Høring av utredning om fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder
Norsk Regnskapsstiftelse viser til Finansdepartementets brev av 13. oktober 2023 som sender utredning om fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder på høring.
Norsk RegnskapsStiftelse opprettet arbeidsgruppen som leverte utredningen etter anmodning fra Finansdepartementet. To av medlemmene i Norsk RegnskapsStiftelses styre (Steinar Sars Kvifte og John Christian Langli) var medlemmer i arbeidsgruppen og, som det fremgår i utredningen punkt 1.3, fungerte styret i Norsk RegnskapsStiftelse som referansegruppe for arbeidsgruppen.
Norsk RegnskapsStiftelse støtter arbeidsgruppens anbefalinger.1 Norsk RegnskapsStiftelse mener arbeidsgruppen på en god måte har balansert ulike hensyn og kommet med forslag som vil sikre at en norsk standardsetter kan utarbeide hensiktsmessige og forholdsmessige standarder for norske regnskapspliktige som ikke rapporterer etter IFRS.
Norsk RegnskapsStiftelse opprettet arbeidsgruppen som leverte utredningen etter anmodning fra Finansdepartementet. To av medlemmene i Norsk RegnskapsStiftelses styre (Steinar Sars Kvifte og John Christian Langli) var medlemmer i arbeidsgruppen og, som det fremgår i utredningen punkt 1.3, fungerte styret i Norsk RegnskapsStiftelse som referansegruppe for arbeidsgruppen.
Norsk RegnskapsStiftelse støtter arbeidsgruppens anbefalinger.1 Norsk RegnskapsStiftelse mener arbeidsgruppen på en god måte har balansert ulike hensyn og kommet med forslag som vil sikre at en norsk standardsetter kan utarbeide hensiktsmessige og forholdsmessige standarder for norske regnskapspliktige som ikke rapporterer etter IFRS.
Viktigheten av snarlig avklaring
Norsk RegnskapsStiftelse vil understreke viktigheten av at arbeidet med norsk regnskapsstandardsetting kommer i gang igjen så raskt det er praktisk mulig. Skal regnskapsstandardene holde seg relevante, ha høy kvalitet og legitimitet, er det behov for at det finnes en standardsetter som har tilstrekkelige ressurser til å sørge for at regnskapsstandardene ajourføres når behovet oppstår. Etter mer enn 10 år uten aktiv regnskapsstandardsetting er etterslepet meget betydelig. Det er problematisk at det nå er mange standarder med ett eller flere punkter som oppleves som feil, uklare, utdaterte, inkonsistente eller ufullstendige, og derfor burde vært sett nærmere på. Noen standarder er det på høy tid at gjennomgås i sin helhet, for eksempel standarden om resultatskatt, og noen sentrale temaer er savnet i de norske regnskapsstandardene, for eksempel driftsmidler. På områder som er uklart eller ufullstendig regulert, erfares det ofte at praksis er mer uensartet, og det er økt risiko for at regnskapsskikken blir mindre god.
Vi ser også at det grønne skiftet genererer nye problemstillinger på områder som regnskapsføring av klimakvoter, ulike former for grunnrenteskatter, såkalte “grønne” lån, lange energikontrakter, miljøforpliktelser m.v. Mangelfulle regler for regnskapsføring kan være en hemsko for investeringer og utvikling av bærekraftige løsninger. Det er stort fokus på disse problemstillingene internasjonalt, og det er viktig med en aktiv norsk standardsetter som kan skape nødvendig forutsigbarhet for investeringer i Norge.
Der IFRS angir nye regnskapsmessige løsninger, bør det vurderes om disse også kan være hensiktsmessige løsninger under god regnskapsskikk. Et eksempel er å vurdere bruk av løsninger i IFRS 16 leieavtaler (pliktig innenfor IFRS fra regnskapsåret 2019) innenfor god regnskapsskikk. Skillet mellom lån og leieavtaler er et annet eksempel på et uklart område der norsk regulering er svak.
Vi ser også at det grønne skiftet genererer nye problemstillinger på områder som regnskapsføring av klimakvoter, ulike former for grunnrenteskatter, såkalte “grønne” lån, lange energikontrakter, miljøforpliktelser m.v. Mangelfulle regler for regnskapsføring kan være en hemsko for investeringer og utvikling av bærekraftige løsninger. Det er stort fokus på disse problemstillingene internasjonalt, og det er viktig med en aktiv norsk standardsetter som kan skape nødvendig forutsigbarhet for investeringer i Norge.
Der IFRS angir nye regnskapsmessige løsninger, bør det vurderes om disse også kan være hensiktsmessige løsninger under god regnskapsskikk. Et eksempel er å vurdere bruk av løsninger i IFRS 16 leieavtaler (pliktig innenfor IFRS fra regnskapsåret 2019) innenfor god regnskapsskikk. Skillet mellom lån og leieavtaler er et annet eksempel på et uklart område der norsk regulering er svak.
