Person som ikke har oppgitt navn (352908)

Referanse: 352908 Dato: 17.11.2025 Svartype: Med merknad Dette er et motsvar på bakgrunnen til mannsforum sin kampanje som blir drevet. Det skal nå vurderes å fjerne den eneste stabile støtten en vanskeligstilt aleneforsørger kan bruke for å klare å komme seg ut av en vanskelig situasjon. En helt nødvendig støtte som koster så lite i forhold til de økonomiske konsekvensene med å fjerne den, og da spesielt på lang sikt. Den eneste støtten man slipper å kjempe for, noe som er svært avgjørende for mennesker som lever med flere parallelle kamper i svært trykket situasjon. En som har tatt motet til å forlate noe forferdelig. De ser på det som nødvendig for å gi barna sine et stabilt liv, og ikke fordi de ønsker å være alene i en vanskelig tilværelse. Jeg snakker på vegne av alle dem som har eller vil bryte ut av et voldelig forhold. Fjerner dere støtten vil flere bli tvunget til å bli, eller komme i store problemer på veien. Jeg mener det er helt nødvendig å legge ved lik til link til kampanjen som drives av mannsforum, for å vise til hvilke holdninger som ligger bak flere av høringssvarene. Der det tydelig kommer frem via høringssvarene at flere av deres brukere har benyttet seg av dette. https://mannsforum.no/nyheter/lag-ditt-eget-horingssvar/ Det er på mange måter beundringsverdig å se pågangsmotet og drivkreftene som ligger bak enkelte når det gjelder penger og likeverd. Tenk hva man kunne fått til om de samme drivkreftene lå bak samarbeid og omtanke for den andre part. Jeg kunne ønske at voldsutsatte mennesker hadde like mye krefter til å kjempe for sine rettigheter som de har for å ta fra andre sine. Jeg henviser her ikke bare til saken om overgangsstønad, men også andre saker som gjelder barna direkte eller indirekte. Overgangsstønad handler om tygget. Jeg velger å legge med første del av teksten for å påpeke virkemidlene mannsforum bruker. Jeg ønsker at dere skal være svært observant på saker de ønsker å fremme. Deres hjertesaker handler alltid om økonomi og likeverd, og de pakker det alltid inn i barnas beste. Men er det barnet beste de egentlig kjemper for? De skriver: «Overgangsstønaden er på høring. Dette er noe av det viktigste du kan gjøre for barn akkurat nå. Vi i MannsForum har gjennom tusenvis av saker hørt de brutale historiene fra menn og noen kvinner hvor kampen om økonomien har vært det overordnede mål for en eller begge parter. Dette er brutale historier som har gitt ødelagte liv, og i de verste tilfellene tap av liv. Barna blir skadelidende .» Jeg har streket under det som er verdt å bemerke seg. Jeg tenker at her må mannsforum begynne påstandene sine til langt større grad. Hvordan kan overgangsstønad være en av de viktigste sakene for noen som ikke mottar den fra før? Med mindre man ønsker å straffe en tidligere partner. Og hvordan kan det være det viktigste man gjør for barn? Hvordan i alle dager skal de tjene på at den som forsørger de minst 60% av tiden skal miste støtten i en så dyr og vanskelig tid? Men mindre det handler om hevn og svekke den andre forelder, for det har ingen ting med barnas beste å gjøre. Det virker som om mannsforum og deres støttespillere prøver å få frem at noen foreldre krangler på grunn av økonomi, og derfor må overgangsstønaden fjernes for det skal foreldre angivelig få mindre å krangle om. DET er tull. Det har aldri vært lønnsomt å ha barn, og de eneste kan mene motsatt er kun de som aldri har forsørget dem. Og de som tror at det å ha barna alene til for en hver pris er ønskelig har aldri stått i skoene til en aleneforsørger med traumatiserte barn. På innsiden skriker vi etter fri og avlastning. Å stå alene om et så stort ansvar er ikke ønskelig, det er tvunget. Vi gjør det for barna, ikke for oss selv. I tillegg varer overgangsstønaden i tre år, ikke livet ut. De nevner at vi må se til andre land, og i den forbindelse vil jeg nevne at flere og flere land begynner nå å snu når det gjelder «likestilt foreldreskap». Viser til artikkelen nedenfor. Den første er oversatt fra originalen. https://www.document.no/2025/10/23/storbritannia-barn-bor-ikke-tvinges-til-a-tilbringe-tid-med-voldelige-foreldre/ https://www.theguardian.com/uk-news/2025/oct/21/family-law-shift-hailed-as-victory-for-children-facing-domestic-abuse? «Domstoler i England og Wales vil ikke lenger anta at kontakt med begge foreldrene er i barnets beste interesse. Lovendringen hylles som en stor endring og forventes å redde mange barns liv.» Australia som var først ute med likestilt foreldreskap var også de første til å snu. Forskning taler altså mot deres holdepunkter på alle måter. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2017as02ae-Delt-bosted-hva-sier-forskningen- Og at vold i nære relasjoner er et stort problem er noe man ikke kan argumentere i mot. https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/jd/bilder/jobb-i-jd/menon-rapport-samfunnsokonomiske-kostnader-av-vold-i-nare-relasjoner.pdf Jeg mener også at her må man skille kortene veldig tydelig. Er man misfornøyd med hvordan barna er fordelt så kan man ta saken til familierådet og så retten. I retten er det svært sjeldent en dommer gir 50/50 når konfliktnivået er høyt. Fordelingen som blir gjort handler derfor om samarbeidsevne, konfliktnivå, hvem barna er tryggest på og hvem som har de beste forutsetningene for å ta vare på barnet. Det beste en forelder som mener de får se barnet sitt for lite er å være en god forelder og støtte opp under ekspartner, nettopp for barnas beste. Blir dette gjort, er det umulig å holde barnet borte fra den andre. Hvis samværs forelder gjør alt dette og likevel ikke få se barna sine, så har vi en helt egen rettsprosess for dette. Det er samværssabotasje sak. En hver forelder som ikke bidrar til samvær uten en meget god og dokumentert holdepunkt blir dømt. Blir man dømt kan man risikere å miste retten som hoved omsorgs forsørger. Det er altså ikke en jobb nav skal vurdere slik noen av høring svarene nevner, det er domstolen. Det er en rettslig prosess som allerede gjør det svært vanskelig å kunne beskytte barna sine tilstrekkelig. Så hvis en far hevder at han ikke har noe samvær i dag, så er det ikke overgangsstønaden som ligger bak, men langt, langt mer alvorlige ting da selv en voldelig forelder har rett på samvær i dag. Vi som sitter meg hoved omsorgen i slike saker skal være svært forsiktig med å engasjere oss i slike diskusjoner der vi ikke får være anonym, og det er en av hovedgrunnene til at det er få som tar opp kampen med dem. De som har gjort det kan fort få en uønsket oppmerksomhet, og for en person som allerede sliter men traumer fra en sint partner vil dette føles ekstra vanskelig. En annen faktor er at voldutsatte foreldre har så mye holde på med at vi strekker ikke til på slike kamper. Vi håper at politikerne ser og ivaretar barna våres på best mulig måte. En annen faktor som skurrer når det gjelder den økonomiske biten er at overgangsstønad blir beregnet som inntekt. Den kommer altså med i beregningen når nav regner ut bidrag. Det kommer derfor samværsforelder til gode. Den gjør det også vanskeligere å få fri rettshjelp i kampene mannsforum viser til. Altså noe som også skal komme dem til gode. Når man forlater et voldelig forhold er det å få bidrag som regel svært komplisert og kampene på nav kan vare like lenge som kampene i rettssystemet. Det kan altså ta svært lang tid før de første bidragene kommer inn på konto av en rekke ulike grunner. Jeg vet til og med om tilfeller der far har nektet å erkjenne farskap, går det for lang tid der kreves det DNA test. Selv barnetrygden kan bli et problem hvis ene part ikke skriver under flyttemeldingen. Så hvilken stønad skal man da ha som trygghet igjennom denne fasen av livet når alt annet stopper opp? Gode foreldre betaler for barna sine med største glede, og det er gode systemer rundt utregningene. Og de unner i det minste den andre forelderen penger de slipper å betale selv. Og er det sånn, at den andre forelderen ikke drar nytte at hoved omsorgs forsørgeren kan ta seg en skikkelig utdanning der de vil få en stabil og god jobb i fremtiden? Bidrag regnes ut av inntekt, og det er en god grunn for stønaden ble laget i utgangspunktet. På ti korte linjer jeg har kopiert inn fra teksten til mannsforum skriver de ordet brutalt to ganger. Hvis dere ønsker brutale historier, oppsøk krisesentre og organisasjoner som Aldri Alene, som jeg selv er medlem i. Der er det så mye brutalt at hadde politikerne hørt det, så burde de lagt våken om nettene. De svakeste i samfunnet vil aldri kunne kjempe for seg selv. Det er det andre som må gjøre. De snakker om ødelagte liv eller i verste tilfelle tap av liv. Men hvordan kan man tape et liv av at noen andre kan forsørge seg selv om barnet ditt? Jeg mener det er å dra det ekstremt langt. Livet går ikke tapt av den grunn, og hele argumentet blir urimelig. Jeg ser på det som svært alvorlig hvis noen nå klarer å fremme dette som barnas beste da holdepunktene er helt urimelig. Det er småligheten og holdningene som gjør at « Barna blir skadelidende», ikke stønaden. Dette er kun et tema for foreldre i «konflikt», andre foreldre tenker ikke tanken på at dette blir sett på som «urettferdig». Til slutt vil jeg si, jeg er en av dem som allerede har benyttet meg av stønaden så jeg har personlig ikke noe å vinne eller tape på denne avgjørelsen. Den har hjulpet meg frem til en høyere utdanning. Jeg skal snart betale tilbake stønaden via min skatt. Jeg kom på beina igjen fordi jeg fikk litt hjelp når jeg trengte det som mest og jeg skriver nå på vegne av andre voldsutsatte som trenger den samme hjelpen for å komme seg på beina igjen. Det er så trist at temaet er å redusere i stede for å gi de et år lengre, for da hadde enda flere lykkes. Vedlegg Delt bosted – hva sier forskningen_.pdf Storbritannia_ Barn bør ikke tvinges til å tilbringe tid med voldelige foreldre.pdf Family law shift hailed as victory for children facing domestic abuse _ UK news _ The Guardian.pdf Lag ditt eget høringssvar - MannsForum.pdf menon-rapport-samfunnsokonomiske-kostnader-av-vold-i-nare-relasjoner.pdf Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen