Olje- og Energidepartementet
Høringsinnspill: NOU Strømprisutvalget – Balansekunst
Ocean-Power takker for muligheten til å gi innspill til Strømprisutvalget.
Krafttilgang og stabile kraftpriser er avgjørende for både eksisterende og ny grønn industri. Ocean-Power har som mål å bygge og drifte flytende gasskraftverk med CO2-fangst og lagring. Som fremtidig kraftprodusent i Norge ønsker Ocean-Power å bidra til stabile kraftpriser og kritisk viktig balansekraft i det grønne skiftet. Dette er spesielt viktig på grunn av den økende variabiliteten i kraftproduksjonen fra land- og havvind. Fornybar kraft, gasskraft med CCS, og balansekraft er avgjørende for å oppnå netto null utslipp av klimagasser innen 2050. Dette krever rammevilkår for lønnsomme kraftinvesteringer, inkludert gasskraft med CCS.
Imidlertid står Norge overfor alvorlige utfordringer med fremdrift i ny kraftproduksjon og kraftnett på land og til havs. Statnett advarer om alvorlige konsekvenser uten raskere utbygging av mer kraftproduksjon.
Selv om behovet for økt vindkraft er anerkjent, er det kontroversielt og kostbart. Ocean-Power peker på alternativer med mindre miljøpåvirkning, konflikter og bedre forutsigbarhet i kraftproduksjon, men ser at vi trenger både og. Mer av alt om det blir sagt.
Europa og Nord-Amerika bygger stadig flere gasskraftverk, med Tyskland som planlegger 25 GW gasskraft uten CCS. USA gir også rammevilkår som fremmer lønnsom gasskraft med CO2-fangst. Dette er kritisk for å sikre tilstrekkelig utbygging av balansekraft, som er nødvendig for å opprettholde systemintegriteten. Gasskraft er den teknologien som har høyest ramping faktor, det vil si raskest kan øke produksjonen når vinden raskt løyer eller skyer dekker innstrålingen på solkraft.
Strømprisutvalget har grundig gjennomgått årsakene til kraftpriskrisen og anbefaler tiltak for å sikre rettferdige og forutsigbare kraftpriser. En viktig anbefaling er å sikre at Norge alltid har et kraftoverskudd, og at kraftnettet utnyttes fullt ut.
Vindkraft på land og til havs prioriteres, men det er viktig å vurdere kapasitetsfaktoren sammenlignet med magasinkraft og gasskraft. Målene er 30 GW og ca. 120 TWh ny kraftproduksjon fra havvind. Dette utgjør nær en dobling av installert kapasitet i Norge. Hvor denne kapasiteten bygges ut har og stor innvirkning på kraftsystemet, kraftprisene og forsyningssikkerheten
Mellom sør og nord i Norge er samtidighetsfaktoren relativt lav, noe som bidrar til å redusere behovet for balansekraft. Imidlertid er det perioder med vindstille i store deler av landet. Samtidighetsfaktoren for vindkraft i Sør-Norge har høy korrelasjon med vindkraft i Nordsjøbassenget og landene rundt. Selv med tilstrekkelig utbygging av nettkapasitet grunnet økt kraftproduksjon og etterspørsel, kan det være risiko for redusert utnyttelse av kraftnettet, noe som medfører økt nettleie.
Prissettingen i kraftmarkedet baserer seg på markedsprinsipper, der marginalprisprinsippet fastsetter kraftprisen. Når etterspørselen øker, introduseres gradvis dyrere kraft i markedet. På samme måte, når det er rikelig med kraft tilgjengelig – i økende grad som følge av vind- og solkraft – synker kraftprisen til marginalkostnaden. I noen tilfeller negativ, da fornybar kraft ikke reguleres ned, med mindre det er innført systemkrav. Denne volatiliteten forventes å vedvare og sannsynligvis øke inntil det bygges ut tilstrekkelig balansekraft i takt med den økende produksjonen av fornybar energi. For gasskraft er det gassprisen som bestemmer marginalprisen, og uten CCS vil CO2-avgift og kvotepris ha betydelig innvirkning på fremtidige kraftpriser. Produksjon av gasskraft i Norge med CCS vil resultere i lavere strømpriser sammenlignet med lignende produksjon på kontinentet. Det er tilgangen til rimeligere gass og lavere kostnader for transport av CO2 og lagring, samt mindre energitap gjennom kraftkabler og rørledninger for gass og CO2-transport som bidrar til dette. Med betydelige gassreserver og mulig utnyttelse av "stranded gas" i fremtiden, kan forbruk av gass med CCS i industriprosesser sikre Norsk gassutnyttelse i tråd med klimamålene.
En tilstrekkelig utbygging av gasskraft med CCS i Norge kan ikke bare sikre bedre utnyttelse av kraftnettet, men også redusere risikoen for utkobling, nedstenging, og i verste fall, black-out som følge av frekvensendringer utenfor de fastsatte systemkravene. Utbyggingen av fornybar kraft må koordineres med utbyggingen av balansekraft og kraftnett.
En analyse basert på Levelized Cost of Electricity (LCOE) vil høyst sannsynlig indikere at gasskraft kan gi betydelige fordeler for systemdrift og kraftnett. Strømprisutvalgets formål var å vurdere tiltak som reduserer strømprisene. Selv om strømprisene settes i markedet, har systemkostnadene stor innvirkning på sluttprisen for forbrukeren.
Det norske kraftmarkedet er stadig mer integrert med resten av Europa, noe som øker risikoen for systemfeil i Norge og Norden isolert sett. Et konkret eksempel er hendelsen den 8. januar 2021, da en 400 kV transformatorstasjon i Kroatia sviktet. Størrelsen på denne stasjonen ligner på lignende transformatorstasjoner i Norge. Når denne stasjonen sviktet på grunn av ubalanse mellom produksjon og forbruk, spredte problemet seg til Europa, og innen sekunder var systemintegriteten truet i store deler av Europa. Rask respons fra nettselskapene forhindret potensiell omfattende strømbrudd. Hvis katastrofen hadde inntruffet, ville det tatt lang tid å gjenoppbygge produksjon og forbruk i det komplekse kraftsystemet i Europa.
Ocean-Power alene kan ikke sikre forsyningen, men gasskraft med CCS bør integreres som en essensiell del av kraftsystemet for å tilby mer balansekraft. Et eksempel fra California, som har inkorporert stadig mer fornybar kraft siden 80-tallet gjennom vindkraft, solparker, og solceller på tak, viser at systemoperatørenes utfordringer har vedvart, spesielt i høy- og lavlastperioder.
California har tradisjonelt sikret spisslast gjennom året med gasskraft, som utgjør omtrent 50% av installert kapasitet i kraftsystemet. Denne kapasiteten er avgjørende for forsyningssikkerheten og systemintegriteten, men opplever en synkende kapasitetsfaktor på grunn av økt bruk av solceller på tak og manglende lagerkapasitet for kraft. Det pågår innsats for å opprettholde denne kapasiteten samtidig som null- eller lavutslippsteknologier implementeres for å ivareta forsyningssikkerheten. I Norge og Europa står vi overfor økende utfordringer med systemintegritet, men det har ikke blitt vedtatt vesentlig mer gasskraft siden tidlig på 2000-tallet. Med kullkraftutfasing utgjør gasskraftverkene i EU den største utslippskilden av CO2 (34% i 2020) med nesten 240 millioner tonn CO2 per år. Tysklands vedtak om 25 GW ny gasskraft vil føre til markant økning i utslippene inntil hydrogenproduksjon når store volumer, og gasskraftverkene kan gå over til hydrogen. På kort sikt og som en langt mer bærekraftig løsning kan storskala gasskraft med CCS i Norge være en bedre løsning enn gasskraft uten hydrogen eller CCS i land som Tyskland. Eksisterende mellomlandsforbindelser og det nye Nordsjønettet kan utnyttes for både havvind og gasskraft med CCS.
I Norge kan vi stå overfor et enda større problem hvis vi ikke handler nå. Norge har allerede et værbasert system med vannkraft og planlegger å fase inn 30 GW havvind innen 2040. Det er en betydelig risiko for at stadig mer fornybar kraft ikke kan produseres. Statnetts direktør Gunnar Løvås uttalte den 13. november 2023 at "nedregulering av vindkraft må bli obligatorisk" og "tilby fleksibilitet, gjerne til en skyhøy pris".
Norge har både teknologi og kompetanse til å doble kraftproduksjonen mot 2040, oppfylle klimamålene, lede det grønne skiftet og sikre nasjonal forsyningssikkerhet.
Ocean-Power foreslår:
Høringsinnspill: NOU Strømprisutvalget – Balansekunst
Ocean-Power takker for muligheten til å gi innspill til Strømprisutvalget.
Krafttilgang og stabile kraftpriser er avgjørende for både eksisterende og ny grønn industri. Ocean-Power har som mål å bygge og drifte flytende gasskraftverk med CO2-fangst og lagring. Som fremtidig kraftprodusent i Norge ønsker Ocean-Power å bidra til stabile kraftpriser og kritisk viktig balansekraft i det grønne skiftet. Dette er spesielt viktig på grunn av den økende variabiliteten i kraftproduksjonen fra land- og havvind. Fornybar kraft, gasskraft med CCS, og balansekraft er avgjørende for å oppnå netto null utslipp av klimagasser innen 2050. Dette krever rammevilkår for lønnsomme kraftinvesteringer, inkludert gasskraft med CCS.
Imidlertid står Norge overfor alvorlige utfordringer med fremdrift i ny kraftproduksjon og kraftnett på land og til havs. Statnett advarer om alvorlige konsekvenser uten raskere utbygging av mer kraftproduksjon.
Selv om behovet for økt vindkraft er anerkjent, er det kontroversielt og kostbart. Ocean-Power peker på alternativer med mindre miljøpåvirkning, konflikter og bedre forutsigbarhet i kraftproduksjon, men ser at vi trenger både og. Mer av alt om det blir sagt.
Europa og Nord-Amerika bygger stadig flere gasskraftverk, med Tyskland som planlegger 25 GW gasskraft uten CCS. USA gir også rammevilkår som fremmer lønnsom gasskraft med CO2-fangst. Dette er kritisk for å sikre tilstrekkelig utbygging av balansekraft, som er nødvendig for å opprettholde systemintegriteten. Gasskraft er den teknologien som har høyest ramping faktor, det vil si raskest kan øke produksjonen når vinden raskt løyer eller skyer dekker innstrålingen på solkraft.
Strømprisutvalget har grundig gjennomgått årsakene til kraftpriskrisen og anbefaler tiltak for å sikre rettferdige og forutsigbare kraftpriser. En viktig anbefaling er å sikre at Norge alltid har et kraftoverskudd, og at kraftnettet utnyttes fullt ut.
Vindkraft på land og til havs prioriteres, men det er viktig å vurdere kapasitetsfaktoren sammenlignet med magasinkraft og gasskraft. Målene er 30 GW og ca. 120 TWh ny kraftproduksjon fra havvind. Dette utgjør nær en dobling av installert kapasitet i Norge. Hvor denne kapasiteten bygges ut har og stor innvirkning på kraftsystemet, kraftprisene og forsyningssikkerheten
Mellom sør og nord i Norge er samtidighetsfaktoren relativt lav, noe som bidrar til å redusere behovet for balansekraft. Imidlertid er det perioder med vindstille i store deler av landet. Samtidighetsfaktoren for vindkraft i Sør-Norge har høy korrelasjon med vindkraft i Nordsjøbassenget og landene rundt. Selv med tilstrekkelig utbygging av nettkapasitet grunnet økt kraftproduksjon og etterspørsel, kan det være risiko for redusert utnyttelse av kraftnettet, noe som medfører økt nettleie.
Prissettingen i kraftmarkedet baserer seg på markedsprinsipper, der marginalprisprinsippet fastsetter kraftprisen. Når etterspørselen øker, introduseres gradvis dyrere kraft i markedet. På samme måte, når det er rikelig med kraft tilgjengelig – i økende grad som følge av vind- og solkraft – synker kraftprisen til marginalkostnaden. I noen tilfeller negativ, da fornybar kraft ikke reguleres ned, med mindre det er innført systemkrav. Denne volatiliteten forventes å vedvare og sannsynligvis øke inntil det bygges ut tilstrekkelig balansekraft i takt med den økende produksjonen av fornybar energi. For gasskraft er det gassprisen som bestemmer marginalprisen, og uten CCS vil CO2-avgift og kvotepris ha betydelig innvirkning på fremtidige kraftpriser. Produksjon av gasskraft i Norge med CCS vil resultere i lavere strømpriser sammenlignet med lignende produksjon på kontinentet. Det er tilgangen til rimeligere gass og lavere kostnader for transport av CO2 og lagring, samt mindre energitap gjennom kraftkabler og rørledninger for gass og CO2-transport som bidrar til dette. Med betydelige gassreserver og mulig utnyttelse av "stranded gas" i fremtiden, kan forbruk av gass med CCS i industriprosesser sikre Norsk gassutnyttelse i tråd med klimamålene.
En tilstrekkelig utbygging av gasskraft med CCS i Norge kan ikke bare sikre bedre utnyttelse av kraftnettet, men også redusere risikoen for utkobling, nedstenging, og i verste fall, black-out som følge av frekvensendringer utenfor de fastsatte systemkravene. Utbyggingen av fornybar kraft må koordineres med utbyggingen av balansekraft og kraftnett.
En analyse basert på Levelized Cost of Electricity (LCOE) vil høyst sannsynlig indikere at gasskraft kan gi betydelige fordeler for systemdrift og kraftnett. Strømprisutvalgets formål var å vurdere tiltak som reduserer strømprisene. Selv om strømprisene settes i markedet, har systemkostnadene stor innvirkning på sluttprisen for forbrukeren.
Det norske kraftmarkedet er stadig mer integrert med resten av Europa, noe som øker risikoen for systemfeil i Norge og Norden isolert sett. Et konkret eksempel er hendelsen den 8. januar 2021, da en 400 kV transformatorstasjon i Kroatia sviktet. Størrelsen på denne stasjonen ligner på lignende transformatorstasjoner i Norge. Når denne stasjonen sviktet på grunn av ubalanse mellom produksjon og forbruk, spredte problemet seg til Europa, og innen sekunder var systemintegriteten truet i store deler av Europa. Rask respons fra nettselskapene forhindret potensiell omfattende strømbrudd. Hvis katastrofen hadde inntruffet, ville det tatt lang tid å gjenoppbygge produksjon og forbruk i det komplekse kraftsystemet i Europa.
Ocean-Power alene kan ikke sikre forsyningen, men gasskraft med CCS bør integreres som en essensiell del av kraftsystemet for å tilby mer balansekraft. Et eksempel fra California, som har inkorporert stadig mer fornybar kraft siden 80-tallet gjennom vindkraft, solparker, og solceller på tak, viser at systemoperatørenes utfordringer har vedvart, spesielt i høy- og lavlastperioder.
California har tradisjonelt sikret spisslast gjennom året med gasskraft, som utgjør omtrent 50% av installert kapasitet i kraftsystemet. Denne kapasiteten er avgjørende for forsyningssikkerheten og systemintegriteten, men opplever en synkende kapasitetsfaktor på grunn av økt bruk av solceller på tak og manglende lagerkapasitet for kraft. Det pågår innsats for å opprettholde denne kapasiteten samtidig som null- eller lavutslippsteknologier implementeres for å ivareta forsyningssikkerheten. I Norge og Europa står vi overfor økende utfordringer med systemintegritet, men det har ikke blitt vedtatt vesentlig mer gasskraft siden tidlig på 2000-tallet. Med kullkraftutfasing utgjør gasskraftverkene i EU den største utslippskilden av CO2 (34% i 2020) med nesten 240 millioner tonn CO2 per år. Tysklands vedtak om 25 GW ny gasskraft vil føre til markant økning i utslippene inntil hydrogenproduksjon når store volumer, og gasskraftverkene kan gå over til hydrogen. På kort sikt og som en langt mer bærekraftig løsning kan storskala gasskraft med CCS i Norge være en bedre løsning enn gasskraft uten hydrogen eller CCS i land som Tyskland. Eksisterende mellomlandsforbindelser og det nye Nordsjønettet kan utnyttes for både havvind og gasskraft med CCS.
I Norge kan vi stå overfor et enda større problem hvis vi ikke handler nå. Norge har allerede et værbasert system med vannkraft og planlegger å fase inn 30 GW havvind innen 2040. Det er en betydelig risiko for at stadig mer fornybar kraft ikke kan produseres. Statnetts direktør Gunnar Løvås uttalte den 13. november 2023 at "nedregulering av vindkraft må bli obligatorisk" og "tilby fleksibilitet, gjerne til en skyhøy pris".
Norge har både teknologi og kompetanse til å doble kraftproduksjonen mot 2040, oppfylle klimamålene, lede det grønne skiftet og sikre nasjonal forsyningssikkerhet.
Ocean-Power foreslår: