Innledning
Juristenes Utdanningssenter («JUS») er en forening som består av Den Norske Advokatforening («Advokatforeningen») og Norges Juristforbund («Juristforbundet») som medlemmer. Foreningens formål er å opprettholde, utvikle og heve kompetansen til sine deltakere gjennom utdannelse og kompetanseutvikling. JUS har hatt ansvaret for tilrettelegging, utarbeidelse og gjennomføring av det obligatoriske advokatkurset siden 1993, med hjemmel i advokatforskriften § 8- 2 og rundskriv G 25/97 gitt av Justisdepartementet.
JUS er positive til at departementet forskriftsfester at JUS skal ha ansvaret for å gjennomføre advokatkurset i tråd med Prp. 214L (2020-2021) Advokatloven. Styret i JUS har i dag ansvaret for tilrettelegging, utarbeidelse og gjennomføring av det obligatoriske advokatkurset, og det er riktig å bygge videre på denne spesialkompetansen JUS har. Det er også viktig å understreke at JUS er en ideell forening. Gjennom sine to medlemmer, Advokatforeningen og Juristforbundet, er JUS tett på den praktiserende advokat- og juristbransjen.
JUS ser det som naturlig at Advokattilsynet gis det overordnede ansvaret for advokatkurset, jf. forskriftsutkastet § 5, og at Justisdepartementet har ansvaret for eventuelle forskriftsendringer som regulerer emner, omfang og evaluering.
Vi vil i det videre kommentere enkeltheter i forskriftsforslaget som berører JUS sitt ansvar og oppgaver.
JUS er positive til at departementet forskriftsfester at JUS skal ha ansvaret for å gjennomføre advokatkurset i tråd med Prp. 214L (2020-2021) Advokatloven. Styret i JUS har i dag ansvaret for tilrettelegging, utarbeidelse og gjennomføring av det obligatoriske advokatkurset, og det er riktig å bygge videre på denne spesialkompetansen JUS har. Det er også viktig å understreke at JUS er en ideell forening. Gjennom sine to medlemmer, Advokatforeningen og Juristforbundet, er JUS tett på den praktiserende advokat- og juristbransjen.
JUS ser det som naturlig at Advokattilsynet gis det overordnede ansvaret for advokatkurset, jf. forskriftsutkastet § 5, og at Justisdepartementet har ansvaret for eventuelle forskriftsendringer som regulerer emner, omfang og evaluering.
Vi vil i det videre kommentere enkeltheter i forskriftsforslaget som berører JUS sitt ansvar og oppgaver.
2.1.3 Advokatkursets omfang
Forslaget til justeringer i emner innebærer at omfanget er forslått utvidet til 9 obligatoriske kursdager, med inntil to dager digital opplæring.
JUS sin erfaring med dagens advokatkurs og de fagkrav og læringsmål som stilles, er at kandidatene gis god innsikt i de aktuelle emner det foreleses i og de praktiske øvelsene som gjennomføres.
Advokatkursets omfang vil være avhengig av de læringsmål og fagkrav som settes, og hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger man vil at kandidatene skal oppnå.
For å møte forslaget om justeringer ved å ta inn i advokatkurset nye emner og med større vekt på praktiske øvelser, vil omfanget måtte utvides for å sikre at deltakerne får nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Det skal legges større vekt på læring gjennom praktiske oppgaver og øvelser.
Advokatkursets innhold og særlig læringsmål henger sammen med omfanget – skal man sikre kjernekompetanse i de emnene som er prioritert vil man trenge mer tid til kunnskapsformidling og ferdighetstrening.
JUS stiller seg derfor positiv til en økning av advokatkurset fra 6 til 9 dager, jfr. tidligere høringssvar tilsendt til Justis- og Beredskapsdepartementet (Departementet) om NOU 2015:3. Utvidelsen vil i hovedsak rette seg mot flere emner og forsterket læring knyttet til praktiske øvelser og prosedyretrening.
