Dato: 15.12.2023 Svartype: Med merknad Vi viser til høringsbrev av 12. oktober 2023 der det bes om innspill til Strømprisutvalgets rapport. Ekspertutvalget var bedt om å vurdere tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser, innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Vi ønsker å innlede med å gi honnør til utvalget for å ha gjort et svært grundig og faglig godt begrunnet arbeid med å beskrive kompleksiteten i kraftmarkedet og vurdere virkningene av 50 ulike modeller for å redusere prisen til strømkundene. Vi mener rapporten er et godt bidrag til å forstå de veivalg som vi står overfor og tiltak som er nødvendige for å oppnå varige, konkurransedyktige rammebetingelser og samtidig møte klimamål og bærekraftig naturutnyttelse og samfunnsliv. Hydro er Norges største kraftforbruker, og tilgang på langsiktig og konkurransedyktig fornybar kraft er avgjørende for at vi skal kunne opprettholde og videreutvikle vår aktivitet og lykkes med vår strategi om å bli utslippsfri. Våre 5 aluminiumsmelteverk har et årlig forbruk på omlag 17 TWh, og forbruket er forventet å øke som en konsekvens av avkarboniseringsagendaen. Kraft utgjør omlag en tredel av driftskostnadene for et aluminiumsverk og er det viktigste kostnadselementet i global konkurransesammenheng. Dette er grunnen til at Hydro må sikre kraftprisen svært langt frem i tid. Hydros kraftforbruk er godt sikret fram til 2030 gjennom egenprodusert kraft på omlag 8 TWh/år og langsiktige kontrakter på omlag 8,5 TWh/år med etablerte vannkraftprodusenter og nye vindkraftverk. Hydro jobber allerede nå med å sikre langsiktige kontrakter for perioden etter 2030. Den viktigste forutsetningen for at Hydro skal lykkes med dette er at vi har en robust kraftbalanse hvor det investeres i ny kraftproduksjon og nett i takt med økende kraftforbruk. Vi er derfor glade for at Strømprisutvalget også er svært tydelige på at det viktigste tiltaket for å sikre konkurransedyktige og stabile kraftpriser er en sterk norsk kraftbalanse, og at det vil være umulig å sikre konkurransedyktige og stabile kraftpriser uten en sterk norsk kraftbalanse. Utvalget tydeliggjør at aktiv politikk for å sikre et varig kraftoverskudd er helt nødvendig for å sikre konkurransedyktige priser sammenliknet med landene rundt oss, og også skjerme norske forbrukere fra de største prissvingningene. Dette er helt i tråd med Energikommisjonens vurderinger og et syn som Hydro deler. Analyser viser at vi går mot en stram kraftbalanse frem mot 2030 og vi risikerer at Norge får et underskudd på kraft. Strømprisutvalget forventer at strømprisene vil stabilisere seg på et noe høyere nivå enn vi har vært vant til, og at de vil svinge mer enn før. Dette er svært bekymringsfullt. Tiltak for å effektivisere og variere energibruken kan bidra vesentlig til kraftbalansen og prisreduksjon. Det er imidlertid også behov for betydelige mengder ny kraftproduksjon dersom vi skal opprettholde en sterk kraftbalanse. Dette krever en rekke politiske valg, blant annet knyttet til arealbruk, naturinngrep og støtteordninger. Utvalget har gitt en god beskrivelse av barrierer for å etablere ny kraftproduksjon. Hydro deler utvalgets syn på at dagens markedsbaserte engrosmarkedet for kraft bør bestå, og at alternative oppsett for engrosmarkedet gir dårligere ressursutnyttelse, dårligere forsyningssikkerhet, og ikke gir de omfordelingseffektene som søkes oppnådd. Inngripen i markedsmekanismene, inkludert magasinrestriksjoner og eksportrestriksjoner, vil skape usikkerhet som gjør at vi ikke får de investeringene vi trenger eller samfunnet må betale en høyere pris. Det er likevel ikke gitt at aktørenes prisforventninger er tilstrekkelige til å sikre de