Tilrettelegging for ny standardsetter
Norsk RegnskapsStiftelse er innstilt på å bistå på de måter som er hensiktsmessig for at arbeidet med den norske regnskapsstandardsettingen kan gjenopptas uten unødige forsinkelser. Det overordnede hensynet for Norsk RegnskapsStiftelse er at regnskapspliktige som ikke rapporterer etter IFRS igjen kan få ajourførte og velfungerende regnskapsstandarder. Hvorvidt regnskapsstandardsettingen i fremtiden skjer i regi av Norsk RegnskapsStiftelse eller en annen standardsetter, er underordnet. Finner departementet at standardsettingen skal skje i regi av en annen institusjon enn Norsk RegnskapsStiftelse, vil Norsk RegnskapsStiftelse bidra til en god og rask prosess for overgangen til den nye standardsetteren.
Økonomiske rammebetingelser
Norsk RegnskapsStiftelse vil understreke viktigheten av at den fremtidige standardsetteren sikres økonomiske rammebetingelser som muliggjør aktiv standardsetting på regnskaps- og bokføringsområdet. Norsk RegnskapsStiftelse mener kombinasjonen av offentlig og privat finansiering er en god løsning av de samme grunner som arbeidsgruppen peker på i avsnitt 7.8:
"Etter arbeidsgruppens oppfatning er det gode argumenter for en blandet finansieringsmodell hvor både privat sektor og staten bidrar. Hittil har staten ikke vært involvert i finansieringen av standardsettingen, men etter arbeidsgruppens oppfatning bør staten involveres. Det vises til diskusjonen over om fordelene med et hensiktsmessig og formålstjenlig regnskapsregelverk for de GRS-rapporterende, som utgjør mer enn 99 prosent av de regnskapspliktige. I tillegg er regnskapsreglene viktige for korrekt beregning og innkreving av skatter og avgifter og for en rekke selskapsrettslige disposisjoner. God bokføringsskikk er grunnleggende for kvaliteten på regnskapsinformasjonen og avgjørende for beregning av avgifter og skatter. Kvalitativt god og nøyaktig regnskapsinformasjon er også viktig for Statistisk Sentralbyrås utarbeidelse av styringsstatistikk mv. Statlig medvirkning er etter arbeidsgruppens oppfatning viktig for å sikre en uavhengig standardsetter med økonomiske rammer som muliggjør aktivitet. Videre kan statlig medvirkning ventelig gi privat sektor ytterligere insentiver til å bidra i standardsetterens arbeid for å sikre praksisnære og formålstjenlige standarder tilpasset næringslivets behov. Arbeidsgruppen har også lagt stor vekt på at en tydelig statlig medvirkning i finansieringen vil bidra til at standardsetteren oppfattes som mer uavhengig av så vel privat sektor som politiske hensyn enn om finansieringen er enten privat eller statlig."
Norsk RegnskapsStiftelse vil også peke på at lovgivning er prinsipielt sett et statlig ansvar og at det av den grunn er naturlig at staten bidrar til finansieringen av regelverksutviklingen.
Arbeidsgruppen foreslår at staten dekker standardsetterens utgifter til sekretærtjenester og utreder i perioder hvor bruk av utreder er nødvendig for å sikre tilstrekkelig framdrift i standardsettingsarbeidet. Videre at staten dekker utgiftene til godtgjørelse for forberedelser og møtedeltakelse for medlemmer i fagorganer. Norsk RegnskapsStiftelse støtter disse forslagene som arbeidsgruppen omtaler som modell 3b, med et estimert totalt finansieringsbehov på ca. 3,1 millioner kroner årlig (avhengig av ambisjonsnivå). God representasjon er etter Norsk RegnskapsStiftelses mening meget viktig for legitimiteten til de standarder som utvikles. Sett i lys av de problemer Norsk RegnskapsStiftelse har hatt med å rekruttere fagpersoner fra regskapsprodusentene inn i fagorganene og at små og mellomstore foretak har mer begrensede ressurser enn større virksomheter, mener stiftelsen at det er nødvendig med særskilte tiltak. På generelt grunnlag antar vi at rekruttering av medlemmer på tvers av ulike miljøer vil være enklere desto mer statlig finansering som oppnås, noe som presumptivt også vil bidra til høyere kvalitet på standardsettingen. Et tiltak dersom det er utfordrende å rekruttere medlemmer til fagorganene, kan være å styrke utrederkapasiteten, slik at arbeidsomfanget for medlemmene i fagorganene kan reduseres.
