Vårt høringssvar bør sees i sammenheng med vårt høringssvar på «Endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger».
Helseledernettverket i Kongsvingerregionen er positive til endringer i kjernejournalforskriften knyttet til åpning for lagring av laboratorie- og radiologisvar, forutsatt at den enkelte kan reservere seg mot slik lagring. Det er videre viktig at det gis mulighet for utsatt prøvesvar slik at helsepersonell kan informere om prøvesvar før de legges tilgjengelig for pasientene og helsepersonell med tjenstlige behov. I tillegg bør det utarbeides opplæringsmateriell, og kontaktpersoner i den enkelte kommune må få nødvendig opplæring fra direktoratet.
Vi er positive til at dataansvaret for nasjonal kjernejournal og reseptformidleren (e-resept) overføres fra Norsk helsenett SF til Helsedirektoratet. Vi begrunner dette med at Norsk helsenett primært er et IKT-selskap som leverer digitale tjenester og infrastruktur til helsesektoren, mens helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Bedre tilgjengelighet på laboratorie- og røntgensvar kan bidra til bedre helsehjelp.
Departementet kan gi forskrift om betalingsplikten og løsningene.
Vi stiller spørsmål ved betalingsplikt til løsninger som ikke er i bruk i kommunene. Betalingen bør stå i samsvar med bruk. Ved ny eller endret betalingsplikt for påfølgende år bør dette være gjort kjent året før, slik at bidrar til forutsigbarhet og at det kan være en del at det årlige budsjettarbeidet i kommunene.
Vi ser noen utfordringer med at den dataansvarlige for den nasjonale kjernejournalen kan sette vilkår for tilgang, oppbevare oversikt over utstedte autorisasjoner og føre kontroll med at tilgang skjer i samsvar med reglene for tilgangsstyring, jf. § 9 tredje ledd. Det bør tydeliggjøres hvilke autorisasjoner det er snakk om og hvilke tilganger.
3 Departementets vurderinger og forslag
Helseledernettverket støtter at laboratorie- og radiologisvar tas inn som et nytt innholdselement i kjernejournalforskriften § 4. Hvilke prøvesvar som skal inngå i disse åtte fagområdene og være omfattet av meldeplikten, støtter vi at bør fastsettes av den dataansvarlige. Dataansvaret bør overføres til Helsedirektoratet.
Før implementeringen av ny løsning, mener vi at det er en forutsetning at løsningen ivaretar mulighet for utsatt prøvesvar, slik at helsepersonell har mulighet til å få gitt pasienten nødvendig informasjon og veiledning om videre oppfølging når det er en faglig begrunnelse for dette.
Vi er kjent med at det er metodeforskjeller mellom ulike laboratorier, som gjør at analyseresultater ikke alltid vil være direkte sammenlignbare. Det kan videre være store forskjeller i resultat fra samme pasient, dersom prøven analyseres med ulike instrument og reagenser. Det bør derfor være mulig å gjøre søk på om det er samme laboratorietest som har gjort analysene og om det har vært metodeskifte hos laboratorier, samt endringslogg for endring i referanseområde innen ett laboratorium over tid ved søk i prøvesvar.
Det beskrives at det i første omgang ikke vil være mulig for pasienter å reservere seg mot at kun enkelte typer prøvesvar, som for eksempel tester for seksuelt overførbare sykdommer, rusmiddelanalyser og svarrapporter fra genetiske undersøkelser, registreres i kjernejournal. Før løsningen tas i bruk mener vi at det bør det bli mulig å reservere seg mot at visse typer prøvesvar inngår i tjenesten.
Mottaker av helseopplysninger skal varsle den som har registrert eller meldt opplysningene dersom opplysningene er mangelfulle. Det er ikke gitt krav i forskrift om plikt til innmelding. Det er heller ikke utviklet tekniske løsninger som tilrettelegger for at dette skjer automatisk, og det har derfor ikke vært et pålegg om å pålegge helsepersonellet en slik plikt. Dette har imidlertid ikke vært til hinder for at opplysninger kan registreres i kjernejournal, jf. kjernejournalforskriften § 5. Med etablering av den tekniske løsningen for pasientens prøvesvar i kjernejournal, mener departementet det er nødvendig å konkretisere plikten til å melde, noe vi støtter.
For å ivareta formålet med inkludering av laboratorie- og radiologisvar i nasjonal kjernejournal, mener departementet at lagringstidsbestemmelsene i formskriftens § 10 tredje ledd a og b bør oppheves. Etter forslaget vil hovedregelen om at opplysningene skal slettes når de ikke lenger er nødvendige, komme til anvendelse. Vi mener at det vil være problematisk i forhold til hvem som vurderer «når dataene ikke lenger er nødvendige», og at lagringstidsbestemmelsene bør opprettholdes.
4 Andre forskriftsendringer
Etter forordningen skal dataansvaret ligge hos en aktør som har reell kontroll på utøvelsen av oppgaver og ansvar i behandling av person- og helseopplysninger, enten som følge av loven eller av faktiske forhold for løsningen. Det er bestemt i forskrift at Norsk helsenett SF skal levere tjenestene. Ved en beslutning av om dataansvaret skal videreføres hos Norsk helsenett SF, må det klargjøres hvordan de helsefaglige vurderingene skal ivaretas. Videre bør det vurderes om dataansvaret vil være reelt, dersom det «fristilles» fra helsefaglige vurderinger og ansvar.
De helsefaglige vurderingene gjøres av Helsedirektoratet. Vi støtter derfor at dataansvaret for nasjonal kjernejournal og reseptformidleren (e-resept) overføres fra Norsk helsenett SF til Helsedirektoratet.
Det følger av kjernejournalforskriften § 12 at den dataansvarlige skal sørge for at alle som gis autorisasjon for tilgang til helseopplysninger i nasjonal kjernejournal, får nødvendig opplæring og informasjon om bruken av autorisasjonen, begrensningene og mulighetene. Her forventes det at opplæringskravet beskrives bedre. I tillegg bør kravet til autorisasjon beskrives. Videre forventer vi at det utarbeides opplæringsmateriell sentralt, og at ressurspersoner fra kommunene tilbys opplæring, slik at de settes i stand til sikre at sluttbrukerne i den enkelt kommune har tilstrekkelig kompetanse. Departementet foreslår at kjernejournalforskriften § 12 oppheves. Vi menter at den bør omformuleres i tråd med kommentarer beskrevet her.
Samlede kostnader til forvaltning og drift av pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal er på 20 mill. kroner årlig basert på oppdaterte anslag fra Norsk helsenett SF. Slike kostnader bør være vedtatt før budsjettene i kommunene for det påfølgende år vedtas. Se forøvrig vårt høringssvar i forhold til «Endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger».
6 Forslag til forskriftsendringer
Vi støtter forskriftendringene, i forhold til at pasientenes prøvesvar blir en del av nasjonal kjernejournal. Det bør være mulig å reservere seg mot at typer prøvesvar gjøres tilgjengelig, samt mulighet for utsatt prøvesvar. Vi forutsetter at opplæringsmateriell utarbeides og at ressurspersoner fra den enkelte kommune gis opplæring sentralt, slik at de kan bidra til nødvendig kompetanseoverføring. Videre forventes det at kostnader knyttet til endringene knyttes til nytte og faktisk bruk for kommunene.
Helseledernettverket i Kongsvingerregionen er positive til endringer i kjernejournalforskriften knyttet til åpning for lagring av laboratorie- og radiologisvar, forutsatt at den enkelte kan reservere seg mot slik lagring. Det er videre viktig at det gis mulighet for utsatt prøvesvar slik at helsepersonell kan informere om prøvesvar før de legges tilgjengelig for pasientene og helsepersonell med tjenstlige behov. I tillegg bør det utarbeides opplæringsmateriell, og kontaktpersoner i den enkelte kommune må få nødvendig opplæring fra direktoratet.
Vi er positive til at dataansvaret for nasjonal kjernejournal og reseptformidleren (e-resept) overføres fra Norsk helsenett SF til Helsedirektoratet. Vi begrunner dette med at Norsk helsenett primært er et IKT-selskap som leverer digitale tjenester og infrastruktur til helsesektoren, mens helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Bedre tilgjengelighet på laboratorie- og røntgensvar kan bidra til bedre helsehjelp.
Departementet kan gi forskrift om betalingsplikten og løsningene.
Vi stiller spørsmål ved betalingsplikt til løsninger som ikke er i bruk i kommunene. Betalingen bør stå i samsvar med bruk. Ved ny eller endret betalingsplikt for påfølgende år bør dette være gjort kjent året før, slik at bidrar til forutsigbarhet og at det kan være en del at det årlige budsjettarbeidet i kommunene.
Vi ser noen utfordringer med at den dataansvarlige for den nasjonale kjernejournalen kan sette vilkår for tilgang, oppbevare oversikt over utstedte autorisasjoner og føre kontroll med at tilgang skjer i samsvar med reglene for tilgangsstyring, jf. § 9 tredje ledd. Det bør tydeliggjøres hvilke autorisasjoner det er snakk om og hvilke tilganger.
3 Departementets vurderinger og forslag
Helseledernettverket støtter at laboratorie- og radiologisvar tas inn som et nytt innholdselement i kjernejournalforskriften § 4. Hvilke prøvesvar som skal inngå i disse åtte fagområdene og være omfattet av meldeplikten, støtter vi at bør fastsettes av den dataansvarlige. Dataansvaret bør overføres til Helsedirektoratet.
Før implementeringen av ny løsning, mener vi at det er en forutsetning at løsningen ivaretar mulighet for utsatt prøvesvar, slik at helsepersonell har mulighet til å få gitt pasienten nødvendig informasjon og veiledning om videre oppfølging når det er en faglig begrunnelse for dette.
Vi er kjent med at det er metodeforskjeller mellom ulike laboratorier, som gjør at analyseresultater ikke alltid vil være direkte sammenlignbare. Det kan videre være store forskjeller i resultat fra samme pasient, dersom prøven analyseres med ulike instrument og reagenser. Det bør derfor være mulig å gjøre søk på om det er samme laboratorietest som har gjort analysene og om det har vært metodeskifte hos laboratorier, samt endringslogg for endring i referanseområde innen ett laboratorium over tid ved søk i prøvesvar.
Det beskrives at det i første omgang ikke vil være mulig for pasienter å reservere seg mot at kun enkelte typer prøvesvar, som for eksempel tester for seksuelt overførbare sykdommer, rusmiddelanalyser og svarrapporter fra genetiske undersøkelser, registreres i kjernejournal. Før løsningen tas i bruk mener vi at det bør det bli mulig å reservere seg mot at visse typer prøvesvar inngår i tjenesten.
Mottaker av helseopplysninger skal varsle den som har registrert eller meldt opplysningene dersom opplysningene er mangelfulle. Det er ikke gitt krav i forskrift om plikt til innmelding. Det er heller ikke utviklet tekniske løsninger som tilrettelegger for at dette skjer automatisk, og det har derfor ikke vært et pålegg om å pålegge helsepersonellet en slik plikt. Dette har imidlertid ikke vært til hinder for at opplysninger kan registreres i kjernejournal, jf. kjernejournalforskriften § 5. Med etablering av den tekniske løsningen for pasientens prøvesvar i kjernejournal, mener departementet det er nødvendig å konkretisere plikten til å melde, noe vi støtter.
For å ivareta formålet med inkludering av laboratorie- og radiologisvar i nasjonal kjernejournal, mener departementet at lagringstidsbestemmelsene i formskriftens § 10 tredje ledd a og b bør oppheves. Etter forslaget vil hovedregelen om at opplysningene skal slettes når de ikke lenger er nødvendige, komme til anvendelse. Vi mener at det vil være problematisk i forhold til hvem som vurderer «når dataene ikke lenger er nødvendige», og at lagringstidsbestemmelsene bør opprettholdes.
4 Andre forskriftsendringer
Etter forordningen skal dataansvaret ligge hos en aktør som har reell kontroll på utøvelsen av oppgaver og ansvar i behandling av person- og helseopplysninger, enten som følge av loven eller av faktiske forhold for løsningen. Det er bestemt i forskrift at Norsk helsenett SF skal levere tjenestene. Ved en beslutning av om dataansvaret skal videreføres hos Norsk helsenett SF, må det klargjøres hvordan de helsefaglige vurderingene skal ivaretas. Videre bør det vurderes om dataansvaret vil være reelt, dersom det «fristilles» fra helsefaglige vurderinger og ansvar.
De helsefaglige vurderingene gjøres av Helsedirektoratet. Vi støtter derfor at dataansvaret for nasjonal kjernejournal og reseptformidleren (e-resept) overføres fra Norsk helsenett SF til Helsedirektoratet.
Det følger av kjernejournalforskriften § 12 at den dataansvarlige skal sørge for at alle som gis autorisasjon for tilgang til helseopplysninger i nasjonal kjernejournal, får nødvendig opplæring og informasjon om bruken av autorisasjonen, begrensningene og mulighetene. Her forventes det at opplæringskravet beskrives bedre. I tillegg bør kravet til autorisasjon beskrives. Videre forventer vi at det utarbeides opplæringsmateriell sentralt, og at ressurspersoner fra kommunene tilbys opplæring, slik at de settes i stand til sikre at sluttbrukerne i den enkelt kommune har tilstrekkelig kompetanse. Departementet foreslår at kjernejournalforskriften § 12 oppheves. Vi menter at den bør omformuleres i tråd med kommentarer beskrevet her.
Samlede kostnader til forvaltning og drift av pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal er på 20 mill. kroner årlig basert på oppdaterte anslag fra Norsk helsenett SF. Slike kostnader bør være vedtatt før budsjettene i kommunene for det påfølgende år vedtas. Se forøvrig vårt høringssvar i forhold til «Endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger».
6 Forslag til forskriftsendringer
Vi støtter forskriftendringene, i forhold til at pasientenes prøvesvar blir en del av nasjonal kjernejournal. Det bør være mulig å reservere seg mot at typer prøvesvar gjøres tilgjengelig, samt mulighet for utsatt prøvesvar. Vi forutsetter at opplæringsmateriell utarbeides og at ressurspersoner fra den enkelte kommune gis opplæring sentralt, slik at de kan bidra til nødvendig kompetanseoverføring. Videre forventes det at kostnader knyttet til endringene knyttes til nytte og faktisk bruk for kommunene.