Referanse: 183390 Dato: 16.11.2025 Svartype: Med merknad Hei. En viss kvinnefiendtlig organisasjon har i de senere årene initiert flere lovforslag og endringene i eksisterende lovverk som er kamuflert som konfliktdempende. I realiteten forslagene svekker rettsikkerhet til mest sårbare og svake menneskegruppe vi har i samfunnet vårt - barn. I lys av globale økonomiske krisene forårsaket av Covid19 og påfølgende russiske-ukrainske krigen, som svekket europeisk økonomi ytterligere - norsk regjering er åpen for forslag som kan føre til sparing, selv forslagene som kan gå utover de svakeste i samfunnet vårt. Dog sparing i form av det å ta fra svake mennesker den lille tryggheten de kunne få i livskriser, muligheten til å etablere seg som enslig forelder og få utdanning - bør ikke tas fra oss. Overgangsstønaden heter overgangsstønad av en grunn. Samlivsbrudd kan skje alle, og den som tok seg av barna mens de var små står som regel uten økonomisk sikkerhet. Den forelderen som var i full jobb mens den andre var hjemme med små - sjelden gang vil gagne den andre forelderen i samlivsbruddet. Det hender ofte at den mest sårbare parten havner uten bopel, og uten muligheter til å forsørge seg selv og barna. Overgangsstønad uten avkortning er svært beskjedent beløp, og enda skattelegges den. Det som blir igjen er knapt nok til å dekke leie av rimelig studenthybel eller liten leilighet, og litt mat. Likevel ga overgangsstønaden mange mennesker muligheten til å klare seg som singel aleneforelder, og få utdanning. Jeg foreslår at overgangsstønaden forblir. Jeg foreslår at den økes betraktelig, og utbetales på lik linje med barnetrygd - uten skattetrekk. Jeg foreslår at selv for foreldre som står i 100% jobb overgangsstønaden ikke avkortes vesentlig i forhold til inntekten. Jeg foreslår at økonomiske tryggheten for en forelder og muligheter for økonomisk trygg fremtid som overgangsstønaden kan medføre for enkelte, legges vekt på. Det bør føres endringer i aktuell lovverk som skal sikre at partene ved samlivsbrudd blir mer eller mindre likestilt. Den som står i svakeste økonomisk stilling og behøver hjelp til å bli økonomisk selvstendig, bør få hjelp til at vedkommende skal ikke gå glipp av hjelpen som den trenger for å sikre seg og barna sine økonomisk trygg fremtid. Også for de som er alene med barn fra fødsel av kan overgangsstønaden være til stor hjelp, forutsatt at den som søker stønaden oppfyller øvrige vilkår. Dersom argumentene som førte til at overgangsstønadens opphør ble sendt på høring bygger på tilsynelatende konfliktskapende side ved samlivsbrudd - bør det gjøres noe anna med denne saken enn fjerning av overgangsstønaden. For eksempel det å innføre fri saksførsel for barnefordelingssaker - uansett inntekt, uten egenandel. Det å fjerne overgangsstønaden vil på ingen måte bidra til å dempe konfliktnivå ved samlivsbrudd og mekling. Fjerningen vil bidra til at svakere stilte i samfunnet vårt kommer til å bli enda mer utsatt for økonomisk og psykisk vold og ettervold. På kvinnefiendtlig organisasjonens nettside føres det enorm propaganda for dets medlemmer. Flere ganger om dagen oppfordres medlemmene til å sende høringssvar vedrørende overgangsstønad. En av argumentene som organisasjonen fremhever er at overgangsstønaden hemmer innvandrerkvinner fra å komme ut i arbeid. Jeg ber at Regjeringen tar slike anførsler på alvor og at det sjekkes opp mot Sentral Statistisk Bureau om hvor mange kvinner (eller menn) fikk seg utdanning og arbeid gjennom perioden med overgangsstønad. Selv kjenner jeg flere som fikk utdanning og følgelig fast arbeid takket skal være å ha hatt overgangsstønad. Dersom kvinnefiendtlige organisasjonen skal få medhold i flere av sine forslag - kan det på lang sikt føre til større problem med demografi enn Norge står i dag. Kvinner er ikke livmor, det å likestille kvinner og menn ikke betyr å ta rettighetene fra kvinner og barn slik at menn skal føle seg mer tilfredsstilt. Det å likestille kvinner og menn betyr å anerkjenne kvinnenes sårbarhet men likevel gi dem mulighetene på lik linje med menn. Når det gjelder barn, er likestilling mellom mor og far er utenforliggende hensyn og bidrar til morbid fortolkning og misbruk av begrepet "barnets beste". Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
