Høringsuttalelse, NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping
Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk
Denne høringsuttalelsen angår særlig punkt 3.3, akvakulturtillatelse til særlige formål. Slike tillatelser omfatter tillatelse til forskning (forskningstillatelse), tillatelse til utvikling (utviklingstillatelse), tillatelse til fiskepark, tillatelse til slaktemerd, tillatelse til undervisning (undervisningstillatelse), tillatelse til visning (visningstillatelse) og tillatelse til stamfisk (stamfisktillatelse).
Høgskolen i Molde har en studieretning i marin logistikk på bachelornivå, lokalisert i Kristiansund. I dette studiet vektlegges også biomarin kunnskap, i tillegg til det logistikkfaglige. Fagpersonell ved høgskolen har gjennom en årrekke hatt samarbeid med næringen, noe vi anser som viktig for å sikre utvikling og relevans. Flere gjensidige initiativ er tatt for å styrke undervisnings- og forskningssamarbeidet.
Foruten denne studieretningen tilbyr høgskolen andre utdanninger som grenser inn mot akvakulturfeltet, som økonomi, IT og organisasjons/ledelsesfag. Høgskolen tilbyr også annen logistikkutdanning på bachelor-, master- og PhD-nivå, der flere emner er relevante for akvakulturnæringen.
Akvakulturnæringen bidrar til god verdiskapning i mange deler av landet, men den har også sine utfordringer, blant annet knyttet til generell dyrevelferd, mer spesifikke medisinske forhold og påvirkning på naturmiljøet. En revisjon av beskatningen ble behandlet i NOU 2019:18 Skattlegging av havbruksvirksomhet som grunnlag for Stortingets vedtak om innføring av grunnrenteskatt (25 pst), blant annet med en begrunnelse i at kostnader ved påvirkningen på fellesskapets havressurser ikke i tilstrekkelig grad har vært dekket av næringen.
Utvalget foreslår å avvikle særtillatelsene knyttet til visnings- og undervisingskonsesjoner, ut fra det syn at:
S ærtillatelser er et kostbart og lite gjennomsiktig virkemiddel og har i flere tilfeller vist seg å ikke gi tilstrekkelig måloppnåelse.
Når det gjelder forskningskonsesjoner, så er utvalgets syn sammenfattet slik:
Det er gode prinsipielle argumenter for offentlig virkemiddelbruk for å stimulere til forskning og utvikling. Prinsipielt bør finansiering av forskning skje ved bruk av andre virkemidler enn gjennom tildeling av forskningstillatelser som gir innehaver betydelige inntekter. Dagens ordning med forskningstillatelser må gjennomgås for å sikre at tillatelseskapasitet gitt til forskning oppfyller formålet. Utvalget mener forskningstillatelser primært må ivareta behovet for å sikre kritisk forskningsinfrastruktur, og ikke gis med formål om å finansiere forsknings- og utviklingsaktivitet. Det bør utredes nærmere hvordan ordningen kan
bli mer målrettet, transparent og riktig skalert for å sikre at den blir brukt i tråd med intensjonen.
Høgskolen mener at anlegg tilrettelagt for undervisnings- og forskningsformål i kombinasjon vil kunne gi studenter og forskere god innsikt i sentrale problemstillinger som vil være nyttig for næring og samfunn. Det er ikke gitt at denne innsikten, blant annet gjennom mulighet for testing og simulering, utelukkende krever fullskala, store produksjonsanlegg, men snarere et spektrum av størrelser og utforminger. I dag finnes det varierende størrelser av merder i stål og plast, lukkede anlegg, landbaserte, havanlegg, nedsenkede osv. For høgskolens studenter har tilgang på visning gitt verdifull innsikt i virksomheten, men vi mener at ambisjonsnivået må legges høyere enn kun visning dersom en skal kunne få en dypere innsikt i problemstillinger som kan ha interesse for forskning og undervisning på høgskole- og universitetsnivå.
Basert på dagens tillatelser utgjør de tre kategoriene anlegg (forskning (F), undervisning (U) og visning (V)) 9 pst. av biomassen. Det er ikke gitt at dette er det riktige omfanget. En kombinasjon av forskning, undervisning og visning kan kanskje tilsi et noe mindre omfang. Det kan være at også utviklingstillatelser kan kombineres med de nevnte tre funksjoner. En nærmere utredning av antall og størrelse på disse anleggene synes å være nødvendig i forkant av et eventuelt vedtak om en slik ordning.
Høgskolen i Molde er enig i at man bør ha et infrastrukturperspektiv på problemstillingen, og at hensynet til næringsnøytralitet i utformingen av slike tillatelser bør vektlegges. Disse anleggene er preget av økonomisk skala, hvilket betyr at det må betydelige grunnlagsinvesteringer til før den første fisken settes ut. Dette kan tilsi at vilkårene for slike kombinerte tillatelser bør utformes på en slik måte at det gis tilstrekkelige incentiver til hensiktsmessig investering og drift, men at profitt ut over dette ikke bør sette denne næringen i en gunstig særstilling sammenlignet med annen næringsvirksomhet. Kombinerte F, U og eventuelt V-konsesjoner bør kunne auksjoneres ut, med klarere krav til innhold i konsesjonsvilkårene. Fra et forskningssynspunkt står tilgang til produksjonsdata sentralt, som et eksempel. En strukturert gjennomgang av hvilke målsettinger som bør gjelde for konsesjonene, burde i så fall kunne gjennomføres i samarbeid med UH- og instituttsektoren for å sikre at nødvendig faglig tyngde og bredde blir oppnådd. En slik gjennomgang bør ha et videre faglig perspektiv enn det rent biomarine. Som antydet ovenfor vil det være faglige problemstillinger innen flere fagområder som burde kunne ha betydelig interesse for næringen selv, og for samfunnet.
Høgskolen i Molde mener at en balansert ordning der man sikrer god tilgang til anlegg for utdannings- og forskningsinstitusjoner vil være viktig for å kunne utvikle næringen og de utdanningstilbudene som næring og samfunn er avhengige av. Slike konsesjoner bør utformes med grunnlag i transparente og næringsnøytrale betingelser. Som et ledd i vurderinger av de ovenfor nevnte FUV-behov, kan det være nærliggende å vurdere om også vilkårene for produksjonsanlegg vil kunne bli tilpasset FUV-aktiviteter, eventuelt ved bruk av differensierte vilkår.
Denne høringsuttalelsen angår særlig punkt 3.3, akvakulturtillatelse til særlige formål. Slike tillatelser omfatter tillatelse til forskning (forskningstillatelse), tillatelse til utvikling (utviklingstillatelse), tillatelse til fiskepark, tillatelse til slaktemerd, tillatelse til undervisning (undervisningstillatelse), tillatelse til visning (visningstillatelse) og tillatelse til stamfisk (stamfisktillatelse).
Høgskolen i Molde har en studieretning i marin logistikk på bachelornivå, lokalisert i Kristiansund. I dette studiet vektlegges også biomarin kunnskap, i tillegg til det logistikkfaglige. Fagpersonell ved høgskolen har gjennom en årrekke hatt samarbeid med næringen, noe vi anser som viktig for å sikre utvikling og relevans. Flere gjensidige initiativ er tatt for å styrke undervisnings- og forskningssamarbeidet.
Foruten denne studieretningen tilbyr høgskolen andre utdanninger som grenser inn mot akvakulturfeltet, som økonomi, IT og organisasjons/ledelsesfag. Høgskolen tilbyr også annen logistikkutdanning på bachelor-, master- og PhD-nivå, der flere emner er relevante for akvakulturnæringen.
Akvakulturnæringen bidrar til god verdiskapning i mange deler av landet, men den har også sine utfordringer, blant annet knyttet til generell dyrevelferd, mer spesifikke medisinske forhold og påvirkning på naturmiljøet. En revisjon av beskatningen ble behandlet i NOU 2019:18 Skattlegging av havbruksvirksomhet som grunnlag for Stortingets vedtak om innføring av grunnrenteskatt (25 pst), blant annet med en begrunnelse i at kostnader ved påvirkningen på fellesskapets havressurser ikke i tilstrekkelig grad har vært dekket av næringen.
Utvalget foreslår å avvikle særtillatelsene knyttet til visnings- og undervisingskonsesjoner, ut fra det syn at:
S ærtillatelser er et kostbart og lite gjennomsiktig virkemiddel og har i flere tilfeller vist seg å ikke gi tilstrekkelig måloppnåelse.