Departementet foreslår at inntil 2 dager kan være digital opplæring hvor JUS kan vurdere behovet innenfor de to dagene. Denne utvidelsen må ses i sammenheng med behov for å gi kunnskap i særlige emner hvor e-kurs/digital formidling er formålstjenlig. I tillegg vil det gi fleksibilitet i forhold til innholdet på de obligatoriske kursdagene. Digital opplæring kan også tas uavhengig av tid og sted, og har klare fordeler knyttet til kostnader for deltakerne.
JUS sin erfaring med dagens advokatkurs og de fagkrav og læringsmål som stilles, er at kandidatene gis god innsikt i de aktuelle emner det foreleses i og de praktiske øvelsene som gjennomføres.
Advokatkursets omfang vil være avhengig av de læringsmål og fagkrav som settes, og hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger man vil at kandidatene skal oppnå.
For å møte forslaget om justeringer ved å ta inn i advokatkurset nye emner og med større vekt på praktiske øvelser, vil omfanget måtte utvides for å sikre at deltakerne får nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Det skal legges større vekt på læring gjennom praktiske oppgaver og øvelser.
Advokatkursets innhold og særlig læringsmål henger sammen med omfanget – skal man sikre kjernekompetanse i de emnene som er prioritert vil man trenge mer tid til kunnskapsformidling og ferdighetstrening.
JUS stiller seg derfor positiv til en økning av advokatkurset fra 6 til 9 dager, jfr. tidligere høringssvar tilsendt til Justis- og Beredskapsdepartementet (Departementet) om NOU 2015:3. Utvidelsen vil i hovedsak rette seg mot flere emner og forsterket læring knyttet til praktiske øvelser og prosedyretrening.
Departementet foreslår at inntil 2 dager kan være digital opplæring hvor JUS kan vurdere behovet innenfor de to dagene. Denne utvidelsen må ses i sammenheng med behov for å gi kunnskap i særlige emner hvor e-kurs/digital formidling er formålstjenlig. I tillegg vil det gi fleksibilitet i forhold til innholdet på de obligatoriske kursdagene. Digital opplæring kan også tas uavhengig av tid og sted, og har klare fordeler knyttet til kostnader for deltakerne.
Obligatoriske samlinger
JUS sin erfaring er at en god formidlingsform og bruk av nye lærings og formidlingsformer kan brukes med like effektiv og målbar læring i enkelte fag og til praktiske øvelser. JUS har etablert et helt digitalt advokatkurs hvor deltakerne møter «fysisk» i sanntid til samlingene og deltar på forelesninger, prosedyreøvelser og meklingsøvelse. Kurset gjennomføres med direkte kommunikasjon mellom forelesere/deltakere og veiledere.
Innenfor rammen av innholdet kan blandet læring (digital læring i sanntid, kombinert med fysiske samlinger) redusere behovet for fysiske samlinger, uten at læringsutbyttet blir redusert. JUS ser at det er mulig innenfor rammen av de obligatoriske 9 kursdagene, å kunne tilrettelegge for blandet læring i ulike emner som gir mer fleksibilitet for kursdeltakerne, og som kan redusere behovet for fysiske kursdager, ev antall fysiske samlinger. Vi mener også at det kan vurderes å legge til rette for et heldigitalt alternativ etter den foreslåtte nye ordningen, og at det vil redusere belastningen for dem som har en utfordring med tidsbruk og kostnader knyttet til reise og opphold. Det er viktig at alle gis en reell mulighet til å ta advokatkurset.
Innenfor rammen av innholdet kan blandet læring (digital læring i sanntid, kombinert med fysiske samlinger) redusere behovet for fysiske samlinger, uten at læringsutbyttet blir redusert. JUS ser at det er mulig innenfor rammen av de obligatoriske 9 kursdagene, å kunne tilrettelegge for blandet læring i ulike emner som gir mer fleksibilitet for kursdeltakerne, og som kan redusere behovet for fysiske kursdager, ev antall fysiske samlinger. Vi mener også at det kan vurderes å legge til rette for et heldigitalt alternativ etter den foreslåtte nye ordningen, og at det vil redusere belastningen for dem som har en utfordring med tidsbruk og kostnader knyttet til reise og opphold. Det er viktig at alle gis en reell mulighet til å ta advokatkurset.
