Dato: 12.01.2024 Svartype: Med merknad Innledningsvis bemerkes av arbeidsgruppen etter Økokrims oppfatning har levert en gjennomarbeidet rapport og et godt grunnlag for vurdering av fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder. Flere av problemstillingene er ikke nye, og ble blant annet adressert i NOU 2015:10 og NOU 2016:11. I Økokrims høringsuttalelse til NOU 2015:10 stilte vi oss positive til regnskapslovutvalgets oppfatning om at innholdet i regnskapsstandardene burde være bindende for de regnskapspliktige og at det er behov for adferdsregulering utover hva som fremgikk av forslaget til ny regnskapslov. Jo mindre detaljert ny regnskapslovgivning vil bli, jo større vil behovet være for utfyllende regulering. Grunnloven § 96 første ledd og EMK artikkel 7 uttrykker prinsippet om at ingen kan straffes uten hjemmel i lov. Lovskravet innebærer at borgerne ikke kan ilegges straffansvar uten at adferden som er kriminalisert er uttrykt i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Lovskravet sikrer en demokratisk behandling og at pliktsubjektene gjøres kjent med lovvedtakene gjennom Norsk Lovtidend. Vi stilte spørsmål ved om den foreslåtte ordningen tilfredsstiller disse kravene på en fullgod måte, jf forslag til § 1-3. I forlengelsen av dette reiste vi også spørsmål vedrørende muligheten for strafferettslig håndheving dersom adferdsregulering i større grad flyttes fra lov og forskrift til regnskapsstandarder, jf også straffeloven §§ 392-394 som kun rammer overtredelser av bestemmelser fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov. I tråd med det ovennevnte var det Økokrims oppfatning at utarbeidelse av rettslig bindende regnskapsstandarder må skje på en måte som sikrer tilstrekkelig offentlig involvering. Et sentralt spørsmål var om Finansdepartementet skulle kunne instruere om standardenes innhold, og vi ga uttrykk for at det ikke er en heldig løsning de facto å gi kompetansen til å vedta regnskapsregler til private aktører. Økokrims syn ble fulgt opp i vår høringsuttalelse til NOU 2016:11, hvor vi nevnte innholdet i forenklet IFRS og innholdet i begrenset regnskapsplikt som to områder hvor adferdsreguleringen ikke bør overlates til private aktører. I arbeidsgruppens utredning som nå er på høring, heter det: "Sett i lys av at standarder uten et eksplisitt hjemmelsgrunnlag har fungert godt, ser arbeidsgruppen ikke behov for at regnskapsstandarder gis et eksplisitt hjemmelsgrunnlag. Arbeidsgruppen vil imidlertid se det som en fordel om Finansdepartementet klargjør sitt syn på regnskaps- og bokføringsstandarder i lovforarbeider eller liknende, for eksempel ved å slå fast at fastsatte standarder i utgangspunktet representerer god regnskapsskikk, og at det må foreligge tungtveiende grunner for å fravike en standard." Innholdet i ny regnskapslov vil ha betydning for behovet for utfyllende regulering, og ideelt sett burde regnskapsstandardenes rettslige status og organiseringen av arbeidet med standardene vært vurdert sammen med innholdet i ny regnskapslov. I NOU 2015: 10 ble behovet for rettslig bindende standarder vurdert ut fra forslaget til ny regnskapslov, og dette oppsummeres på s 28 slik: "Hovedprioriteringen om å gjennomføre direktivet i ny lov og i liten grad lovfeste materielle regnskapsregler ut over dette, innebærer at en får en "mager" lov som i større grad enn før avhenger av godt tilpassede regnskapsstandarder. En følge av dette er at den relative betydningen av regnskapsstandarder vil bli større enn under gjeldende lov." Særlig med den risiko som foreligger for at ny regnskapslov blir en lite detaljert rammelov, med behov for utfyllende regulering, er det etter vårt syn nødvendig at innholdet i regnskapsstandardene gjøres bindende for de regnskapspliktige. Det er da ikke tilstrekkelig å gi standardene legitimitet gjennom uttalelser i forarbeider eller lignende. Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal utarbeide standardene, er vårt syn om at rettslig bindende regnskapsregler bør gis av det offentlige og ikke av private aktører, fortsatt gjeldende. Aktører som i dag er representert i Norsk RegnskapsStiftelse, og eventuelle andre, bør imidlertid ha en viktig rolle i utarbeidelsen av innholdet i standardene. Selv om det på flere områder ikke er direkte sammenlignbart, gjør vi for ordnes skyld oppmerksom på at vårt syn også gjør seg gjeldende på området for god bokføringsskikk. Fra Økokrims side er det viktig å understreke at lovgiver ved vedtakelsen av straffeloven 2005 økte strafferammen for grov regnskapsovertredelse fra tre til seks år. Bakgrunnen var at regnskapsovertredelser var ansett som et økende problem, jf. NOU 1999:23 side 19. En del av begrunnelsen var også at grove regnskapsovertredelser kan benyttes til å skjule alvorlig økonomisk kriminalitet, jf. Ot.prp.nr.22 (2008-2009) side 350. Også fra Høyesteretts side er det understreket at det av allmennpreventive hensyn er viktig å reagere strengt på regnskapsovertredelser, jf. HR-2022-1260-A, avsnitt 18. Som nevnt er forutsetningen for at brudd på adferdsnormer skal kunne håndheves i det strafferettslige sporet, at adferdsnormene er gitt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Lovskravet stiller dessuten krav til straffebestemmelsenes klarhet og forutberegnelighet. Det er på det rene at det strafferettslige legalitetsprinsipp er blitt skjerpet i løpet av de siste årene. Etter Økokrims oppfatning er det en risiko for at den strafferettslige håndhevelse av brudd på regnskapslovgivningen vil bli svekket dersom det nærmere innholdet i de fremtidige regnskapsreglene fastsettes av private aktører etter delegasjon. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
