Kreftregisteret

Kreftregisteret takker for muligheten til å gi innspill til høringen «Pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal, forslag til endringer i kjernejournalforskriften».

Kreftregisteret støtter Departementets forslag om endringer i kjernejournalforskriften for å gjøre pasienters prøvesvar lettere tilgjengelig både for helsepersonell og for innbyggere. Dette vil være av stor verdi for helsetjenesten og dekke flere behov Kreftregisteret har sett gjennom flere år i samhandling med helsevesenet:

Tilgang til prøvesvar for fastleger, spesialister og annet helsepersonell

Dette er et behov som i flere år er identifisert gjennom Kreftregisterets screeningprogrammer. Uten god tilgang til alle pasientens relevante prøvesvar er det vanskelig for helsetjenesten å vurdere riktig utredning, behandling, anbefalinger og oppfølging av hver enkelt screeningdeltaker i det videre forløpet. Det er også vesentlig for primærhelsetjenesten å ha tilgang til alle pasientens prøvesvar for best mulig oppfølging av pasienten etter screening og etter kreftbehandling. Tilgang på prøvesvar kan også forhindre såkalt villscreening, da helsepersonell vil kunne se om en screeningdeltaker allerede har tatt en prøve og når denne prøven evt. ble tatt.

Tilgang til prøvesvar for patologer

At patologer har tilgang til prøvesvar for samme pasient fra andre patologiavdelinger er essensielt for å kunne tolke en ny prøve riktig. Patologer mottar for eksempel prøver som viser spredning av en kreftsykdom, men mangler informasjon om primærtumor. Å lete rundt blant alle landets patologiavdelinger på jakt etter prøvesvar for primærtumor er en svært tid- og ressurskrevende oppgave, som vil løses ved at prøvesvar er tilgjengelig via kjernejournal for helsepersonell med tjenstlig behov.

I Livmorhalsprogrammet er behovet for prøvesvar spesielt uttalt, ettersom kunnskap om tidligere prøver er avgjørende for anbefalingen om hvorvidt kvinnen skal gå tilbake til normal screening eller skal følges opp med videre utredning og behandling. Av denne grunn ga Helsedirektoratet en uttalelse i 2017 om at Kreftregisteret har hjemmel for å dele prøvehistorikk om livmorhalsprøver med relevant helsepersonell. Dette er bakgrunnen for Kreftregisterets system PLS – Prøvehistorikk i Livmorhalsscreeningen – som i dag er tilgjengelig for alle patologer. Selv om Kreftregisteret har etablert en egen løsning for Livmorhalsprogrammet, mener vi det er viktig å ha en felles løsning som også dekker andre områder og øvrig helsepersonell, og at Departementets forslag om å dele pasienten prøvesvar via kjernejournal er klokt og nødvendig.

Kreftregisteret støtter Departementets forslag om at det er de åtte foreslåtte fagområdene som i utgangspunktet skal inngå i datasettet som lagres i kjernejournal, og at den dataansvarlige, sammen med helsetjenesten, fastsetter hvilke prøvesvar som skal være omfattet av meldeplikten

Fortløpende inklusjon av fremtidige prøvesvar i nasjonal kjernejournal løser mange av de ovennevnte behovene for primærbruk. Kreftregisteret mener imidlertid at for å få full effekt av å inkludere pasientens prøvesvar i kjernejournal, bør også tidligere (historiske) prøvesvar inkluderes. Kreftregisteret støtter dermed Departementets forslag om å åpne for å inkludere historiske prøvesvar. Kreftregisteret deltar gjerne i videre diskusjoner rundt hvordan man praktisk kan tilrettelegge for inkludering av historiske prøvesvar.

Kreftregisteret støtter også forslaget om å oppheve lagringstidsbestemmelsene i kjernejournalforskriften § 10 tredje ledd a og b. Dette vil være av stor viktighet for at prøvesvar i nasjonal kjernejournal skal tilfredsstille behovene helsepersonell har for tilgang til relevant prøvehistorikk.

Kreftregisteret støtter Departementets forslag om å tilgjengeliggjøre prøvesvar for pasientene via Helsenorge, og også forutsetningen om at løsningen ivaretar mulighet for utsatt tilgjengeliggjøring.

Kreftregisteret benytter i dag blant annet prøvesvar fra patologiavdelingene til å identifisere mottakere av PROMs-skjema i kvalitetsregistrene Kreftregisteret forvalter. For å sikre at pasienten først mottar informasjon om sin diagnose fra helsetjenesten har Kreftregisteret lagt inn en forsinkelse på minimum 21 dager fra prøven er tatt til PROMs-skjema sendes ut. Vi vet også at det kan være forsinkelser rundt konklusjon fra en screeningundersøkelse, etterundersøkelser og videre utredning i screeningprogrammene. Dette underbygger et behov for utsatt tilgjengeliggjøring av pasientens prøvesvar på Helsenorge. Hvor lang forsinkelsen for tilgjengeliggjøring av pasientens prøvesvar på Helsenorge bør være, og hvilke prøvetyper forsinkelsen skal gjelde, må helsetjenesten vurdere og uttale seg om. Kreftregisteret kan da justere sin forsinkelse for utsending av informasjon tilsvarende det som gjelder for tilgjengeliggjøring av pasientens prøvesvar på Helsenorge.

Språket i prøvesvar kan være vanskelig å forstå. Det er preget av fagtermer og «stammespråk» som kan være vanskelig tilgjengelig. Kreftregisteret mener det er essensielt at det settes av tilstrekkelig ressurser til personell som skal jobbe med hvordan informasjonen i prøvesvarene kan formidles til pasientene på en god måte, som f.eks. i VisMeg-prosjektet (SINTEF, Kreftregisteret, Kreftforeningen).

Kreftregisterets støtter Departementets forslag om at dataansvaret for nasjonal kjernejournal og reseptformidleren (e-resept) overføres fra Norsk Helsenett SF til Helsedirektoratet. Denne vurderingen er gjort med bakgrunn i det Departementet skriver om at overordnede helsefaglige vurderinger blir helt sentrale og at det vil være mest hensiktsmessig at Helsedirektoratet, som er mest nærliggende til å gjøre disse vurderingene, har dataansvaret. Det vil være viktig, slik Departementet også foreslår, at Norsk Helsenett SF, som gjennom flere år har driftet løsningene, og også i henhold til forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger § 19 skal gjøre disse nasjonale e-helseløsningene tilgjengelige for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten og virksomheter i statlig helseforvaltning, fortsatt har ansvaret for driften gjennom en databehandleravtale med Helsedirektoratet.

Kreftregisteret støtter Departementets uttalelse om at det er viktig med gode tekniske løsninger for ulike tilgangsrettigheter til innholdselementer i nasjonal kjernejournal, slik at man sikrer høyest mulig kompletthet av prøvesvar samtidig som pasientenes rett til å reservere seg ivaretas.

Kreftregisteret støtter også Departementets uttalelse om at ansvaret for opplæring flyttes fra dataansvarlig til de enkelte virksomhetene som benytter systemet.

Høringen omhandler i all hovedsak behov knyttet til primærbruk, og Kreftregisteret støtter – som nevnt over – anbefalingene fra Departementet.

Kreftregisteret vil imidlertid understreke, slik det også er nevnt i kapittel 4.1.2, side 23 i høringsnotatet, at pasientens prøvesvar også vil bli en svært viktig informasjonskilde for sekundærbruk. Helse- og kvalitetsregistre kan med tilgang til en slik kilde bearbeide og presentere mer relevante resultater tilbake til helseforetakene til bruk i kvalitetsforbedrende arbeid. Hvordan slik sekundærbruk skal sikres, om det er via kjernejournal eller direkte fra Pasientens prøvesvar, er opp til Departementet å vurdere.