4.Etterutdanning
I henhold til advokatloven § 31 om etterutdanning skal departementet gi forskrift om at advokater skal gjennomføre etterutdanning og om etterutdanningens innhold og gjennomføring. I forslaget til forskrift § 14 foreslås det regler om etterutdanning.
JUS er enig i at en kortere periode kan bidra til å sikre jevn faglig oppdatering, og at det er naturlig å ta utgangspunkt i en forholdsmessig tilpasning (3/5) av dagens timekrav som gjelder medlemmer av Advokatforeningen. JUS er positiv til at problemstillinger knyttet til fravær overlates til Advokattilsynet å regulere, eventuelt gjennom rundskriv.
Når det gjelder hva som regnes som etterutdanning i forslaget § 14 (2), er JUS enig i at hovedvekten bør omfatte juridiske emner, og at den i tillegg bør kunne inneholde andre emner som er relevante for advokatvirksomheten. Vi er positive til at hverken forskriften eller høringsnotatet legger opp til en uttømmende liste over hva som kan regnes for etterutdanning. Dette vil gi en fleksibilitet i forhold til endringer i den generelle advokatrollen, men også i forhold til den enkelte advokats utførelse av konkrete arbeidsoppgaver i forhold til klienten. JUS legger til grunn at Advokattilsynet vil gi nærmere veiledning i rundskriv om hva som kan regnes som etterutdanning.
At det legges til rette for en effektiv godkjenningsordning ved å liste godkjente arrangører i forslaget § 14 (2), er vi enige i. Å være blant dem som er godkjent, sammen med Advokatforeningen og Juristforbundet, tar vi som anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort gjennom mange år som advokatenes og juristenes egen organisasjon for etterutdanning og kompetanseutvikling.
Når det gjelder vurderingen av merkostnaden for dem som ikke er medlemmer av Advokatforeningen, knytter den seg til kursdeltakelse og tapt arbeidsinntekt. I tillegg til de muligheter for å redusere belastningen som kommer frem av høringsnotatet, vil JUS peke på at muligheten for å ta etterutdanningen digitalt gjør at advokatene kan velge å bruke sin kjernetid på arbeidsoppgaver. Digital etterutdanning gjør også at de unngår utgifter til reise og opphold. Med det omfattende tilbudet av digital, juridisk etterutdanning av høy faglig kvalitet som finnes i dag, kan advokater ta kurs når som helst og hvor som helst, og på den måten oppfylle kravet i forslaget § 14 (1) uten at belastningen bør anses som tyngende.
JUS er enig i at det er Advokattilsynet som skal føre tilsynet med at advokatene oppfyller etterutdanningskravet. Selv om ordningen i hovedsak vil være tillitsbasert, mener JUS at det bør etableres retningslinjer for hvordan rapportering av timer skal skje, utforming av dokumentasjonen og når og i hvilket omfang, brudd kan gi grunnlag for sanksjoner.
Advokatloven § 12 har i (4) regler om at departementet kan gi forskrift om hvilke krav som stilles til den utpekte advokaten etter første ledd og prinsipalen. Utkastet § 14 omhandler kun advokater og at dette er tilsiktet følger forutsetningsvis av § 14 (3). I utkastet til forskrift § 13 er faglig og praktisk veiledning av fullmektiger lagt til den utpekte advokaten og prinsipalen. Dagens krav til etterutdanning for medlemmer av Advokatforeningen omfatter både advokater og advokatfullmektiger. Med tanke på at fullmektigtiden for mange er økende og kan strekke seg over mange år, bør det vurderes å la reglene om etterutdanning også gjelde for advokatfullmektiger, eventuelt at de vil gjelde for advokatfullmektiger som kan få bevilling eller som har vært autorisert i mer enn to år. Hensynet til et velfungerende rettssystem og tillit til advokatstanden er bedre sikret når man på denne måten regulerer at både advokater og advokatfullmektiger holder et høyt faglig nivå.
Direktør Torbjørn Buer Sign.
Fagansvarlig jurist Eric Jonson Roe Sign.
JUS er enig i at en kortere periode kan bidra til å sikre jevn faglig oppdatering, og at det er naturlig å ta utgangspunkt i en forholdsmessig tilpasning (3/5) av dagens timekrav som gjelder medlemmer av Advokatforeningen. JUS er positiv til at problemstillinger knyttet til fravær overlates til Advokattilsynet å regulere, eventuelt gjennom rundskriv.
Når det gjelder hva som regnes som etterutdanning i forslaget § 14 (2), er JUS enig i at hovedvekten bør omfatte juridiske emner, og at den i tillegg bør kunne inneholde andre emner som er relevante for advokatvirksomheten. Vi er positive til at hverken forskriften eller høringsnotatet legger opp til en uttømmende liste over hva som kan regnes for etterutdanning. Dette vil gi en fleksibilitet i forhold til endringer i den generelle advokatrollen, men også i forhold til den enkelte advokats utførelse av konkrete arbeidsoppgaver i forhold til klienten. JUS legger til grunn at Advokattilsynet vil gi nærmere veiledning i rundskriv om hva som kan regnes som etterutdanning.
At det legges til rette for en effektiv godkjenningsordning ved å liste godkjente arrangører i forslaget § 14 (2), er vi enige i. Å være blant dem som er godkjent, sammen med Advokatforeningen og Juristforbundet, tar vi som anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort gjennom mange år som advokatenes og juristenes egen organisasjon for etterutdanning og kompetanseutvikling.
Når det gjelder vurderingen av merkostnaden for dem som ikke er medlemmer av Advokatforeningen, knytter den seg til kursdeltakelse og tapt arbeidsinntekt. I tillegg til de muligheter for å redusere belastningen som kommer frem av høringsnotatet, vil JUS peke på at muligheten for å ta etterutdanningen digitalt gjør at advokatene kan velge å bruke sin kjernetid på arbeidsoppgaver. Digital etterutdanning gjør også at de unngår utgifter til reise og opphold. Med det omfattende tilbudet av digital, juridisk etterutdanning av høy faglig kvalitet som finnes i dag, kan advokater ta kurs når som helst og hvor som helst, og på den måten oppfylle kravet i forslaget § 14 (1) uten at belastningen bør anses som tyngende.
JUS er enig i at det er Advokattilsynet som skal føre tilsynet med at advokatene oppfyller etterutdanningskravet. Selv om ordningen i hovedsak vil være tillitsbasert, mener JUS at det bør etableres retningslinjer for hvordan rapportering av timer skal skje, utforming av dokumentasjonen og når og i hvilket omfang, brudd kan gi grunnlag for sanksjoner.
Advokatloven § 12 har i (4) regler om at departementet kan gi forskrift om hvilke krav som stilles til den utpekte advokaten etter første ledd og prinsipalen. Utkastet § 14 omhandler kun advokater og at dette er tilsiktet følger forutsetningsvis av § 14 (3). I utkastet til forskrift § 13 er faglig og praktisk veiledning av fullmektiger lagt til den utpekte advokaten og prinsipalen. Dagens krav til etterutdanning for medlemmer av Advokatforeningen omfatter både advokater og advokatfullmektiger. Med tanke på at fullmektigtiden for mange er økende og kan strekke seg over mange år, bør det vurderes å la reglene om etterutdanning også gjelde for advokatfullmektiger, eventuelt at de vil gjelde for advokatfullmektiger som kan få bevilling eller som har vært autorisert i mer enn to år. Hensynet til et velfungerende rettssystem og tillit til advokatstanden er bedre sikret når man på denne måten regulerer at både advokater og advokatfullmektiger holder et høyt faglig nivå.
Direktør Torbjørn Buer Sign.
Fagansvarlig jurist Eric Jonson Roe Sign.