Når det gjelder forskningskonsesjoner, så er utvalgets syn sammenfattet slik:
Det er gode prinsipielle argumenter for offentlig virkemiddelbruk for å stimulere til forskning og utvikling. Prinsipielt bør finansiering av forskning skje ved bruk av andre virkemidler enn gjennom tildeling av forskningstillatelser som gir innehaver betydelige inntekter. Dagens ordning med forskningstillatelser må gjennomgås for å sikre at tillatelseskapasitet gitt til forskning oppfyller formålet. Utvalget mener forskningstillatelser primært må ivareta behovet for å sikre kritisk forskningsinfrastruktur, og ikke gis med formål om å finansiere forsknings- og utviklingsaktivitet. Det bør utredes nærmere hvordan ordningen kan
bli mer målrettet, transparent og riktig skalert for å sikre at den blir brukt i tråd med intensjonen.
Høgskolen mener at anlegg tilrettelagt for undervisnings- og forskningsformål i kombinasjon vil kunne gi studenter og forskere god innsikt i sentrale problemstillinger som vil være nyttig for næring og samfunn. Det er ikke gitt at denne innsikten, blant annet gjennom mulighet for testing og simulering, utelukkende krever fullskala, store produksjonsanlegg, men snarere et spektrum av størrelser og utforminger. I dag finnes det varierende størrelser av merder i stål og plast, lukkede anlegg, landbaserte, havanlegg, nedsenkede osv. For høgskolens studenter har tilgang på visning gitt verdifull innsikt i virksomheten, men vi mener at ambisjonsnivået må legges høyere enn kun visning dersom en skal kunne få en dypere innsikt i problemstillinger som kan ha interesse for forskning og undervisning på høgskole- og universitetsnivå.
Basert på dagens tillatelser utgjør de tre kategoriene anlegg (forskning (F), undervisning (U) og visning (V)) 9 pst. av biomassen. Det er ikke gitt at dette er det riktige omfanget. En kombinasjon av forskning, undervisning og visning kan kanskje tilsi et noe mindre omfang. Det kan være at også utviklingstillatelser kan kombineres med de nevnte tre funksjoner. En nærmere utredning av antall og størrelse på disse anleggene synes å være nødvendig i forkant av et eventuelt vedtak om en slik ordning.
Høgskolen i Molde er enig i at man bør ha et infrastrukturperspektiv på problemstillingen, og at hensynet til næringsnøytralitet i utformingen av slike tillatelser bør vektlegges. Disse anleggene er preget av økonomisk skala, hvilket betyr at det må betydelige grunnlagsinvesteringer til før den første fisken settes ut. Dette kan tilsi at vilkårene for slike kombinerte tillatelser bør utformes på en slik måte at det gis tilstrekkelige incentiver til hensiktsmessig investering og drift, men at profitt ut over dette ikke bør sette denne næringen i en gunstig særstilling sammenlignet med annen næringsvirksomhet. Kombinerte F, U og eventuelt V-konsesjoner bør kunne auksjoneres ut, med klarere krav til innhold i konsesjonsvilkårene. Fra et forskningssynspunkt står tilgang til produksjonsdata sentralt, som et eksempel. En strukturert gjennomgang av hvilke målsettinger som bør gjelde for konsesjonene, burde i så fall kunne gjennomføres i samarbeid med UH- og instituttsektoren for å sikre at nødvendig faglig tyngde og bredde blir oppnådd. En slik gjennomgang bør ha et videre faglig perspektiv enn det rent biomarine. Som antydet ovenfor vil det være faglige problemstillinger innen flere fagområder som burde kunne ha betydelig interesse for næringen selv, og for samfunnet.
Høgskolen i Molde mener at en balansert ordning der man sikrer god tilgang til anlegg for utdannings- og forskningsinstitusjoner vil være viktig for å kunne utvikle næringen og de utdanningstilbudene som næring og samfunn er avhengige av. Slike konsesjoner bør utformes med grunnlag i transparente og næringsnøytrale betingelser. Som et ledd i vurderinger av de ovenfor nevnte FUV-behov, kan det være nærliggende å vurdere om også vilkårene for produksjonsanlegg vil kunne bli tilpasset FUV-aktiviteter, eventuelt ved bruk av differensierte vilkår.
Med vennlig hilsen
Elin Mordal
Elin Mordal