Referanse: 303011 Dato: 17.11.2025 Svartype: Med merknad Høringsinnspill – Overgangsstønadens rolle i foreldrekonflikter Fra: Joachim Raste (f. 27.07.1992) Til ansvarlig departement, Jeg ønsker med dette å gi mitt høringsinnspill om overgangsstønaden og dens konsekvenser for foreldrekonflikter, barns kontakt med begge foreldre og den generelle likestillingsutviklingen i Norge. Etter min erfaring fungerer ordningen i dag på en måte som bidrar til økte konfliktnivåer, økonomiske skjevheter og i verste fall tap av foreldrekontakt. Mine erfaringer er personlige, men dessverre ikke unike. Mange foreldre – særlig fedre – står i de samme strukturelle problemene når økonomiske støtteordninger påvirker dynamikken rundt omsorg og samvær. ⸻ 1. Overgangsstønaden skaper skjeve insentiver i foreldrekonflikter Overgangsstønaden gir betydelige økonomiske fordeler til den som blir definert som hovedomsorgsperson. I praksis er dette oftest mor. Denne koblingen mellom økonomi og omsorgsstatus skaper insentiver som kan forsterke konflikter, svekke samarbeidet og bidra til at samvær blir et område for forhandling og kamp – ikke barnets beste. I dagens Norge, hvor begge foreldre stort sett har stabil økonomi og arbeidsdeltakelsen er høy, fremstår en slik ordning som utdatert og potensielt skadelig. ⸻ 2. Barn risikerer å miste kontakt med den ene forelderen Jeg har personlig opplevd at konflikten rundt omsorg ble forsterket av de økonomiske strukturene, og at dette til slutt førte til at jeg mistet kontakt med to barn. Dette er en situasjon mange fedre kjenner seg igjen i. Konsekvensene for barn er godt dokumenterte: tap av trygghet, økt risiko for psykiske utfordringer og svekket sosial utvikling. Når statlige støtteordninger indirekte kan bidra til slike situasjoner, er det alvorlig. ⸻ 3. Skjevhet i rettssystemet: Én part mottar støtte, den andre dekker alt Et særlig problematisk aspekt er kombinasjonen av overgangsstønad og ordningen med fri rettshjelp. Den samme parten som mottar overgangsstønad, kvalifiserer ofte også for fri rettshjelp i foreldretvister. Den andre parten står da uten slike økonomiske fordeler og må dekke sine advokatutgifter fullt ut. I min sak har dette ført til at jeg har brukt over en million kroner i advokatutgifter, mens motparten hadde både overgangsstønad, barnebidrag og gratis juridisk bistand. Dette skaper en betydelig maktubalanse og øker risikoen for langvarige prosesser som går på bekostning av barnets behov for ro og stabilitet. ⸻ 4. Konfliktdrivende og samfunnsøkonomisk ineffektivt Når økonomi og rettighetsfordeler er så skjevt fordelt mellom foreldre, blir konflikter lett mer langvarige og mer intense. Dette er ikke bare en personlig belastning, men også en samfunnsøkonomisk utfordring. Pengene som i utgangspunktet kunne gått til barns omsorg, samvær og stabilitet, forsvinner i advokatutgifter og rettslige prosesser som systemet selv har bidratt til å eskalere. ⸻ Avslutning Dagens utforming av overgangsstønaden bidrar etter mitt syn til økt konfliktnivå, skjev økonomisk belastning mellom foreldre og situasjoner der barn mister kontakt med en av sine viktigste omsorgspersoner. Dette svekker barns rettigheter og samsvarer dårlig med dagens likestillingsidealer. Jeg håper departementet vil ta disse erfaringene og perspektivene med i vurderingen av hvordan støtteordninger bør utformes for å redusere konflikt og bedre ivareta barnets beste. Med vennlig hilsen Joachim Raste Født 27.07.1992 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
