Høringsuttalelse fra Kommuneoverlegene, Lier kommune
Kommuneoverlegene er positive til videreutvikling av kjernejournal i form av tygg journaldeling mellom aktuelt helsepersonell for økt samhandling og dermed mer effektiv og bedre behandling av pasienten.
Det at prøvesvar fra alle aktører blir tilgjengelige for helsepersonell som yter helsehjelpen, gjør helsehjelpen enklere i tillegg til at det er tid- og ressursbesparende. Det vil gi økt kvalitet i pasientbehandlingen at prøvesvar over tid kan sees i sammenheng med tidligere prøvesvar, også der det er ny/annen prøvetaker/behandler. Prøver der pasientens resultat ikke endres over tid, trenger ikke gjentas når tidligere prøvesvar er tilgjengelig. Det er en fordel å kunne fastslå pasientens habituelle verdi, særlig der denne avviker fra referanseområdet for den aktuelle prøven. Lang og sammenhengende historikk i prøvesvar vil styrke sikkerheten, være effektiviserende og bidra til kloke valg for behandling og utredning. Det samfunnsøkonomiske aspektet vurderes å være positivt. Forslaget om å ta vekk kravet om sletting av prøvesvar innen en tidsfrist ( § 10, tredje ledd ), støttes.
Det er viktig at helsepersonell får tid først, til å vurdere prøvesvarene og gi pasienten tilbakemelding, før pasienten selv ser resultatene ( utsatt tilgjengeliggjøring ). Man kan vurdere å legge inn en standardinformasjon om at “prøvesvar kan avvike noe uten at det innebærer behov for tiltak. Dette vurderes av din lege”. Det er en utfordring for (fast)leger allerede, at pasienter som får se egne prøvesvar, får mange spørsmål. Det gjelder for eksempel prøvesvar som avviker noe, men hvor avviket ikke har noen klinisk konsekvens. Pasienten blir unødvendig bekymret fordi hen mangler den medisinske vurderingsevnen, og det legges økt press og merarbeid på (fast)legen til å forklare, dempe bekymring, være tilgjengelig. Videre vil avvikende prøvesvar som har en alvorlig klinisk konsekvens, kunne formidles til pasienten på en mer skånsom, kontrollert, informativ og trygg måte direkte fra (fast)legen, som også er en fordel for både lege og pasient.
Overføring av dataansvar fra Norsk helsenett SF til Helsedirektoratet støttes. Argumentasjonen for en slik løsning er god, særlig det at den helsefaglige kompetansen ligger hos helsedirektoratet og at det således vil medføre merarbeid å beholde ansvaret slik det er i dag når nasjonal kjernejournal endres. Videre vil en overføring av dataansvar være mer logisk organisatorisk, gitt endringene i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen.
Kommuneoverlegene er positive til videreutvikling av kjernejournal i form av tygg journaldeling mellom aktuelt helsepersonell for økt samhandling og dermed mer effektiv og bedre behandling av pasienten.
Det at prøvesvar fra alle aktører blir tilgjengelige for helsepersonell som yter helsehjelpen, gjør helsehjelpen enklere i tillegg til at det er tid- og ressursbesparende. Det vil gi økt kvalitet i pasientbehandlingen at prøvesvar over tid kan sees i sammenheng med tidligere prøvesvar, også der det er ny/annen prøvetaker/behandler. Prøver der pasientens resultat ikke endres over tid, trenger ikke gjentas når tidligere prøvesvar er tilgjengelig. Det er en fordel å kunne fastslå pasientens habituelle verdi, særlig der denne avviker fra referanseområdet for den aktuelle prøven. Lang og sammenhengende historikk i prøvesvar vil styrke sikkerheten, være effektiviserende og bidra til kloke valg for behandling og utredning. Det samfunnsøkonomiske aspektet vurderes å være positivt. Forslaget om å ta vekk kravet om sletting av prøvesvar innen en tidsfrist ( § 10, tredje ledd ), støttes.
Det er viktig at helsepersonell får tid først, til å vurdere prøvesvarene og gi pasienten tilbakemelding, før pasienten selv ser resultatene ( utsatt tilgjengeliggjøring ). Man kan vurdere å legge inn en standardinformasjon om at “prøvesvar kan avvike noe uten at det innebærer behov for tiltak. Dette vurderes av din lege”. Det er en utfordring for (fast)leger allerede, at pasienter som får se egne prøvesvar, får mange spørsmål. Det gjelder for eksempel prøvesvar som avviker noe, men hvor avviket ikke har noen klinisk konsekvens. Pasienten blir unødvendig bekymret fordi hen mangler den medisinske vurderingsevnen, og det legges økt press og merarbeid på (fast)legen til å forklare, dempe bekymring, være tilgjengelig. Videre vil avvikende prøvesvar som har en alvorlig klinisk konsekvens, kunne formidles til pasienten på en mer skånsom, kontrollert, informativ og trygg måte direkte fra (fast)legen, som også er en fordel for både lege og pasient.
Overføring av dataansvar fra Norsk helsenett SF til Helsedirektoratet støttes. Argumentasjonen for en slik løsning er god, særlig det at den helsefaglige kompetansen ligger hos helsedirektoratet og at det således vil medføre merarbeid å beholde ansvaret slik det er i dag når nasjonal kjernejournal endres. Videre vil en overføring av dataansvar være mer logisk organisatorisk, gitt endringene i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen.