Dato: 15.12.2023 Svartype: Med merknad NBBLs høringsuttalelse til Strømprisutvalgets rapport og anbefalinger Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har som formål å samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser. NBBLs 41 medlemslag har 1 230 600 medlemmer, og forvalter 608 000 boliger i 15 800 borettslag og sameier. Boligbyggelagene bidrar til anslagsvis 15% av nybygging av boliger i Norge. Utvalgets oppgaver Ekspertutvalgets hovedoppgave har vært å utrede og drøfte ulike modeller som kan bidra til mer stabile, forutsigbare og konkurransedyktige priser til husholdninger, industri og næringsliv, samt sikrer investeringer i fornybar energi. NBBL mener Som medlemsorganisasjoner er NBBL og boligbyggelagene særlig opptatt av konsekvenser for og bidrag fra sluttkundene i bygg- og boligsektoren. NBBL var representert i Energikommisjonen og støttet kommisjonens anbefalinger om behov for et energieffektiviseringsløft frem mot 2030. NBBL støtter strømprisutvalgets vurdering om at politikk for et varig kraftoverskudd er det viktigste tiltaket for å sikre lave og konkurransedyktige priser på sikt, og for å skjerme norske forbrukere fra de største prissvingningene. Yrkesbygg og husholdninger kan bidra til rask reduksjon av strømbruk (kraft fra nettet). NBBL viser til regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, og NBBLs innspill til denne planen . Borettslag og sameier NBBL vil påpeke at strømkunder er svært ulike, noe det må tas hensyn til ved utforming av virkemidler og tiltak rettet mot sluttbrukere av strøm og energi. Her vil vi trekke frem viktige særtrekk for kunder i flerboligbygg (borettslag og sameier). Organiseringen av borettslag og sameier Hver enkelt husholdning i et flerboligbygg har begrensede muligheter for energieffektivisering og fleksibilitets-tiltak. Tiltak på bygningskropp og det interne energisystemet må gjennomføres i fellesskap. Fellestiltak gir størst gevinst både for «kundeklyngen» og for energi/kraft-systemet. Men slike tiltak må dekkes gjennom felleskostnader. Sparegevinsten blir fordelt mellom husholdningene som individuelle kunder (boligene) og som kollektive kunder (fellesarealene). Ved lav gevinst på fellesarealene oppstår det markedssvikt, og at lønnsomme tiltak ikke gjennomføres. NBBLs erfaring er at tiltak med ingen eller liten økning i felleskostnader vil prioriteres, noe som kan underestimere verdien av kostnadsbesparelser husholdningene får som individuelle strømkunder. Denne markedssvikt begrunner godt tilpassede virkemidler for å utløse potensial for strømsparing og smart strømbruk. Markedsadgang som kundeklynge Flerboligbygg består både av enkeltkunder (husholdninger) og kollektive kunder (fellesarealer, og fellesfunksjoner). Forbruket består i hovedsak av kjøpt energi (strøm og fjernvarme). Husholdningene som er fjernvarmekunder bidrar til betydelig avlastning av kraftnettet, men har samtidig et lavt strømforbruk, noe som begrenser gevinster og motivasjon for deltakelse i både fastprisavtaler og fleksibilitetsmarkeder. Men husholdninger i flerboligbygg er en form for «kundeklynge», som tidligere nevnt, med stort potensial for smarte energikjøp, energieffektivisering, smart strømbruk og effektutjevning. Det at tilgangen til strømmarkedet er gitt via individuelle strømmålere og fellesmåler virker begrensende, og gjør at de ikke kan opptre som fellesskap og kundeklynge. Delingsordningen for solkraft for borettslag og sameier er et godt eksempel på hvordan dette kan løses. NBBL mener tilsvarende ordninger må etableres for forbrukerfleksibilitet. En viktig start er å gi styrene i borettslag og sameier enklere tilgang til “kundeklyngens” strømdata i Elhub. Den manglende direkte sammenhengen mellom kostnader (felleskostnader) og sparegevinst (individuelt mot strømleverandør), og manglende markedsadgang til å kunne opptre med samlet strømforbruk som «kundeklynge», begrunner særlige innretninger og virkemidler innenfor eksempelvis følgende områder: Tilgang til fleksibilitetsmarkedet (sluttbrukerfleksibilitet) Tilgang til ulike prisavtaler i strømmarkedet, herunder fastprisavtaler Ved utforming av nettleie Fjernvarmekunder med særlig lav strømbruk Borettslag og sameier i bynære områder er ofte bygget som blokk med pålagt fjernvarme. Disse boligene og kundene kjennetegnes med lav strømbruk. I realiteten har de dobbel infrastruktur for energi (strøm og varme), og tilhørende ekstra kostnader ved forvaltning, drift og vedlikehold. Bruk av fjernvarme gir en stor gevinst for energisystemet ved avlastning av kraftnettet. NBBL opplever at husholdningskundene med fjernvarme ikke får del av denne gevinsten. Trappen for fastledd i Elvias nettleie trinn 2 ligger mellom 2 og 5 kW (snitt av 3 høyeste dager i måneden). De fleste som bor i leilighet vil ligge i dette intervallet (både med og uten fjernvarme). NBBL mener at prisen på fjernvarme bør reguleres i forhold til beste tilgjengelige alternative teknologi. En slik prising vil bidra til større kunde-etterspørsel etter fjernvarme, og dermed kunne øke utbredelse av fjernvarme, og på mer markedsmessige vilkår enn i dag. Dette vil igjen bidra til bedre kraftbalanse og mer stabile strømpriser. Strømprisutvalget har kun sett på strøm-markedet. NBBL poengterer at ved utforming av ny politikk og endring i virkemidler så må strømkunder som også har fjernvarme vurderes særskilt. Virkemidler som fremmer fjernvarme må ikke velte store kostnader over på kundene eller virke diskriminerende sammenlignet med rene strømkunder. Dette gjelder kulepunktene over, men også virkemidler for energieffektivisering. Eksempelvis vil10 TWh strømsparing innen 2030 og stimulere til lavere strømbruk, og dermed redusere kostnadene for strømkundene, noe som ikke nødvendigvis kommer fjernvarmekundene til del. En nærliggende sak som illustrerer dette er OEDs fastlegging av vektingsfaktorer for fjernvarme i ny energimerkeordning for bygg, jf NVEs anbefalinger . En lav vektingsfaktor skal fremme fjernvarme og redusert strømbruk. Men dersom vektingsfaktor for fjernvarme settes lavt i forhold til strøm vil det samtidig gi et signal til boligkjøpere om aksept for høyere forbruk av fjernvarme enn tilsvarende oppvarmingsløsning med strøm. Dette vil være spesielt uheldig for eksisterende bygg med fjernvarme, som dermed gis lavere insitamenter for å redusere energibruken sammenlignet med bygg som bruker strøm til oppvarming. NBBL mener at en slik aksept for høyere fjernvarmeforbruk må reflekteres i pris og kostnader til fjernvarme for sluttkunden, jf. over. Med vennlig hilsen Norske Boligbyggelags Landsforbund SA Bård Folke Fredriksen Adm. direktør Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
