Green Mountain

Dato: 24.09.2025 Svartype: Med merknad HØRINGSSVAR – FORSLAG TIL ENDRINGER I ENERGILOVEN OM PRIORITERT NETTILKNYTNING AV HENSYN TIL NASJONALE SIKKERHETSINTERESSER 1. INNLEDNING Green Mountain anerkjenner at det i visse tilfeller kan være behov for en snever unntakshjemmel som prioriterer bestemte uttakskunder foran andre i situasjoner hvor hensynet til nasjonal sikkerhet nødvendiggjør det. Green Mountain har også i tidligere høringssvar uttrykt sin støtte til regulering som fremmer nasjonal sikkerhet, herunder for datasentre. Når det gjelder de foreslåtte endringene i energiloven § 3-8, mener Green Mountain at man langt på vei lykkes i å formulere en slik unntakshjemmel, men Green Mountain mener likevel at reguleringen må bearbeides og vilkårene tydeliggjøres. Green Mountain inntar sine kommentarer og forslag i det følgende: 2. SKJÆRINGSTIDSPUNKTET FOR HJEMMELENS ANVENDELSE I forslaget til ny § 3-8 er det inntatt i første ledd, siste setning, at: (vår understreking) «Tilknyttede kunder kan ikke fratas kapasitet som er tatt i bruk» Ordlyden tilsier at det foreligger to kumulative vilkår hvor det skilles mellom tilknytning og det å ta kapasitet i bruk. For Green Mountain er det uklart hva vilkåret «tatt i bruk» vil innebære i praksis. Etter ordlyden er det klart at «tatt i bruk» tidsmessig inntrer etter tilknytning. Dette er i seg selv problematisk all den tid det er uheldig om hjemmelen skal kunne benyttes etter tilknytning. I tillegg til gjenfinnes ikke vilkåret «tatt i bruk» andre steder i energiloven. At det er valgt et annet vilkår en «satt i drift» som finnes i § 3-1 b, må innebære at skjæringstidspunktet er et annet enn etter § 3-1 b. Dette skaper ytterligere uklarhet. Rent faktisk mener Green Mountain at et mer hensiktsmessig skjæringstidspunkt ville ha vært ved byggestart og/eller ved tidspunkt for inngåelse av sluttkundeavtale(r) i tillit til tildelingen av kapasitet. Når bygging starter, er det allerede foretatt store investeringer og i praksis er det sjelden aktuelt å bygge et datasenter eller andre større anlegg før avtale(r) med sluttkunde(er) er signert. Ved å flytte skjæringstidspunkt ivaretar og balanserer man i større grad interessene til involverte aktører. Når bygging er iverksatt og/eller sluttkundeavtale(r) er inngått, vil det være investert svært store summer i realiseringen av datasenteret og aktørene har innrettet seg i tillegg til tildelingen. Det å risikere en utsettelse på ubestemt tid grunnet endret prioriteringsrekkefølge, vil være svært inngripende og vil medføre tap. Alternativt bør ordlyden «som er tatt i bruk» fjernes, slik at skjæringstidspunktet utelukkende blir tidspunktet for tilknytning av anlegget. Forutsatt at departementet ønsker å beholde «tatt i bruk» som et selvstendig vilkår, er det i alle tilfeller nødvendig med en fastlegging av hva vilkåret betyr, slik at det i større grad klargjøres når tildelt strøm kan fratas. Per nå kan det stilles flere spørsmål når det gjelder tolkningen av «tatt i bruk» som et vilkår ved siden av tilknyttet. Er det krav om at all kapasitet er tatt i bruk? Må den være tatt i bruk på varig basis, eller er det tilstrekkelig at man har testet med bruk av full kapasitet? Et særskilt poeng for datasentre, er at det i praksis vil være perioder hvor kapasitetsutnyttelsen økes gradvis over tid, såkalt «ramp-up» perioder. Dette er en del av prosessen for å kunne utnytte den fulle kapasiteten som er tildelt. I slike tilfeller bør det være klarlagt at en slik prosess innebærer at man har «tatt i bruk» hele den tildelte kapasiteten allerede fra starten av den gradvise opptrappingen. Dette bør departementet ta høyde for ved utforming av det nærmere regelverket. 