Det vises til departementets høringsbrev av 10. oktober 2023 om forslag til forlengelse av midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter.
Formålet med forskriften som ble besluttet oktober 2022 var å etablere en midlertidig ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser. Omfordelingen skjer fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper. Departementet foreslår at ordningen forlenges, slik at den gjelder ut 2024.
Departementets forslag må ses i sammenheng med RMEs vedtak av 13. oktober 2023 om forlenget dispensasjoner til å begrense størrelsen på energileddet i overføringsnettet ut 2024. Dispensasjonene innebærer at nettkunder skjermes for høye energiledd ved høye områdpriser og at nettselskapenes inntekter fra energileddet dermed blir lavere samtidig som at tapskostnadene vil reflektere de faktiske områdeprisene. Hydro er positiv til RMEs beslutning om forlengelse av dispensajoner ut 2024.
Hydro viser til at Statnetts flaskehalsinntekter sammen med tariffinntekter fra kunder i transmisjonsnettet bidrar til å dekke kostnader i transmisjonsnettet. Dagens tariffpraksis innebærer at forbruk betaler storparten av alle kostnader og tilsvarende eksponert for risiko knyttet til transmisjonsnettet. Flaskehalsinntekter skal derfor som hovedregel bidra til lavere fastledd for uttak i transmisjonsnettet, noe som blant annet er viktig for å legge til rette for konkurransedyktige tariffer for industrien i Norge.
Departementets forslag innebærer at en del av flaskehalsinntektene allokeres direkte mot underliggende nett, dvs utenom transmisjonsnettet, noe som innebærer at industri tilknyttet transmisjonsnettet ikke får adgang til denne andelen av inntektene. Forslaget innebærer også at nettkunder tilknyttet regionale nettselskaper i områder med lavest områdepriser vil få mindre eller ingen andel av disse inntektene.
Hydro viser til at det er usikkerhet om områdepriser og flaskehalsinntekter for 2024. Det er imidlertid sannsynlig at flaskehalsinntektene ikke blir like ekstraordinært høye i 2024 som i 2022. Statnetts estimater for flaskehalsinntekter i 2024 er 7,7 mrd kroner, mens de i 2022 ble hele 22 milliarder kroner. De høye inntektene i 2022 innebar at uttakstariffen for transmisjonsnettet ble satt til 0 fra 1. april 2022 og ut 2023. For 2024 har Statnett nå besluttet en tariff for uttak på 270 kr/kW, dvs på et mer ordinært nivå. Hydro mener dette taler for at vurderingen om bruk av flaskehalsinntekter derfor bør være annerledes for 2024 enn da departementet besluttet bruk av flaskehalsinntekter høsten 2022.
Hydro mener derfor at flaskehalsinntektene for 2024 i sin helhet bør bidra til lavere tariff for uttak fra transmisjonsnettet med bakgrunn i at det er kundene i transisjonsnettet som dekker alle kostnader og risiko knyttet til Statnetts investeringer og drift av transmisjonsnettet. De aktuelle flaskehalsinntektene bør dermed også bidra til å dekke Statnetts tapskostnader og bidra til lavere nettleie for nettkundene i transmisjonsnettet. Løsningen vil innebære en lavere kostnader til overliggende nett for underliggende nettselskaper og dermed lavere nettleie for nettkundene.
Hydro mener derfor at OEDs forlsag bør endres til at Statnett heller setter ned sin uttakstariff for transmisjonsnettet tilsvarende Statnetts estimater for flaskehalsinntekter og planlegger for en mer/mindreinntektsaldo lik 0 for 31.12.2024. Etter Hydros vuderering innebærer Statnetts prognoser fra september at uttaksttariffen kan halveres i forhold til Statnetts beslutning i september i 2024. Flaskehalsinntektene for 2023 ligger nå an til å bli høyere enn Stanett la til grunn i sine prognoser. Departementets formål vil oppfylles ved å sørge for at Statnett raskt reduserer tariffen for 2024 samt instruerer underliggende nettselskaper om å innarbeide Statnetts tariffreduksjon i sin tariffering mot nettkunder i regionale distribusjonsnett og distribusjonsnettet. En slik løsning vil gi fordel for alle uttakskunder i transmisjonsnettet herunder industri, samt fordel for alle underliggende nettselskaper og forbrukskunder uavhengig av lokalisering.
Hydro viser videre til at OED i høringsnotatet uttaler at: «....er det forventet at flaskehalsinntektene til Statnett fortsatt vil ligge på et høyere nivå enn hva de historiske inntektene har vært». Hydro viser til at flaskehalsinntektene er usikre pga usikkerhet om områdepriser i alle aktuelle prisområder. Hydro viser videre til at flaskehalsinntektene nå forventningsvis skal være på et høyere nivå enn historisk pga betydelig økt utvekslingskapasitet til utlandet de siste årene gjennom idriftsettelse av de to nye kablene til Storbritannia og Tyskland. Statnetts esimat for 2024 kan derfor anses å være mer innenfor et normalområde for flaskehalsinntektene, noe som taler for en ordinær håndtering av alle flaskehalsinntektene. De to kablene medførte også et betydelig økt kostnadsgrunnlag for kundene i transmsionsnettet, og kundene i transmisjonsnetet bør av den grunn få tilført inntektene fra kabelen til Storbritannia, noe OEDs forslag ikke legger opp til. Dette innebærer at flaskehalsinntekter i sin helhet for 2024 bør bidra til en lavere nettleie for transmisjonsnettskundene og at nettkunder får gevinsten gjennom et lavere nettleie fra regionale distribusjonsnettselskaper eller distribusjonsnettet.
RMEs dispensasjon for energiledd og departementets forslag til omfordeling av flaskehalsehalsinntekter har omfordelingseffekter for kraftprodusenter og forbrukere i ulike deler av landet og påvirker nettleien direkte. Dispensasjonen innebærer at en unngår en del urimelige utslag og skjermer forbrukere i prisområder med potensielt høye områdepriser. Etter Hydros syn bør imidlertid dispensasjonen ikke automatisk innebære at deler av flaskehalsinntektene skal omfordeles. For 2024 bør alle flaskehalsinntektene fordeles på ordinær måte for å ivareta det økonomiske ansvaret til kundene i transmimsjonsnettet, dvs både regionale nettselskaper og industri. Denne løsningen vil innebære at Statnett og underliggende nettselskaper må endre og justere tariffen for 2024 nå, men innebærer også at Statnett, andre nettselskaper og RME kan frigjøre ressurser og slipper adminstrative kostnader i 2024 for å gjennomføre OEDs forslag. Vi mener forøvrig at nettselskapenes likviditetssituasjon ikke kan anses å være noe relevant forhold og viser til at nettselskapene er regulert virksomhet som blant annet sikrer inntekten over tid. Samlet vil dette bidra til at OEDs målsettinger oppnås.
Formålet med forskriften som ble besluttet oktober 2022 var å etablere en midlertidig ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser. Omfordelingen skjer fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper. Departementet foreslår at ordningen forlenges, slik at den gjelder ut 2024.
Departementets forslag må ses i sammenheng med RMEs vedtak av 13. oktober 2023 om forlenget dispensasjoner til å begrense størrelsen på energileddet i overføringsnettet ut 2024. Dispensasjonene innebærer at nettkunder skjermes for høye energiledd ved høye områdpriser og at nettselskapenes inntekter fra energileddet dermed blir lavere samtidig som at tapskostnadene vil reflektere de faktiske områdeprisene. Hydro er positiv til RMEs beslutning om forlengelse av dispensajoner ut 2024.
Hydro viser til at Statnetts flaskehalsinntekter sammen med tariffinntekter fra kunder i transmisjonsnettet bidrar til å dekke kostnader i transmisjonsnettet. Dagens tariffpraksis innebærer at forbruk betaler storparten av alle kostnader og tilsvarende eksponert for risiko knyttet til transmisjonsnettet. Flaskehalsinntekter skal derfor som hovedregel bidra til lavere fastledd for uttak i transmisjonsnettet, noe som blant annet er viktig for å legge til rette for konkurransedyktige tariffer for industrien i Norge.
Departementets forslag innebærer at en del av flaskehalsinntektene allokeres direkte mot underliggende nett, dvs utenom transmisjonsnettet, noe som innebærer at industri tilknyttet transmisjonsnettet ikke får adgang til denne andelen av inntektene. Forslaget innebærer også at nettkunder tilknyttet regionale nettselskaper i områder med lavest områdepriser vil få mindre eller ingen andel av disse inntektene.
Hydro viser til at det er usikkerhet om områdepriser og flaskehalsinntekter for 2024. Det er imidlertid sannsynlig at flaskehalsinntektene ikke blir like ekstraordinært høye i 2024 som i 2022. Statnetts estimater for flaskehalsinntekter i 2024 er 7,7 mrd kroner, mens de i 2022 ble hele 22 milliarder kroner. De høye inntektene i 2022 innebar at uttakstariffen for transmisjonsnettet ble satt til 0 fra 1. april 2022 og ut 2023. For 2024 har Statnett nå besluttet en tariff for uttak på 270 kr/kW, dvs på et mer ordinært nivå. Hydro mener dette taler for at vurderingen om bruk av flaskehalsinntekter derfor bør være annerledes for 2024 enn da departementet besluttet bruk av flaskehalsinntekter høsten 2022.
Hydro mener derfor at flaskehalsinntektene for 2024 i sin helhet bør bidra til lavere tariff for uttak fra transmisjonsnettet med bakgrunn i at det er kundene i transisjonsnettet som dekker alle kostnader og risiko knyttet til Statnetts investeringer og drift av transmisjonsnettet. De aktuelle flaskehalsinntektene bør dermed også bidra til å dekke Statnetts tapskostnader og bidra til lavere nettleie for nettkundene i transmisjonsnettet. Løsningen vil innebære en lavere kostnader til overliggende nett for underliggende nettselskaper og dermed lavere nettleie for nettkundene.
Hydro mener derfor at OEDs forlsag bør endres til at Statnett heller setter ned sin uttakstariff for transmisjonsnettet tilsvarende Statnetts estimater for flaskehalsinntekter og planlegger for en mer/mindreinntektsaldo lik 0 for 31.12.2024. Etter Hydros vuderering innebærer Statnetts prognoser fra september at uttaksttariffen kan halveres i forhold til Statnetts beslutning i september i 2024. Flaskehalsinntektene for 2023 ligger nå an til å bli høyere enn Stanett la til grunn i sine prognoser. Departementets formål vil oppfylles ved å sørge for at Statnett raskt reduserer tariffen for 2024 samt instruerer underliggende nettselskaper om å innarbeide Statnetts tariffreduksjon i sin tariffering mot nettkunder i regionale distribusjonsnett og distribusjonsnettet. En slik løsning vil gi fordel for alle uttakskunder i transmisjonsnettet herunder industri, samt fordel for alle underliggende nettselskaper og forbrukskunder uavhengig av lokalisering.
Hydro viser videre til at OED i høringsnotatet uttaler at: «....er det forventet at flaskehalsinntektene til Statnett fortsatt vil ligge på et høyere nivå enn hva de historiske inntektene har vært». Hydro viser til at flaskehalsinntektene er usikre pga usikkerhet om områdepriser i alle aktuelle prisområder. Hydro viser videre til at flaskehalsinntektene nå forventningsvis skal være på et høyere nivå enn historisk pga betydelig økt utvekslingskapasitet til utlandet de siste årene gjennom idriftsettelse av de to nye kablene til Storbritannia og Tyskland. Statnetts esimat for 2024 kan derfor anses å være mer innenfor et normalområde for flaskehalsinntektene, noe som taler for en ordinær håndtering av alle flaskehalsinntektene. De to kablene medførte også et betydelig økt kostnadsgrunnlag for kundene i transmsionsnettet, og kundene i transmisjonsnetet bør av den grunn få tilført inntektene fra kabelen til Storbritannia, noe OEDs forslag ikke legger opp til. Dette innebærer at flaskehalsinntekter i sin helhet for 2024 bør bidra til en lavere nettleie for transmisjonsnettskundene og at nettkunder får gevinsten gjennom et lavere nettleie fra regionale distribusjonsnettselskaper eller distribusjonsnettet.
RMEs dispensasjon for energiledd og departementets forslag til omfordeling av flaskehalsehalsinntekter har omfordelingseffekter for kraftprodusenter og forbrukere i ulike deler av landet og påvirker nettleien direkte. Dispensasjonen innebærer at en unngår en del urimelige utslag og skjermer forbrukere i prisområder med potensielt høye områdepriser. Etter Hydros syn bør imidlertid dispensasjonen ikke automatisk innebære at deler av flaskehalsinntektene skal omfordeles. For 2024 bør alle flaskehalsinntektene fordeles på ordinær måte for å ivareta det økonomiske ansvaret til kundene i transmimsjonsnettet, dvs både regionale nettselskaper og industri. Denne løsningen vil innebære at Statnett og underliggende nettselskaper må endre og justere tariffen for 2024 nå, men innebærer også at Statnett, andre nettselskaper og RME kan frigjøre ressurser og slipper adminstrative kostnader i 2024 for å gjennomføre OEDs forslag. Vi mener forøvrig at nettselskapenes likviditetssituasjon ikke kan anses å være noe relevant forhold og viser til at nettselskapene er regulert virksomhet som blant annet sikrer inntekten over tid. Samlet vil dette bidra til at OEDs målsettinger oppnås.