Person som ikke har oppgitt navn (283428)

Jeg skriver som privatperson og far for å uttrykke min fulle støtte til departementets forslag om å avvikle de aktivitetsbaserte stønadene til enslige forsørgere. Jeg opplever selv at dagens regelverk, oppfordrer til konflikt og uenighet etter samlivsbrudd.

Jeg er en far med ett barn i barnehage alder, jeg ønsker å dele min historie og erfaring. Etter samlivsbruddet flyttet jeg umiddelbart ut av felles leilighet etter ønske fra barnets mor. Mor til barnet informerte meg om hvordan samværet kom til å bli, det var kun få timer i uken. Jeg utrykket av jeg var uenig, at jeg ønsket mer samvær og med overnatting hos meg. Jeg valgt å forholde meg til reglene mor hadde bestemt, i håp om å få utarbeidet en avtale på familievernkontoret som inneholdt 50/50 løsning og delt bosted. Vi var på mekling hos familievernkontoret tre ganger, vi fikk ikke skrevet en avtale og barnet fikk heller ikke mer samvær med meg.

Et halvt år senere fikk jeg beskjed fra barnets mor om at hun ønsker at vi trapper opp samværet, og etter to måneder var det fast overnatting to til tre ganger i uka. Opptrapping gikk veldig bra og barnet var glad for å få mer tid meg, besteforeldre og resten av familien.

Det er nå over ett år siden barnet begynte med faste overnattinger hos meg, to til tre ganger i uken. Jeg har ved flere anledninger spurt om å utvide samværet med en dag i uken, slik at vi kan få på plass en 50/50-løsning, som vi begge var enige om i starten av bruddet. Disse forespørslene på e-post blir ignorert og på familievernkontoret forklarer mor at hun ikke ønsker å diskutere dette.

Ifm. diskusjon om delt eller fast -bosted for barnet, så skrev mor i e-post til min advokat at hun ønsket fast bosted hos seg, kun fordi hun ønsket de økonomiske fordelene som medfulgte i form av barnetrygd. Årsaken til at barnets mor ikke ønsker at vi får mer tid sammen er selvsagt økonomiske, for kun en dag ekstra annenhver uke, vil medføre at jeg har 43 % mot dagens 36 %.

Mitt barn og jeg ønsker å tilbringe mer tid sammen, jeg ønsker at vi som foreldre gir vårt barn de beste forutsetningene i livet med to likeverdige hjem. Vi som foreldre står i dag fastlåst situasjon uten en signert samværsavtale. Her virker det som om vi begge forsøker å utmatte den andre parten, hvor mors insentiver er økonomiske, men for meg handler det kun om tid med barnet.

Mor har ingen insentiv for å signere er avtale med 50/50-løsning og delt bosted, kun økonomiske forelder å tape.

Jeg støtter forslaget om å fjerne overgangsstønaden fullstendig. Som beskrevet over er denne økonomiske gevinsten hovedårsaken til konflikter etter samlivsbrudd. Dersom en fjerner disse fordelene, vil det være lettere for foreldre å finne løsninger basert på samarbeid og barnets beste.

Det er et godt forslag og et skritt i riktig retning, men det er flere økonomiske fordeler ved å ha mer enn 60 % samvær, som økonomisk barnetrygd. Så lengde det er økonomiske gevinster å hente ved å kreve hovedandelen av samværet vil denne type konflikter fortsette.

Mitt forslag er derfor: Når dere nå gjør denne store og viktige endringen, ber jeg dere vurdere en helhetlig gjennomgang av alle ytelser som er knyttet til omsorgsfordeling. Støtten bør følge barnet, ikke den ene forelderens sivilstatus. Ved delt bosted bør for eksempel den utvidede barnetrygden deles, eller avvikles til fordel for en styrking av den ordinære barnetrygden for alle. I mitt tilfelle ville det vært gunstig om disse ytelsene fryses frem til det foreligger en signert samværsavtale mellom foreldrene.

Et barn er ikke en prosentandel eller en økonomisk post på et budsjett. Et barn har rett til to foreldre. En oppvekst med to trygge, tilstedeværende og samarbeidende foreldre er den viktigste gaven vi kan gi neste generasjon. Dagens lovverk har i praksis tvunget frem konflikter som har frarøvet altfor mange barn denne gaven. Ved å fjerne de økonomiske drivkreftene bak konflikten, gir dere barnet tilbake muligheten til å ha to likeverdige hjem og to likeverdige foreldre.

Jeg har stor tro på at dette forslaget vil skape en bedre og mindre konfliktfylt fremtid for skilsmissebarn i Norge. Det er et modig, riktig og helt nødvendig skritt å ta. Jeg takker for muligheten til å komme med mitt innspill.