Presisering knyttet til uttalelsene om omdefinering av strøm til et nødvendighetsgode
Strømprisutvalget drøfter på side 172–173 om strøm kan omdefineres til et nødvendighetsgode som i mindre grad er underlagt markedsreglene i EØS-avtalen. Drøftelsen er basert på to juridiske betenkninger fra henholdsvis Hjelmeng og Mathisen. Jeg har fått innsyn i de juridiske betenkningene og vil fremheve noen nyanser som ikke kommer frem i utvalgets vurdering.
Strømprisutvalgets drøftelse:
«Strøm er klassifisert som en vare som er underlagt EØS-avtalens markedsregler. EØS-avtalen bestemmer imidlertid ikke med endelig virkning at strøm skal være en vare underlagt markedsreglene. Avtalepartene i EØS er innrømmet en viss skjønnsfrihet til å omklassifisere strøm til et nødvendighetsgode på linje med andre nødvendighetsgoder som ikke er underlagt markedsreglene, som vann og avløp. I et notat utarbeidet for utvalget skriver professor Erling Hjelmeng følgende om omdefinering av strøm til et gode som ikke er omfattet av markedsreglene (Hjelmeng 2023):
‘Videre kan det ses hen til hvordan leveranser av andre nødvendige goder er organisert, for eksempel vann og kloakk, eller avfallssektoren. I disse sektorene er det i stor utstrekning kommunal kontroll over forsyningen, og gebyrer er politisk styrt (ut fra et prinsipp om kostnadsdekning). Et slikt grep vil imidlertid langt på vei innebære en reversering av liberaliseringen som skjedde med energiloven tidlig på 90-tallet, og vil også kunne møte andre utfordringer i EØS-retten, både av rettslig og praktisk/kommersiell art (gitt tilknytningen til det europeiske markedet gjennom utenlandskabler). Likevel vil det sannsynligvis være mulig etter EØS-avtalen å omdefinere kraft til et nødvendighetsgode og en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, noe som i alle fall delvis vil sette markedsreglene ut av spill.’
Det følger av dette at det sannsynligvis er mulig å omdefinere strøm fra å være en vare underlagt markedsreglene i EØS-avtalen til å være et nødvendighetsgode som i mindre grad er underlagt disse reglene. En omdefinering vil for eksempel trolig kunne sette markedsaktørprinsippet ut av spill, men enkelte andre forpliktelser etter energimarkedspakkene og statsstøttereglene vil etter utvalgets forståelse sannsynligvis likevel være gjeldende. Derfor er det reelle handlingsrommet som kan skapes med et slikt grep uklart, og å identifisere det vil kreve ytterligere utredninger. Handlingsrommet for å behandle strøm som et nødvendighetsgode kan være snevrere etter fjerde energimarkedspakke (Mathisen 2023). En omdefinering av strøm til et nødvendighetsgode som i begrenset grad er underlagt markedsreglene, fremstår som et omfattende grep som ikke bare innebærer endringer i sluttbrukermarkedet og engrosmarkedet, men hvordan hele sektoren er organisert. På grunn av tids- og kapasitetshensyn har ikke utvalget vurdert nærmere hvordan dette eventuelt kan gjøres, hva det kunne bety for priser, kostnader og forsyningssikkerhet og hvilke rettslige og praktiske barrierer det ville innebære – eller om de ønskede effektene kan oppnås med alternative grep. I det følgende drøfter utvalget derfor tiltak basert på at strøm defineres som en vare som omfattes av EØS-avtalens markedsregler.»
‘Videre kan det ses hen til hvordan leveranser av andre nødvendige goder er organisert, for eksempel vann og kloakk, eller avfallssektoren. I disse sektorene er det i stor utstrekning kommunal kontroll over forsyningen, og gebyrer er politisk styrt (ut fra et prinsipp om kostnadsdekning). Et slikt grep vil imidlertid langt på vei innebære en reversering av liberaliseringen som skjedde med energiloven tidlig på 90-tallet, og vil også kunne møte andre utfordringer i EØS-retten, både av rettslig og praktisk/kommersiell art (gitt tilknytningen til det europeiske markedet gjennom utenlandskabler). Likevel vil det sannsynligvis være mulig etter EØS-avtalen å omdefinere kraft til et nødvendighetsgode og en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, noe som i alle fall delvis vil sette markedsreglene ut av spill.’
Det følger av dette at det sannsynligvis er mulig å omdefinere strøm fra å være en vare underlagt markedsreglene i EØS-avtalen til å være et nødvendighetsgode som i mindre grad er underlagt disse reglene. En omdefinering vil for eksempel trolig kunne sette markedsaktørprinsippet ut av spill, men enkelte andre forpliktelser etter energimarkedspakkene og statsstøttereglene vil etter utvalgets forståelse sannsynligvis likevel være gjeldende. Derfor er det reelle handlingsrommet som kan skapes med et slikt grep uklart, og å identifisere det vil kreve ytterligere utredninger. Handlingsrommet for å behandle strøm som et nødvendighetsgode kan være snevrere etter fjerde energimarkedspakke (Mathisen 2023). En omdefinering av strøm til et nødvendighetsgode som i begrenset grad er underlagt markedsreglene, fremstår som et omfattende grep som ikke bare innebærer endringer i sluttbrukermarkedet og engrosmarkedet, men hvordan hele sektoren er organisert. På grunn av tids- og kapasitetshensyn har ikke utvalget vurdert nærmere hvordan dette eventuelt kan gjøres, hva det kunne bety for priser, kostnader og forsyningssikkerhet og hvilke rettslige og praktiske barrierer det ville innebære – eller om de ønskede effektene kan oppnås med alternative grep. I det følgende drøfter utvalget derfor tiltak basert på at strøm defineres som en vare som omfattes av EØS-avtalens markedsregler.»