🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring av Strømprisutvalgets rapport

Distriktsenergi

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Olje -og energidepartementet

Postmottak@oed.dep.no

Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 12.12.2023

Høringssvar fra Distriktsenergi - Strømprisutvalgets rapport, balansekunst

Distriktsenergi representerer mer enn halvparten av landets energiverk. Med dette svaret følger vårt innspill til høringen.

Bakgrunnen for høringen

I lys av det siste årets kraftsituasjon mener regjeringen det er behov for å gjennomgå fordeler og ulemper med dagens prinsipper for prisfastsettelsen i ulike deler av kraftmarkedet, og vurdere om det er tiltak som kan bidra til forutsigbare og konkurransedyktige priser til forbrukerne. Olje- og energidepartementet satt på denne bakgrunn ned et ekspertutvalg som, innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen, skulle utrede ulike forhold ved prisdannelsen for strøm.

Distriktsenergis kommentarer

Distriktsenergi opplever rapporten som faglig sterk og at denne i all hovedsak støtter opp om de prinsippene som ligger til grunn for dagens kraftmarked.

Legge bedre til rette for ny fornybar kraftproduksjon

Distriktsenergi stiller seg bak den relativt åpenbare konklusjonen i rapporten om at konkurransedyktige priser ikke oppnås uten tilstrekkelig tilgang på kraft.

Lavere utvekslingskapasitet og redusert kraftutveksling kan redusere samlet norsk verdiskaping, og øke vår sårbarhet for variasjoner i tilsiget til vannkraftverkene og dermed vår forsyningssikkerhet. En av de viktigste oppgavene fremover blir derfor å legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon. Det vil også være slik at den beste «garantien» for lavere priser i Norge enn land vi konkurrerer mot er at Norge fortsatt har mer kraft tilgjengelig enn det gjennomsnittlige forbruket.

En situasjon der vi styrer mot et underskudd i kraftbalansen er svært uheldig, ikke bare av hensyn til prisutviklingen, men også for hele omleggingen til et grønnere Norge. Det må legges til rette for ny kraftproduksjon og ett kraftnett som kan tilgjengeliggjøre denne produksjonen. Rammebetingelsene må gjenspeile dette åpenbare behovet for mere nett og produksjon – raskt.

Vi trenger mer nett - raskere

Nett og kraftproduksjon er gjensidig avhengig av hverandre, derfor er det også svært viktig at en forbedring av rammebetingelsene for å bygge ut mere nett raskere får en meget høy prioritering. Mere nett og mere nettkapasitet er avgjørende for tilgangen på ny kraftproduksjon.

Denne rapportens påpekning av behovet for mere nett og kraft er i samsvar med flere andre utredninger de siste årene, det være seg Strømnettutvalgets rapport – nett i tide og især Energikommisjonens rapport – mer av alt – raskere.

Det er fra mange hold påpekt med rette betydningen av allmenn aksept for de konklusjoner rapportene, inklusive Strømprisutvalget rapport slår i bordet med. Konsesjonsprosessene er krevende og med Fosen-saken og mye motstand mot bygging av mere kraft og nett i befolkningen, gjør at det er særdeles krevende å levere på de åpenbare behov vi har med mere nett og kraft.

En av utfordringene i den anledning, er de tidvis store prisforskjellene mellom områder i Norge. Selv om vi kan forklare forskjellene i pris faglig, oppleves dette svært urettferdig og med en høy grad av mistillit av den alminnelige borger. Strømprisutvalgets hovedkonklusjon er at det meste er ok og så «pusses» det på litt med noen konkrete endringsforslag uten å foreslå noen radikale endringer. I Distriktsenergi stiller vi oss bak dette fordi det er faglig riktig. Men bransjen og alle utvalgene satt ned til å sette søkelys på markedet, bør med klare ordelag si høyt at dette markedet som vi beskatter som det viktigste virkemiddelet, især for å sette riktig pris og balansere forholdet mellom forbruk og produksjon i driftsøyeblikket, det markedet leverer sånn passe for tiden.

Markedet må hjelpes for å kunne fungere på en god måte, og på en måte som skaper tillitt. Da må rammebetingelsene levere på målet om mere produksjon. Da må rammebetingelsene levere på mere nett og da må prisforskjellene mellom områder reduseres.

Vi mener at Strømprisutvalget tar for lett på utfordringene med de tidvis store prisforskjellene i Norge. Store prisforskjeller er etter vår oppfatning, det største bidraget til mistillit til kraftmarkedet. Det er neppe det siste kraftopprøret vi ser på Stortinget og i befolkningen, om vi ikke lykkes med å redusere disse.

Det er etter vår oppfatning ikke nok å møte forskjellene med en tilnærming om at prisforskjellene vil reduseres over tid. Det må aktiv prioritering til. Det må linjer til og Statnett må utfordres på hvordan nettet kjøres i driftsøyeblikket i dag. Et system med flytbasert markedskobling må prioriteres, da dette etter alt og dømme er det beste tiltaket som på kort sikt kan bidra til å redusere prisforskjellene. Det bør også legges på bordet hvilke planer som ellers skal iverksettes for å redusere denne store utfordringen om at forbrukere og næringsliv møter tidvis svært forskjellig kraftpris, avhengig av hvor de er lokalisert i Norge.