investeringer som skal til for å gjennomføre energiomstillingen. Det er viktig at myndighetene vurderer behovet for risikoreduserende tiltak og støtteordninger. Disse bør utformes på måter som i minst mulig grad reduserer insentiver til å redusere forbruk og bidra med fleksibilitet i produksjon og forbruk. Utvalgets vurdering er at omfordeling håndteres bedre i sluttbrukermarkedet enn via omsetningsformen i engrosmarkedet. Overskuddet fra norsk kraftproduksjon går i stor grad til stat og kommuner gjennom utbytter, skatter og avgifter. Dette gir grunnlag for omfordeling. Det er viktig at skattene innrettes slik at de ikke ødelegger insentivene til å investere slik at investeringer som er lønnsomme før skatt også er lønnsomme etter skatt. Grunnrenteskatten må baseres på faktisk inntekter. Innføring av nye skatter på eksisterende virksomheter kan få uheldige konsekvenser og skape usikkerhet som påvirker investeringsviljen negativt. Strømprisutvalget anbefaler at myndighetene har beredskap for mulig omfordeling. Vi vil understreke at det er viktig at slike ordninger ikke skaper usikkerhet knyttet til økte skatter osv for produsenter og mulige investorer i ny produksjon. Handlingsrommet for å kompensere konkurranseutsatt industri for økte kraftkostnader er begrenset. Utvalget skriver imidlertid at det for norsk næringslivet er en risiko at andre land i Europa får gjennomslag for ensidige tiltak for å redusere strømprisene og slik svekke norsk konkurranseevne. Utvalget mener at Norge trenger en løpende og åpent tilgjengelig overvåkning av markedsforholdene rundt oss generelt og for EU spesielt. Det er generelt positivt at myndighetene følger med på regelverksutvikling og støtteordninger i andre land. Vi mener likevel at handlingsrommet som kan gi konkurransedyktige priser i Norge finnes i stor grad allerede. Blant annet gir EU landene anledning til å kompensere industrien for CO2 pris elementet i kraftprisen. Dette er en viktig ordning for europeisk industris globale konkurranseevne, som Norge bør utnytte fullt ut. Norge bør også jobbe for at ordningen beholdes på EU nivå så lenge CO2 prisen påvirker kraftprisen. Utvalget viser til RMEs pågående kartlegging av mulighet for prissikring i norske budområder og foreslår at det i forbindelse med kartleggingen vurderes om Statnett bør få i oppdrag å engasjere seg i markedet for EPAD-kontrakter med referanse til pilotprosjektet i Sverige. I likhet med andre aktører ser Hydro behovet for et velfungerende og likvid fremtidsmarked, og vi deler bransjens bekymring for den fallende likviditeten på Nasdaq som vi har erfart en god stund nå. Dette har negativ effekt på pristransparens. Vi vil imidlertid påpeke at det er viktig å se nytten opp mot kostnader for ulike aktører. Vi er generelt skeptiske til at TSO skal være en aktør i markedet og også at TSO skal finansiere tiltak for å bedre likviditeten på organiserte finansielle handelsplasser, som igjen kan gi økte nett-tariffkostnader for kundene. Dersom RME ser behov for å iverksette tiltak bør det eventuelt være en mindre pilot. Handlingsrommet for å legge til rette for å bygge fornybar kraft og nett er også stort. Dette inkluderer mulighet for finansiell statsstøtte dersom det er nødvendig. Videre er EU en pådriver for så raske konsesjonsprosesser som mulig og for at landene skal allokere arealer til fornybar kraftproduksjon, samt at dette kan gis status som “overriding public interest”. Initiativer som skal insentivere samarbeid mellom land om kraftutbygging og infrastruktur er også høyt på agendaen i EU, inkludert EU-finansierte støttemekanismer. Slikt samarbeid er spesielt aktuelt for havvind som forventes å spille en stor rolle i kraftmiksen frem