Handelshøyskolen BI (heretter BI) er ledende på livslang læring og videreutdanning, og har om lag 20 000 studenter og 900 ansatte. BI er en selveiende stiftelse som har undervisning og forskning som sine eneste formål. BI ble grunnlagt i 1943 og tilbyr utdanning i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og på nett.
BI er svært positiv til at regjeringen vil gjøre det lettere å få studielån til korte utdanninger. Videreutdanning er en nødvendighet for både arbeidstakere og arbeidsgivere, ettersom det ikke lenger er nok å lene seg på erfaring alene. Kompetanse er samfunnets viktigste ressurs, og helt nødvendig for å løse fremtidens utfordringer. Det blir stadig viktigere å kunne fylle på sin kompetanse gjennom et langt arbeidsliv. Regjeringen fortjener derfor skryt for at de foreslår en ordning for studielån for korte utdanninger.
Et økende kompetansegap i arbeidslivet
Norge konkurrerer mot resten av verden og konkurransen om talenter og arbeidskraft blir stadig hardere. Bare i EU er det 448 millioner innbyggere som kan flytte til Norge og jobbe her. Mens man tidligere hadde språk som barriere, kan man innenfor stadig flere yrker kommunisere på engelsk. Dette er en naturlig og ønsket utvikling, fordi det gir folk flere muligheter. Vi forventer at denne trenden bare vil akselerere i årene som kommer, samtidig som vi i Norge relativt sett blir færre mennesker i arbeidsfør alder etter hvert som befolkningen blir eldre. Behovet for å veksle mellom arbeid og utdanning vil bli større fremover, fordi mye av kompetansen samfunnet trenger, må utvikles blant dem som allerede er i arbeidsmarkedet.
Samtidig som videreutdanning blir stadig viktigere, tegner tallene et dystert bilde av hvem som betaler for denne utdanningen. BIs egne tall viser at det har vært en nedgang i andelen arbeidsgivere som betaler for videreutdanning de siste årene, fra 63,7 prosent i 2014 til 52 prosent i 2022. Og ifølge YS’ Arbeidslivsbarometer for 2022 er stadig færre interessert i å ta videreutdanning. Helt siden 2009 har vi sett en nedadgående trend på dette området, og det siste året har andelen som er interessert i videreutdanning gått ned fra 49 til 44 prosent. Samtidig ser vi at andelen som opplever å ha tilstrekkelig kompetanse er lavere enn noensinne, og at dette gjelder under halvparten (49 prosent) av arbeidstakere. Tallene tyder på at det er viktig å få på plass de rette insentivene for at gruppen av voksne i jobb skal velge å ta relevant videreutdanning.
Beregning av rente på utdanningslån under utdanningen for særlige ordninger mv.
BI er svært positiv til at regjeringen vil opprette en ny låneordning, men mener at den kan gjøres enda bedre.
Videreutdanning er ikke et nullsumspill der kostnadene og nytten ved utdanningen er konstant, uavhengig av om kostnadene faller på arbeidsgiver, arbeidstaker eller staten. Tvert imot er det i realiteten et gap mellom hva som er lønnsomt for den enkelte bedrift, hva som er lønnsomt for samfunnet, og hva den enkelte arbeidstaker har mulighet til å finansiere. Det som lønner seg for samfunnet, lønner seg for eksempel ikke for den enkelte bedrift fordi den ansatte kan ta med seg kompetansen over i andre bedrifter. Spørsmålet burde heller være hvordan man kan motivere flere til å ta lønnsom videreutdanning i tråd med samfunnets behov. Da kommer man ikke utenom at rentesubsidier er et effektivt virkemiddel.
Etter gjeldende regler kan det ikke regnes rente underveis i den utdanningen det blir gitt utdanningsstøtte til, og dette er et prinsipp vi mener står seg bra også for kortere utdanninger. BI vil derfor gå imot forslaget om endring av §9 i lov om utdanningsstøtte, men støtter forslaget for øvrig. Kostnadene kan tas inn i de ordinære budsjettene.
BI er svært positiv til at regjeringen vil gjøre det lettere å få studielån til korte utdanninger. Videreutdanning er en nødvendighet for både arbeidstakere og arbeidsgivere, ettersom det ikke lenger er nok å lene seg på erfaring alene. Kompetanse er samfunnets viktigste ressurs, og helt nødvendig for å løse fremtidens utfordringer. Det blir stadig viktigere å kunne fylle på sin kompetanse gjennom et langt arbeidsliv. Regjeringen fortjener derfor skryt for at de foreslår en ordning for studielån for korte utdanninger.
Et økende kompetansegap i arbeidslivet
Norge konkurrerer mot resten av verden og konkurransen om talenter og arbeidskraft blir stadig hardere. Bare i EU er det 448 millioner innbyggere som kan flytte til Norge og jobbe her. Mens man tidligere hadde språk som barriere, kan man innenfor stadig flere yrker kommunisere på engelsk. Dette er en naturlig og ønsket utvikling, fordi det gir folk flere muligheter. Vi forventer at denne trenden bare vil akselerere i årene som kommer, samtidig som vi i Norge relativt sett blir færre mennesker i arbeidsfør alder etter hvert som befolkningen blir eldre. Behovet for å veksle mellom arbeid og utdanning vil bli større fremover, fordi mye av kompetansen samfunnet trenger, må utvikles blant dem som allerede er i arbeidsmarkedet.
Samtidig som videreutdanning blir stadig viktigere, tegner tallene et dystert bilde av hvem som betaler for denne utdanningen. BIs egne tall viser at det har vært en nedgang i andelen arbeidsgivere som betaler for videreutdanning de siste årene, fra 63,7 prosent i 2014 til 52 prosent i 2022. Og ifølge YS’ Arbeidslivsbarometer for 2022 er stadig færre interessert i å ta videreutdanning. Helt siden 2009 har vi sett en nedadgående trend på dette området, og det siste året har andelen som er interessert i videreutdanning gått ned fra 49 til 44 prosent. Samtidig ser vi at andelen som opplever å ha tilstrekkelig kompetanse er lavere enn noensinne, og at dette gjelder under halvparten (49 prosent) av arbeidstakere. Tallene tyder på at det er viktig å få på plass de rette insentivene for at gruppen av voksne i jobb skal velge å ta relevant videreutdanning.
Beregning av rente på utdanningslån under utdanningen for særlige ordninger mv.
BI er svært positiv til at regjeringen vil opprette en ny låneordning, men mener at den kan gjøres enda bedre.
Videreutdanning er ikke et nullsumspill der kostnadene og nytten ved utdanningen er konstant, uavhengig av om kostnadene faller på arbeidsgiver, arbeidstaker eller staten. Tvert imot er det i realiteten et gap mellom hva som er lønnsomt for den enkelte bedrift, hva som er lønnsomt for samfunnet, og hva den enkelte arbeidstaker har mulighet til å finansiere. Det som lønner seg for samfunnet, lønner seg for eksempel ikke for den enkelte bedrift fordi den ansatte kan ta med seg kompetansen over i andre bedrifter. Spørsmålet burde heller være hvordan man kan motivere flere til å ta lønnsom videreutdanning i tråd med samfunnets behov. Da kommer man ikke utenom at rentesubsidier er et effektivt virkemiddel.
Etter gjeldende regler kan det ikke regnes rente underveis i den utdanningen det blir gitt utdanningsstøtte til, og dette er et prinsipp vi mener står seg bra også for kortere utdanninger. BI vil derfor gå imot forslaget om endring av §9 i lov om utdanningsstøtte, men støtter forslaget for øvrig. Kostnadene kan tas inn i de ordinære budsjettene.
Med vennlig hilsen
Karen Spens
Rektor ved Handelshøyskolen BI
Karen Spens
Rektor ved Handelshøyskolen BI