Får vi ikke til dette, vil avstanden mellom politikere, kraftbransje og den vanlige mann øke. Da står vi i fare for å gjøre opp regningen uten vert. Det er ikke tilrådelig over tid og det vil definitivt ikke gavne det beste vi har til å løse disse krevende oppgavene.

Det bemerkes også at med mindre prisforskjeller vil et mer velfungerende engrosmarked bidra til at aktørene lettere kan sikre seg mot systempris. I dag er sikringsverktøyet langt på vei lagt i grus, da systemprisen ikke er godt nok egnet lenger til å sikre seg mot, på grunn av tidvis enormes forskjeller i områdeprisene.

Statnetts enorme flaskehalsinntekter de siste årene forteller at vi har en stor utfordring og gir et godt signal om at mer overføringskapasitet mellom områder må prioriteres.

Sluttbrukermarkedet for strøm

Sluttbrukermarkedet for strøm har fått mye oppmerksomhet og kritikk fra media og kunder fordi at markedet kan være lite oversiktlig og vanskelig å forstå. For at markedet skal fungere effektivt og drive fram innovasjon og lavere kostnader for kundene, er det viktig at innrammingen og konkurranseforholdene er slik at kundene kan ha tillit til markedet. RME jobber med nytt regelverk for å kunne sanksjonere og eventuelt frata useriøse aktører omsetningskonsesjonen. Dette stiller Distriktsenergi seg bak. Noen aktører har opptrådt på en slik måte at dette har svekket tilliten og omdømmet til bransjen. Det er derfor viktig at regelverket på dette området greier å luke vekk disse useriøse aktørene.

Et velfungerende marked for prissikring gir muligheter for at strømkundene selv kan velge graden av prissikring og forutsigbare kostnader i større grad enn ved en spotprisavtale. Den siste tiden har det spesielt i Sør-Norge, vært svært vanskelig for kunder å kunne prissikre kraftprisen via sluttbrukerselskapene. Distriktsenergi ser det derfor som svært viktig at det blir gjort tiltak for at markedet for prissikringskontrakter blir velfungerende igjen.

I spesielle perioder med høye kraftpriser, har strømstøtteordningen vært en ordning som har vært til stor hjelp for mange kunder. Strømstøtten var inntil nylig basert på en snittpris i spotmarkedet over måneden, men har nå blitt gjort om til å basere seg på timesprisen i spotmarkedet. Dette er uheldig da man svekker insentivene for kundene til å flate ut/flytte forbruk over til perioder som nettet er lite belastet. Denne omgjøringen kan bidra til at vi får et større behov for utbyggingen av nettkapasitet, enn hva som hadde vært tilfelle uten denne endringen.

Det er også viktig at strømstøtteordningen ikke dekker hele prisen over et gitt nivå. Distriktsenergi stiller seg bak strømstøtteordningen som sådan, men ser det også som viktig at strømstøtteordningen ikke blir en permanent ordning og nærmest som en makspris å regne, og fases ut når det ikke lenger er behov for denne.

For å få et velfungerende sluttbrukermarked for strøm, er vi helt avhengig av at engrosmarkedet fungerer tilfredsstillende. I Norge er dette de viktigste organiserte markedsplassene for engrosmarkedet:

Nord Pool driver markedsplassen for spotmarkedet og intradagmarkedet og Nasdaq har drevet en markedsplass for terminmarkedet for kraft.

Før sommeren 2023 ble det kjent at EEX – European Energy Exchange – vil overta Nasdaqs aktivitet i terminmarkedet for kraft i Norden. I tillegg har vi det bilaterale markedet for kjøp av kraft.

Engrosmarkedet har den senere tid hatt mange utfordringer, så som med dårlig likviditet, utfordringer for aktørene å stille god nok sikkerhet og fallende volumer.

Det blir svært viktig for myndighetene å sette inn tiltak som gjør at engrosmarkedet igjen vil kunne fungere tilfredsstillende.

Kraftutveksling, markedsdynamikk og forsyningssikkerhet

Distriktsenergi mener utvekslingen av kraft med utlandet er svært viktig for forsyningssikkerheten, samt for å hindre store prissvingninger i engrosmarkedet, grunnet vår avhengighet av å få nok nedbør. I fremtiden vil det bygges ut betydelige volumer av ny fornybar kraft i våre naboland (blant annet Skottland) noe som kan medføre at utvekslingen av kraft med utlandet vil kunne gi lavere priser for norske forbrukere.

Det er viktig å nevne at jo mindre utvekslingskapasitet som er tilgjengelig, desto mer er systemet utsatt for værusikkerhet. Dette betyr at man kan få lange perioder med lave priser, men også lange perioder med svært høye priser. Prisene blir med andre ord mindre stabile og mindre forutsigbare over år dess mindre utvekslingskapasitet vi har . Distriktsenergi mener derfor det er viktig å opprettholde og helst øke utvekslingen av kraft med utlandet i fremtiden.

Avslutningsvis vil vi bemerke at det er vårt håp at denne rapporten, sammen med flere andre rapporter de siste årene, er grunnlag godt nok for at Stortinget kan samles om en kurs i energipolitikken som gir det vi alle vet vi trenger, mere nett og mere kraft. Så raskt som mulig.