Hafslund Eco Vannkraft

Norge er en del av et europeisk kraftsystem, som kan sees på som verdens største maskin. Våre handelspartnere i Europa går gjennom en grunnleggende omdanning av sin kraftsektor, fra en kraftforsyning basert på regulerbar, termisk energi til en kraftforsyning som i hovedsak er drevet av været og nye teknologier for lagring og fleksibilitet.

Denne omleggingen kan by på utfordringer siden den skaper ny usikkerhet om hvordan systemet skal balanseres i mørke og vindstille perioder. Dette er en utfordring som må løses på europeisk nivå. For Norge er det også en stor mulighet, fordi det åpner for billig import og gir økt verdi for regulerbar vannkraft. Vi mener at markedspriser som koordinerende verktøy vil bli enda viktigere med større kompleksitet.

Utvalget skriver at med økt fornybarandel blir Europa mer avhengig av kapasitet i strømnettet – både innad i det enkelte land og mellom landene, og at tempoet i nettutviklingen blir en sentral driver for prisutviklingen og for hastigheten i energiomstillingen. Hafslund Eco mener også at utveksling er en forutsetning for at Norge og Europa skal lykkes med en grønn omstilling.

Modellen med budområder i Norge som reflekterer systemets fysiske begrensninger i markedet bidrar i hovedsak til god ressursutnyttelse. Vi mener imidlertid det er viktig at nettutviklingen henger med på endringene slik at prisforskjellene mellom områdene ikke blir for store. Samtidig mener vi budområdeinndelingen har hatt uheldige konsekvenser for det finansielle markedet og at dette må balanseres bedre fremover.

Utvalget drøfter utveksling i lys av fire scenarier der det som varierer er hvor mye Norge og omverdenen klare å bygge ut av ny fornybar energi. Gjennomgangen av scenariene bekrefter at vi er tett koblet til våre naboland og partnere i EU. Scenariene bekrefter også at det grønne skiftet er en omfattende endring, som blant annet vil vise seg i form av mer variasjon i kraftprisene.

Det beste utfallet for Norge er et scenario med kraftoverskudd i Norge samtidig som våre naboland lykkes med sin omstilling til fornybar energi, med samtidig utvikling av fleksible ressurser.

Klimamålene krever at det investeres svært mye i ny fornybar kraftproduksjon, og det krever at investorer har tillit til markedsprisene. En sterkere politisk inngripen i markedet gir mindre troverdige markedspriser.

Klimamål og vekst i industrien gir forventninger om en høy vekst i etterspørselen etter elektrisk energi i årene fremover. Den verdifulle vannkraften vi har bygd ut i dette landet vil ikke lenger være tilstrekkelig til å sikre en positiv kraftbalanse, og vi kan gå mot et kraftunderskudd.

Utvalget peker på at økt kraftproduksjon er det sikreste tiltaket for lavere kraftpriser og styrket forsyningssikkerhet. De går også inn for større forutsigbarhet om mekanismene for å skjerme forbrukerne mot svært høye priser. Hafslund Eco støtter disse konklusjonene.

I rapporten peker utvalget på at investeringer i fornybar energi ikke kommer av seg selv. Utvalget peker på flere elementer av politisk risiko:

Hafslund deler denne bekymringen for politisk risiko. Særlig de siste årene har vi blitt minnet på at investeringer i fornybar energi er avhengige av gode og stabile rammevilkår. Hvis den politiske risikoen anses som høy, blir det færre investeringer.

Den politiske risikoen har også kommet til syne gjennom mer komplekse sammenhenger. Ved innføring av høyprisbidraget gjorde skatterisikoen det umulig for kraftprodusenter å handle i det finansielle markedet, som igjen gjorde det umulig for strømleverandører å kunne tilby fastprisavtaler fordi de ikke kunne sikre prisen. De finansielle kraftmarkedene har viktige funksjoner, men svært lav likviditet, og trenger et løft.

For effektutvidelser i eksisterende vannkraft vil noe av lønnsomheten komme fra Statnetts markeder for balanse- og systemtjenester. I motsetning til engrosmarkedene er disse preget av større usikkerhet, både med tanke på design og tilbud-etterspørselssituasjon. Denne usikkerheten følger med inn i beregninger av lønnsomheten i effektutvidelser. Større sikkerhet om inntektssiden ved effektutvidelser vil redusere risikoen i investeringene, og gi mer investering i effekt.

Et velfungerende marked for fastpriskontrakter er et verdifullt supplement til spotmarkedet og det gir næringsliv og husholdninger større forutsigbarhet.

Utvalget peker på at det er viktig at produsenter og forbrukere har tilgang til prissikring som passer deres eget behov. Også EUs kraftmarkedsreform peker på prissikring som et viktig tiltak for å styre risiko for både husholdninger og næringsliv. Det vil også utgjøre en viss omfordeling når strømprisene blir veldig høye.

Siden høyprisbidraget gjorde det umulig for kraftprodusenter og strømleverandører å sikre seg i det finansielle markedet har kontraktsunntaket for grunnrenteskatt for avtaler på 3, 5 eller 7 år vært et viktig supplement som har gjort det mulig for næringskunder å inngå en fastprisavtale.

Fremover ønsker Hafslund i utgangspunktet å sikre seg på transparente, finansielle markedsplasser, men grunnet lav likviditet på disse i dag mener vi det kan være hensiktsmessig å videreføre ordningen med kontraktsunntak slik at denne typen avtaler kan inngås også etter 2024.

Vi er sikre på at Norge trenger utbygging av mer fornybar kraftproduksjon, i tillegg til en kraftfull energieffektivisering, for å legge til rette for utfasing av fossil energi og innfasing av mer grønn industri. Behovet for mye ny kraftproduksjon underbygges av våre egne og andre kraftmarkedsanalyser vi kjenner til, og av blant annet Energikommisjonen og Statnetts brev til Olje- og energidepartementet i desember 2022.

Det viktigste spørsmålet det må jobbes videre med nå er hvordan vi skal få til økt kraftproduksjon og økt økonomisk trygghet for husholdninger og næringsliv.

Hafslund Eco støtter Fornybar Norges høringsuttalelse.