Kreftregisteret har i tidligere kommunikasjon med prosjektledelsen i Pasientens prøvesvar spilt inn flere behov knyttet til sekundærbruk. Tre eksempler som kan illustrere dette behovet, er:

Informasjon om blodprøver tatt i forbindelse med utredning av maligne blodsykdommer

Kreftregisteret får rutinemessig tilsendt prøvesvar fra patologiavdelingene, men har i dag ingen rapportering fra andre laboratorier, som f.eks. analyser av blodprøver i forbindelse med utredning av maligne blodsykdommer. For å få informasjon om denne type laboratoriesvar, må vi be kliniker om å fylle ut klinisk meldeskjema for maligne blodsykdommer og legge inn informasjonen der. Så lenge det ikke er utbredt struktur i EPJ-systemene i Norge, må denne informasjonen fylles ut og sendes inn manuelt. I dag skjer dette ved at kliniker/helsepersonell logger seg inn i Kreftregisterets KREMT-portal og fyller ut skjemaet der. Dette er tids- og ressurskrevende, og vi ser at vi mister viktig informasjon – enten fordi skjemaet ikke er fylt ut i det hele tatt, eller fordi helsepersonell ikke har den relevante informasjonen lett tilgjengelig i journalen.

PSA- og testosteronverdi målt hos prostatakreft-pasienter etter primær diagnostikk og behandling

PSA (prostataspesifikt antigen) måles også i blodprøver, og er en viktig markør både for diagnostikk av primær prostatasykdom og for å identifisere residiv etter primærbehandling, følge sykdomsutvikling ved «watchful waiting» og se på effekt av palliativ behandling. I tillegg kan gjentatte PSA- og testosteronmålinger bidra til å identifisere tidspunkt for kastrasjonsrefraktær – et mye brukt endepunkt ved forskning på prostatakreftpasienter. Kreftregisteret ber i dag klinikerne om å sende inn informasjon om PSA-verdi ved primærutredning og når ulike behandlingstiltak settes inn (kirurgi, strålebehandling). Vi mangler imidlertid informasjon om PSA- og testosteronmålinger som er gjort videre i forløpet for en kreftpasient. Tilgang til informasjon i Pasientens prøvesvar kan løse dette behovet og gi svært verdifull informasjon om forløpet til prostatakreftpasienter.

Radiologibeskrivelser for å komplettere og kvalitetssikre informasjon om sykdommens utbredelse

En svært viktig variabel i Kreftregisteret er den kliniske vurderingen av sykdommens utbredelse ved diagnose og før behandling igangsettes. For eksempel er avstand til mesorektum en viktig variabel ved vurdering av strålebehandling hos pasienter med endetamskreft. Informasjon om utbredelse (klinisk vurdert) får vi i dag via våre kliniske meldeskjema, som oftest angitt som klinisk TNM (cTNM), et internasjonalt kodeverk for vurdering av “Tumor, Node, Metastasis”. I mange tilfeller er tumorutbredelse (T) og plassering og affeksjon av lymfeknuter (N) basert på radiologi, og kliniker fyller ut informasjon til oss på bakgrunn av radiologibeskrivelsen. Tilgang til selve radiologibeskrivelsen er viktig både for kvalitetssikring og komplettering av informasjon i Kreftregisteret.

I tillegg vil bilder fra ulike undersøkelser, som mammogrammer, koloskopibilder og MR/CT-bilder være en svært relevant kilde til informasjon for helse- og kvalitetsregistrene. En nasjonal samling av MR/CT-bilder i forbindelse med diagnostikk av kreft i sentralnervesystemet er allerede etterspurt fra fagmiljøet og ønsket inn Kvalitetsregister for hjerne- og ryggmargssvulster.

Tilgang til relevant informasjon fra prøvesvar gjennom én kilde – nasjonal kjernejournal – i stedet for at informasjonen må hentes fra alle landets patologiavdelinger, radiologiavdelinger, laboratorier mfl. – vil være svært tid- og ressursbesparende både for helsetjenesten og for helse- og kvalitetsregisterforvalterne.