Dato: 02.01.2024 Svartype: Med merknad Havbruksutvalget har skrevet en omfattende rapport som på de fleste områder later til å være tuftet på grundig arbeid. Rapporten fortjener imidlertid etter vår mening tilføyelser innenfor to sentrale temaer, som er fiskevelferd og teknologiutvikling . Fiskevelferd som grunnpilar Dyrevelferd er et område med økende oppmerksomhet, med en økende bevissthet omkring den moralske forpliktelsen vi har til å minimere dyrs lidelser i animalsk matproduksjon. God dyrevelferd har også et klart bærekraftaspekt, ved at høy dødelighet og lav produksjonsytelse gir redusert ressursutnyttelse i verdikjeden. Vi er følgelig forundret over at fiskevelferd ikke er viet større oppmerksomhet i mandatet, så vel som i utvalgets vurderinger og anbefalinger. Mange av helse- og velferdsutfordringene vi ser i moderne lakseoppdrett har sitt utspring i behovet for å kontrollere forekomsten av lakselus på forskriftsmessig nivå, og mangelfulle verktøy for å oppnå dette på en effektiv og velferdsmessig forsvarlig måte. Utstyrsleverandører har brukt betydelige ressurser på utvikling, men felles for de dominerende behandlingsløsningene er at de utelukkende gir en kortvarig og lokal reduksjon på behandlingstidspunktet, og derfor må anvendes med høy frekvens, samtidig som de i mange tilfeller gir alvorlige helse- og velferdsmessige følger. Regulatoriske rammer som stimulerer helhetlig problemløsning på dette og tilsvarende områder, som setter individet i fokus og skaper insentiver for god dyrevelferd, fremstår følgelig som en sannsynlig nøkkel til videre bærekraftig vekst og verdiskapning for norsk lakseoppdrettsnæring. Hvordan sikre videre teknologiutvikling Vi har nylig sett eksempler på at nytenking innenfor grunnleggende produksjonsteknologi skaper lovende resultater, og har potensial til å forme grunnlaget for fremtidens havbruk. Blant disse er løsninger som innebærer å flytte produksjonen under smittebeltet for lus (dyp drift), utenfor smitteområder for lus (offshore), i lukkede enheter, eller som innebærer en mer målrettet og presis individbasert tilnærming til fiskevelferd og lusekontroll. En fellesnevner for prosjektene er at de er utviklet innenfor særtillatelser med tilrettelegging for grunnleggende teknologiutvikling, og med utviklingsløp som er for risikable og tidkrevende til at konseptene ville sett dagens lys uten slike ordninger. Utvalget mener ifølge rapporten at teknologiutvikling bør foregå uten bruk av særtillatelser, men tilsynelatende uten nærmere avveining av fordeler og ulemper, og uten at det beskrives alternative modeller for å ivareta store og viktige teknologiløft. Forslaget fremstår følgelig som lite gjennomarbeidet. Gjennom utvikling og prototypetesting av produksjonsteknologien iFarm, har vi erfart hvor essensielle slike virkemidler er som rammeverk og risikoavlastning for større teknologi-prosjekter. Dette er erfaringer vi gjerne deler med departementet og forvaltningen. En forutsetning for å lykkes som ledende sjømatnasjon også i fremtiden, er at vi evner å videreutvikle teknologi og driftsformer. Slik vi ser det, er det krevende å oppnå tilstrekkelig langsiktighet og risikoavlastning uten en hensiktsmessig ordning for særtillatelser tilpasset dette formålet. Samtidig mener vi det må være et selvfølgelig krav at kunnskap som skapes under slike ordninger gjøres tilgjengelig og kommer næring og samfunn til gode. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