Vedrørende spørsmålet om hvordan standardsettingen skal finansieres, bemerker departementet at arbeidsgruppens forslag om privat finansiering med utlikningsordning administrert av Brønnøysundregistrene trolig ikke vil velges, men departementet ber likevel relevante høringsinstanser knytte merknader til alternativet. Arbeidsgruppen har skissert dette som en av to alternative modeller i sine anbefalinger. Sett fra Norsk Regnskapsstiftelses side er det viktigste hensynet ved valg av modell for statlig finansiering at finansieringskilden er pålitelig over tid, på et tilstrekkelig nivå til å ivareta standardsetters behov for statlig finansiering.
"Etter arbeidsgruppens oppfatning er det gode argumenter for en blandet finansieringsmodell hvor både privat sektor og staten bidrar. Hittil har staten ikke vært involvert i finansieringen av standardsettingen, men etter arbeidsgruppens oppfatning bør staten involveres. Det vises til diskusjonen over om fordelene med et hensiktsmessig og formålstjenlig regnskapsregelverk for de GRS-rapporterende, som utgjør mer enn 99 prosent av de regnskapspliktige. I tillegg er regnskapsreglene viktige for korrekt beregning og innkreving av skatter og avgifter og for en rekke selskapsrettslige disposisjoner. God bokføringsskikk er grunnleggende for kvaliteten på regnskapsinformasjonen og avgjørende for beregning av avgifter og skatter. Kvalitativt god og nøyaktig regnskapsinformasjon er også viktig for Statistisk Sentralbyrås utarbeidelse av styringsstatistikk mv. Statlig medvirkning er etter arbeidsgruppens oppfatning viktig for å sikre en uavhengig standardsetter med økonomiske rammer som muliggjør aktivitet. Videre kan statlig medvirkning ventelig gi privat sektor ytterligere insentiver til å bidra i standardsetterens arbeid for å sikre praksisnære og formålstjenlige standarder tilpasset næringslivets behov. Arbeidsgruppen har også lagt stor vekt på at en tydelig statlig medvirkning i finansieringen vil bidra til at standardsetteren oppfattes som mer uavhengig av så vel privat sektor som politiske hensyn enn om finansieringen er enten privat eller statlig."
Norsk RegnskapsStiftelse vil også peke på at lovgivning er prinsipielt sett et statlig ansvar og at det av den grunn er naturlig at staten bidrar til finansieringen av regelverksutviklingen.
Arbeidsgruppen foreslår at staten dekker standardsetterens utgifter til sekretærtjenester og utreder i perioder hvor bruk av utreder er nødvendig for å sikre tilstrekkelig framdrift i standardsettingsarbeidet. Videre at staten dekker utgiftene til godtgjørelse for forberedelser og møtedeltakelse for medlemmer i fagorganer. Norsk RegnskapsStiftelse støtter disse forslagene som arbeidsgruppen omtaler som modell 3b, med et estimert totalt finansieringsbehov på ca. 3,1 millioner kroner årlig (avhengig av ambisjonsnivå). God representasjon er etter Norsk RegnskapsStiftelses mening meget viktig for legitimiteten til de standarder som utvikles. Sett i lys av de problemer Norsk RegnskapsStiftelse har hatt med å rekruttere fagpersoner fra regskapsprodusentene inn i fagorganene og at små og mellomstore foretak har mer begrensede ressurser enn større virksomheter, mener stiftelsen at det er nødvendig med særskilte tiltak. På generelt grunnlag antar vi at rekruttering av medlemmer på tvers av ulike miljøer vil være enklere desto mer statlig finansering som oppnås, noe som presumptivt også vil bidra til høyere kvalitet på standardsettingen. Et tiltak dersom det er utfordrende å rekruttere medlemmer til fagorganene, kan være å styrke utrederkapasiteten, slik at arbeidsomfanget for medlemmene i fagorganene kan reduseres.
Vedrørende spørsmålet om hvordan standardsettingen skal finansieres, bemerker departementet at arbeidsgruppens forslag om privat finansiering med utlikningsordning administrert av Brønnøysundregistrene trolig ikke vil velges, men departementet ber likevel relevante høringsinstanser knytte merknader til alternativet. Arbeidsgruppen har skissert dette som en av to alternative modeller i sine anbefalinger. Sett fra Norsk Regnskapsstiftelses side er det viktigste hensynet ved valg av modell for statlig finansiering at finansieringskilden er pålitelig over tid, på et tilstrekkelig nivå til å ivareta standardsetters behov for statlig finansiering.
Avslutning
Norsk Regnskapsstiftelse ber på det sterkeste om at Finansdepartementet prioriterer å ta tak i prosessen videre, og gjøre sitt til at vi raskt får på plass en velfungerende norsk standardsetter på regnskaps- og bokføringsområdet igjen, med nødvendig statlig finansiering.
Med vennlig hilsen
Norsk RegnskapsStiftelse
Norsk RegnskapsStiftelse