3. INNFORMASJONSINNHENTING OG BEGRUNNELSE I FORBINDELSE MED VEDTAK I forslaget er det også inntatt i tredje ledd, første setning, at: «Før vedtak fattes skal det innhentes rådgivende uttalelser fra relevante myndigheter som skal begrunne behovet for vedtaket.» Green Mountain ber om at det også vurderes å inkludere et eksplisitt krav om å innhente uttalelse fra aktøren som risikerer å bli nedprioritert i køen. I forbindelse med saksbehandlingen bør det også tydeliggjøres et krav til at ulemper for tredjeparter skal beskrives, slik at vedtaket skjer på mest mulig opplyst grunnlag. Et ytterligere aspekt i denne forbindelse, er at Green Mountain er underlagt sikkerhetsloven. Dette kan potensielt reise spørsmål om hva som skjer i en situasjon med konkurrerende, nasjonale sikkerhetshensyn. Med mindre dette er tenkt løst konkret i forbindelse med hvert enkelt vedtak, bør problemstillingen behandles i det videre lovarbeidet. 4. ADGANGEN TIL Å KREVE ERSTATNING I selve høringsnotatet er ikke adgangen til å kreve erstatning omtalt utover følgende inntatt på side 14: «Det kan bli aktuelt med erstatning etter alminnelige erstatningsregler, normalt fra aktøren som får prioritert nettilknytning eller kapasitetsøkning mv. Det må tas stilling til eventuell erstatning i den konkrete saken.» Etter Green Mountain sitt syn må erstatningsadgangen reguleres tydelig i selve lovbestemmelsen. Green Mountain mener at det bør inntas en konkret og klar erstatningsbestemmelse for tilfeller hvor hjemmelen benyttes. Det naturlige vil være å slå fast i lovteksten at aktøren som får prioritert nettilknytning eller kapasitetsøkning, skal dekke det fulle påregnelige og adekvate økonomiske tapet som den nedprioriterte aktøren lider. En slik hjemmel vil redusere mulighetene for diskusjon og tvist og vil samtidig tydeliggjøre at prioritering foran en aktør som allerede er tildelt kapasiteten medfører økonomiske tap og erstatningsplikt. Når det gjelder mer konkret utmåling, viser Green Mountain til at det vil kunne oppstå en rekke vanskelige utmålingsspørsmål, som med fordel bør drøftes i forarbeidene eller reguleres i forskrift. Dette gjelder blant annet potensiell erstatning knyttet til: - Selve investeringen som er gjort, herunder oppføringen av selve anlegget - Manglende inntjening (og manglende mulighet til å betjene lån) grunnet at betaling fra kunde(r) uteblir dersom anlegget står uten strøm grunnet endret prioritering - Potensielle erstatningskrav fra kunden og/eller andre tredjepersoner grunnet bortfalt strøm og manglende levering av de avtalte tjenester. Uten en konkret regulering av disse og andre problemstillinger, vil det være vanskelig å effektivt håndheve en erstatningsadgang overfor aktøren som får prioritert tilknytning. For aktøren som nedprioriteres kan en langvarig tvist om erstatningen innebærer at vedkommende aktør ikke har mulighet til å drive selskapet videre. En nærmere regulering av erstatningsadgangen blir særlig viktig dersom departementet fastholder «tatt i bruk» som skjæringstidspunktet for muligheten til å frata strøm. På et så sent tidspunkt i en prosess vil det allerede være gjort store investeringer knyttet til anleggene, lån med betalingsforpliktelse er løpende og sluttkunden kan ha foretatt svært kostbare kjøp eller bestillinger, samt ha innrettet seg i tillegg til en bestemt dato for oppstart av tjenester. Erstatningskravene vil dermed kunne være betydelige. Dette har også en side til forslaget nevnt i punktet over, på den måten at det vil være viktig for den prioriterte aktøren å få innhentet informasjon fra aktørene som blir nedprioritert, før de settes i en posisjon som muliggjør eventuelle erstatningskrav. Med vennlig hilsen Halvor Bjerke Administrende direktør for Green Mountain i Norden Vedlegg Høringssvar_Energiloven_September_2025.pdf Energidepartementet Til høringen Til toppen