har det greit i andre skoler bidrar svært godt til klasse- og skolemiljøet. De vitner også om at de opplever seg sett og hørt og trivselen er stor. Når elevmassen er mindre er det enklere å se elever som igjen har medført til at det ihvertfall hos oss meldes om lite til ingen mobbing og utestengelse i klassene. Jeg var redd for at privatskoler skulle bli en "eliteskole" for de som hadde råd til det. Heldigvis har jeg tatt feil her. Ved våre skoler er et stort spenn i elever fra alle samfunnslag, bakgrunner, religioner og kulturer - på lik linje som enhver offentlig skole. Regjeringen derimot peker på at skolene bør ta mer i skolepenger for å kompensere for lavere tilskudd. De viser blant annet til at ikke alle tar skolepenger, og at en del skoler tar mindre i skolepenger enn de har hjemmel for i loven. Dette mener vi blir feil. Privatskoler skal ikke være forebeholdt de med tykk lommebok. De ressurssterke og de rike. Skolene vil miste mye ved en ordning hvor eventuelle skolepenger skulle økes. Vi er glad for at vi har elever og familier fra alle samfunnslag og å øke skolepengene for å kompensere for regjeringens kutt vil gi oss en fattigere skole - ikke bare økonomisk. Privatskole bør være for alle - ikke bare "eliten" som har penger til det. Videre vil et kutt i støtteordningen ramme foreldres rett til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter. Dette strider da mot menneskerettsloven art. 13-3: "Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning." Så derfor: Ang. § 6-1 tredje ledd («Grunnskolar som har både barne- og ungdomstrinn, får berre høgare tilskotssats for dei første elevane opp til knekkpunktet ved skolen samla sett») Stryk forslaget fordi: Kuttet mangler kunnskapsgrunnlag og friskoler har ikke vært involvert i prosessen. Kuttet får dramatiske konsekvenser for de aller fleste 1.-10. skolene. Ved å legge sammen knekkpunkt på barneskolen og ungdomsskolen, strupes økonomien til disse skolene. Det skal nå gjøres undersøkelser hvor kostnaden pr. elev i ulike typer kommunale skoler sammenlignes med tilsvarende friskoler. Vi ønsker denne konsekvensutredningen velkommen, men det blir da helt feil å gjøre lovendringer om kombinerte skoler før data fra disse undersøkelsene foreligger. Små, kombinerte barne- og ungdomsskoler har små grupper på barnetrinnet og små grupper på ungdomstrinnet. De trenger derfor høyt tilskudd pr. elev både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet for å kunne dekke lønn til lærerne som har små grupper. Ang. § 6-1 femte ledd («Departementet kan gi forskrift om tilskotsordninga for grunnskolar og vidaregåande skolar ..» Stryk forslaget fordi: Friskoler trenger, som alle andre skoler, forutsigbarhet og langsiktige perspektiver. Forskrifter kan endres kjapt. Tilskuddsordningen må beskrives i loven, ikke i forskriften. Det er nødvendig for å gi elevene trygghet for at skolen ikke brått må legge ned. Ang. § 2-2 («Grunnskolar som har både barne- og ungdomstrinn, skal vere organisert i same rettssubjekt») Stryk forslaget fordi: Denne bestemmelsen er laget for å hindre at kombinerte skoler deler seg for å få høyt tilskudd både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Dersom man følger friskolenes råd og går bort fra å kutte i tilskuddet til kombinerte skoler, blir den foreslåtte endringen i § 2-2 meningsløs. Eiere av friskoler må ha frihet til å organisere skoledriften fra 1.-10. klasse som de vil, slik kommunene har frihet til å organisere skoledriften fra 1.-10. klassetrinn. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
