Høring - forlengelse av midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter
Det vises til departementets høringsbrev av 10. oktober 2023 om forslag til forlengelse av midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter. Det vises også til brev fra Norsk Industri av 20. september 2023 der ulike tariffspørsmål for industrien ble adressert, blant annet behov for videreføring av dagens regulering av verdisetting av energiledd.
Formålet med forskriften som ble besluttet oktober 2022 var å etablere en midlertidig ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser. Omfordelingen skjer fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper. Departementet foreslår nå at ordningen forlenges, slik at den gjelder ut 2024. Ifølge departementets høringsnotat vil en forlengelse av ordningen redusere den økonomiske belastningen for nettkunder i prisområder med høy kraftpris. For øvrige nettkunder vil en forlengelse av ordningen kunne medføre at noen kommer noe dårligere ut, ettersom en mindre del av merinntekten kommer alle kunder til gode gjennom en reduksjon i tariffene i transmisjonsnettet.
Departementets forslag må ses i sammenheng med RMEs vedtak av 13. oktober 2023 om forlenget dispensasjoner til å begrense størrelsen på energileddet i overføringsnettet ut 2024. Dispensasjonene innebærer at nettkunder skjermes for høye energiledd ved høye områdpriser og at nettselskapenes inntekter fra energileddet dermed blir lavere. Norsk Industri er positiv til RMEs beslutning om forlengelse av dispensajoner ut 2024, og foreslo også dette i vårt brev av 20. september i år. Dispensasjonen vil fortsatt legge til rette for energiledd som oppfyller forskriftens mål om effektiv utnyttelse av nettet, men kan ha betydelige positive omfordelingseffekter for industribedrifter dersom områdeprisene i 2024 blir høyere enn 35 øre/kWh.
Norsk Industri viser til at Statnetts flaskehalsinntekter sammen med tariffinntekter fra kunder i transmisjonsnettet bidrar til å dekke kostnader i transmisjonsnettet. Dagens tariffpraksis innebærer at forbruk står for storparten av alle kostnader og risiko knyttet til transmisjonsnettet. Flaskehalsinntekter skal derfor som hovedregel bidra til lavere fastledd for uttak i transmisjonsnettet, noe som blant annet er viktig for å legge til rette for konkurransedyktige tariffer for industrien i Norge.
Departementets forslag innebærer at en del av flaskehalsinntektene allokeres direkte mot underliggende nett, dvs utenom transmisjonsnettet, noe som innebærer at industri tilknyttet til transmisjonsnettet ikke får adgang til en andel av disse inntektene. Norsk Industri har medlemsbedrifter med industriforbruk både tiknyttet transmisjonsnettet og regionale distribusjonsnett. Bedriftene er tilknyttet nettet i ulike prisområder i ulike deler av nettet og berøres av departementets forslag noe ulikt.
Norsk Industri viser til at det er stor usikkerhet om flaskehalsinntekter generelt og til inntektene for 2024, dvs til de faktiske forskjeller i områderpriser for 2024. Det er imidlertid sannsynlig at flaskehalsinntektene ikke blir like ekstraordinært høye i 2024 som i 2022. Statnetts estimater for flaskehalsinntekter i 2024 er 7,7 mrd kroner, mens de i 2022 ble hele 22 milliarder kroner. De høye inntektene i 2022 innebar at uttakstariffen for transmisjonsnettet ble satt til 0 fra 1. april 2022 og ut 2023. For 2024 har Statnett nå besluttet en tariff for uttak på 270 kr/kW, dvs på et mer ordinært nivå. Norsk Industri mener dette taler for at vurderingen om bruk av flaskehalsinntekter bør være annerledes for 2024 enn da departementet besluttet bruk av flaskehalsinntekter høsten 2022.
Norsk Industri mener derfor at flaskehalsinntektene for 2024 i sin helhet bør bidra til lavere tariff for uttak fra transmisjonsnettet med bakgrunn i at det er kundene i transisjonsnettet som dekker alle kostnader og risiko knyttet til Statnetts investeringer og drift av transmisjonsnettet. De aktuelle flaskehalsinntektene som omfattes av OEDs forslag bør dermed også bidra til å dekke Statnetts tapskostnader og bidra til lavere nettleie for nettkundene i transmisjonsnettet, som igjen vil gi redusert nettleie for forbrukskunder i underliggende nett.
Norsk Industri mener derfor at OEDs forlsag bør endres til at Statnett heller setter ned sin uttakstariff for transmisjonsnettet tilsvarende Statnetts estimater for flaskehalsinntekter og planlegger for en mer/mindreinntektsaldo lik 0 for 31.12.2024 slik regelverket krever. Basert på Statnetts prognoser, er det Norsk Industris vurderering at uttaksttariffen i transmisjonsnettet kan halveres i forhold til Statnetts beslutning i september i 2024. Departementets formål vil oppfylles ved å sørge for at Statnett raskt reduserer tariffen for 2024 samt at underliggende nettselskaper tilsvarende innarbeider Statnetts tariffreduksjon i sin tariffering mot nettkunder i regionale distribusjonsnett og distribusjonsnettet for 2024. En slik løsning vil gi fordel for alle uttakskunder i transmisjonsnettet herunder industri , samt fordel for underliggende nettselskaper inkl forbrukskunder uavhengig av lokalisering.
Norsk Industri viser videre til at OED uttaler i høringsnotatet at: «....er det forventet at flaskehalsinntektene til Statnett fortsatt vil ligge på et høyere nivå enn hva de historiske inntektene har vært». Norsk Industri viser til at flaskehalsinntektene er usikre. Norsk Industri viser videre til at flaskehalsinntektene nå forventningsvis skal være på et høyere nivå enn historisk pga betydelig økt utvekslingskapasitet til utlandet de siste årene gjennom idriftsettelse av de to nye kablene til Storbritannia og Tyskland. Statnetts esimat for 2024 anses derfor å være innenfor et normalområde for flaskehalsinntektene, noe som taler for en ordinær håndtering av flaskehalsinntektene også i lys av at de to kablene medførte et betydelig økt kostnadsgrunnlag for kundene i transmsionsnettet. Dette innebærer at flaskehalsinntekter i sin helhet for 2024 bør bidra til en lavere nettleie for transmisjonsnettskundene og at nettkunder får gevinsten gjennom et lavere nettleie fra regionale distribusjonsnettselskaper eller distribusjonsnettet.
RMEs dispensasjon for energiledd og departementets forslag til omfordeling av flaskehalsehalsinntekter har omfordelingseffekter for kraftprodusenter og forbrukere i ulike deler av landet og påvirker nettleien direkte. Dispensasjonen innebærer at en unngår en del urimelige utslag og skjermer forbrukere i prisområder med potensielt høye områdepriser. Etter Norsk Industris syn bør imidlertid dispensasjonen ikke automatisk innebære at deler av flaskehalsinntektene skal omfordeles. For 2024 bør flaskehalsinntektene fordeles på ordinær måte for å ivareta det økonomiske ansvaret til kundene i transmimsjonsnettet. Norsk Industris løsning vil innebære at Statnett og underliggende nettselskaper må endre og justere tariffen for 2024 nå, men innebærer også at Statnett, andre nettselskaper og RME slipper adminstrative kostnader i 2024 for å gjennomføre OEDs forslag. Vi mener forøvrig at nettselskapenes likviditetssituasjon ikke kan anses å være noe relevant forhold og viser til at nettselskapene er regulert virksomhet som blant annet er sikret inntekt over tid.
Det vises til departementets høringsbrev av 10. oktober 2023 om forslag til forlengelse av midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter. Det vises også til brev fra Norsk Industri av 20. september 2023 der ulike tariffspørsmål for industrien ble adressert, blant annet behov for videreføring av dagens regulering av verdisetting av energiledd.
Formålet med forskriften som ble besluttet oktober 2022 var å etablere en midlertidig ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser. Omfordelingen skjer fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper. Departementet foreslår nå at ordningen forlenges, slik at den gjelder ut 2024. Ifølge departementets høringsnotat vil en forlengelse av ordningen redusere den økonomiske belastningen for nettkunder i prisområder med høy kraftpris. For øvrige nettkunder vil en forlengelse av ordningen kunne medføre at noen kommer noe dårligere ut, ettersom en mindre del av merinntekten kommer alle kunder til gode gjennom en reduksjon i tariffene i transmisjonsnettet.
Departementets forslag må ses i sammenheng med RMEs vedtak av 13. oktober 2023 om forlenget dispensasjoner til å begrense størrelsen på energileddet i overføringsnettet ut 2024. Dispensasjonene innebærer at nettkunder skjermes for høye energiledd ved høye områdpriser og at nettselskapenes inntekter fra energileddet dermed blir lavere. Norsk Industri er positiv til RMEs beslutning om forlengelse av dispensajoner ut 2024, og foreslo også dette i vårt brev av 20. september i år. Dispensasjonen vil fortsatt legge til rette for energiledd som oppfyller forskriftens mål om effektiv utnyttelse av nettet, men kan ha betydelige positive omfordelingseffekter for industribedrifter dersom områdeprisene i 2024 blir høyere enn 35 øre/kWh.
Norsk Industri viser til at Statnetts flaskehalsinntekter sammen med tariffinntekter fra kunder i transmisjonsnettet bidrar til å dekke kostnader i transmisjonsnettet. Dagens tariffpraksis innebærer at forbruk står for storparten av alle kostnader og risiko knyttet til transmisjonsnettet. Flaskehalsinntekter skal derfor som hovedregel bidra til lavere fastledd for uttak i transmisjonsnettet, noe som blant annet er viktig for å legge til rette for konkurransedyktige tariffer for industrien i Norge.
Departementets forslag innebærer at en del av flaskehalsinntektene allokeres direkte mot underliggende nett, dvs utenom transmisjonsnettet, noe som innebærer at industri tilknyttet til transmisjonsnettet ikke får adgang til en andel av disse inntektene. Norsk Industri har medlemsbedrifter med industriforbruk både tiknyttet transmisjonsnettet og regionale distribusjonsnett. Bedriftene er tilknyttet nettet i ulike prisområder i ulike deler av nettet og berøres av departementets forslag noe ulikt.
Norsk Industri viser til at det er stor usikkerhet om flaskehalsinntekter generelt og til inntektene for 2024, dvs til de faktiske forskjeller i områderpriser for 2024. Det er imidlertid sannsynlig at flaskehalsinntektene ikke blir like ekstraordinært høye i 2024 som i 2022. Statnetts estimater for flaskehalsinntekter i 2024 er 7,7 mrd kroner, mens de i 2022 ble hele 22 milliarder kroner. De høye inntektene i 2022 innebar at uttakstariffen for transmisjonsnettet ble satt til 0 fra 1. april 2022 og ut 2023. For 2024 har Statnett nå besluttet en tariff for uttak på 270 kr/kW, dvs på et mer ordinært nivå. Norsk Industri mener dette taler for at vurderingen om bruk av flaskehalsinntekter bør være annerledes for 2024 enn da departementet besluttet bruk av flaskehalsinntekter høsten 2022.
Norsk Industri mener derfor at flaskehalsinntektene for 2024 i sin helhet bør bidra til lavere tariff for uttak fra transmisjonsnettet med bakgrunn i at det er kundene i transisjonsnettet som dekker alle kostnader og risiko knyttet til Statnetts investeringer og drift av transmisjonsnettet. De aktuelle flaskehalsinntektene som omfattes av OEDs forslag bør dermed også bidra til å dekke Statnetts tapskostnader og bidra til lavere nettleie for nettkundene i transmisjonsnettet, som igjen vil gi redusert nettleie for forbrukskunder i underliggende nett.
Norsk Industri mener derfor at OEDs forlsag bør endres til at Statnett heller setter ned sin uttakstariff for transmisjonsnettet tilsvarende Statnetts estimater for flaskehalsinntekter og planlegger for en mer/mindreinntektsaldo lik 0 for 31.12.2024 slik regelverket krever. Basert på Statnetts prognoser, er det Norsk Industris vurderering at uttaksttariffen i transmisjonsnettet kan halveres i forhold til Statnetts beslutning i september i 2024. Departementets formål vil oppfylles ved å sørge for at Statnett raskt reduserer tariffen for 2024 samt at underliggende nettselskaper tilsvarende innarbeider Statnetts tariffreduksjon i sin tariffering mot nettkunder i regionale distribusjonsnett og distribusjonsnettet for 2024. En slik løsning vil gi fordel for alle uttakskunder i transmisjonsnettet herunder industri , samt fordel for underliggende nettselskaper inkl forbrukskunder uavhengig av lokalisering.
Norsk Industri viser videre til at OED uttaler i høringsnotatet at: «....er det forventet at flaskehalsinntektene til Statnett fortsatt vil ligge på et høyere nivå enn hva de historiske inntektene har vært». Norsk Industri viser til at flaskehalsinntektene er usikre. Norsk Industri viser videre til at flaskehalsinntektene nå forventningsvis skal være på et høyere nivå enn historisk pga betydelig økt utvekslingskapasitet til utlandet de siste årene gjennom idriftsettelse av de to nye kablene til Storbritannia og Tyskland. Statnetts esimat for 2024 anses derfor å være innenfor et normalområde for flaskehalsinntektene, noe som taler for en ordinær håndtering av flaskehalsinntektene også i lys av at de to kablene medførte et betydelig økt kostnadsgrunnlag for kundene i transmsionsnettet. Dette innebærer at flaskehalsinntekter i sin helhet for 2024 bør bidra til en lavere nettleie for transmisjonsnettskundene og at nettkunder får gevinsten gjennom et lavere nettleie fra regionale distribusjonsnettselskaper eller distribusjonsnettet.
RMEs dispensasjon for energiledd og departementets forslag til omfordeling av flaskehalsehalsinntekter har omfordelingseffekter for kraftprodusenter og forbrukere i ulike deler av landet og påvirker nettleien direkte. Dispensasjonen innebærer at en unngår en del urimelige utslag og skjermer forbrukere i prisområder med potensielt høye områdepriser. Etter Norsk Industris syn bør imidlertid dispensasjonen ikke automatisk innebære at deler av flaskehalsinntektene skal omfordeles. For 2024 bør flaskehalsinntektene fordeles på ordinær måte for å ivareta det økonomiske ansvaret til kundene i transmimsjonsnettet. Norsk Industris løsning vil innebære at Statnett og underliggende nettselskaper må endre og justere tariffen for 2024 nå, men innebærer også at Statnett, andre nettselskaper og RME slipper adminstrative kostnader i 2024 for å gjennomføre OEDs forslag. Vi mener forøvrig at nettselskapenes likviditetssituasjon ikke kan anses å være noe relevant forhold og viser til at nettselskapene er regulert virksomhet som blant annet er sikret inntekt over tid.