mot 2050. Det er viktig at Norge deltar aktivt i dette samarbeidet slik at norsk havvind kan utvikles mest mulig kostnadseffektivt og gi størst mulig verdiskaping. Det er behov for forutsigbare og fungerende rammevilkår, inkludert hvordan kostnader og inntekter for nett og infrastruktur skal fordeles. Det bør legges til rette for å kombinere havvindutbygging med elektrifisering av petroleum. Her er det behov for klargjøring av regelverket. Ulike modeller for statlig støtte og engasjement må vurderes. Kostnadsnivået for havvind er forventet å falle betydelig fremover, men det krever forskning, læring og skalering. De regulatoriske rammene for teknologiutvikling må være forutsigbare og konsistente, og gi insentiver mangfold og innovasjon. Norske myndigheter bør gjøre det de kan for at havvindutbyggingen ikke blir ytterligere forsinket. Norge har svært gode forutsetninger for å bygge lønnsom landvind på en skånsom måte. Dette potensialet må utnyttes for at Norge skal lykkes med å bygge tilstrekkelig ny kraftproduksjon til å opprettholde en robust kraftbalanse og skape ny grønn industri. Rammebetingelsene må være forutsigbare og transparente slik at både utviklere og kommunene kan ta gode valg, blant annet knyttet til bruk av arealer, som gir mest mulig verdiskaping og minst mulig ulemper og interessekonflikter. Nasjonale og lokale myndigheter, innbyggere og utviklere må samarbeide om gode løsninger for naturen og innbyggerne som samtidig gir tilstrekkelig lønnsomhet for utbygger. Det bør undersøkes hvordan konsesjonsprosessene kan forbedres med mål om dempe konflikter og bygge aksept, og vi trenger en åpen og tillitsfull debatt om vanskelige avveininger og løsninger og hvordan ulike interesser kan ivaretas. Skattesystemet må bidra til at tilstrekkelig verdier tilfaller lokalsamfunnene. Energiomstillingen vil gi økt effektbehov. Avhengig av forbruksvekst og forbruksfleksibilitet vil også Norge få svekket effektbalanse, som gir store prisvariasjoner. Det er mulig å bygge ut mye mer effekt i vannkraftsystemet i Norge, og Hydro og mange av de andre norske vannkraftprodusentene vurderer potensialet for effektutvidelser i sine kraftverk. Det er likevel ikke selvsagt at investeringer i ny effekt er lønnsomt for utbyggere i Norge. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor store prisvariasjonene blir og hvor lenge de vil vedvare. Det er i tillegg høy skatt på vannkraftproduksjon, og endringer den siste tiden har skapt usikkerhet. Det er derfor viktig å sørge for at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir gjennomført, og det kan være nødvendig å finne nye ordninger for å stimulere til det. Hydrogen er et nødvendig bidrag til utslippsreduksjoner i industri- og transportsektorer, og vil i økende grad fremover bli en del av energisystemet. Utvalget peker også på hydrogen som en løsning på flere utfordringer i energisystemet. Fleksibiliteten i hydrogenproduksjon bidrar til å øke verdien av vind- og solkraftproduksjon og gir muligheter for lagring av energi, samt avlaste investeringer i nett og dermed ta ned den totale infrastrukturkostnaden. Flere langsiktige analyser, som Statnetts langsiktige markedsanalyse, legger til grunn produksjon av grønt hydrogen som en sentral kilde til fleksibilitet i systemet. Det kreves teknologiutvikling og investeringer for å realisere disse løsningene. Frem til CO2-prisen er høy nok er det er behov for mer forutsigbare og treffsikre virkemidler for å utvikle en helhetlig verdikjede for hydrogen. Det bør vurderes å etablere tariffstrukturer som er tilpasset den fleksibiliteten som hydrogenproduksjon kan bidra med inn i energisystemet. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
