Høringssvar – pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal
· Forslaget om endring i kjernejournalforskriften § 4 slik at prøvesvar (laboratorie- og radiologisvar) kan lagres i kjernejournal, støttes.
· Forslaget om at det gis en reservasjonsrett støttes, men det må ved iverksettingen være på plass teknisk løsning som gjør det mulig for pasientene å reservere seg mot at visse typer prøvesvar inngår i tjenesten uten at de samtidig tvinges til å takke nei til å ha kjernejournal.
· Forslaget om at det etableres en mekanisme for utsatt digital tilgjengeliggjøring slik at det gis mulighet til å varsle pasienten personlig først, støttes.
Kommentarer til endringsforslagene
Nasjonal kjernejournal som en digital løsning for deling av pasientenes helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer, er etablert for å bidra til en mer effektiv pasientbehandling og økt pasientsikkerhet. Tid som brukes til å innhente opplysninger fra andre behandlingssteder kan få negative følger. Mangel på viktig informasjon om diagnostikk og behandling kan i verste fall føre til pasientskade eller dødsfall. Når det nå foreslås å åpne for lagring av prøvesvar direkte i kjernejournalen, mener vi dette bidrar til økt pasientsikkerhet og økt kvalitet i utredning, diagnostikk og behandling av pasienten. Pasient- og brukerombudet støtter derfor forslag til tiltak som bygger opp under den overordnede målsettingen ved innføringen av Nasjonal kjernejournal.
Vi ser at kjernejournalløsningen gir økt trygghet for helsepersonell og pasienten. Den legger også til rette for at pasienten får medinnflytelse og kan sikre at korrekt informasjon er tilgjengelig i situasjoner som oppstår uten å være planlagt. Pasient- og brukerombudet vil påpeke at digital kjernejournal også skaper trygghet for pasientens pårørende som ofte er de som blir ansvarlige for å formidle helseopplysninger til helsepersonell i akutte situasjoner der pasienten ikke selv er i stand til å ivareta egen situasjon. Dette er en psykisk belastning for pårørende i en ellers krevende situasjon, samtidig som det representerer en fare for pasientsikkerheten fordi pårørende ikke alltid har korrekt og oppdatert informasjon om pasienten. Feil informasjon kan i ytterste konsekvens føre til fatale utfall, og dette ansvaret og belastningen bør pårørende skjermes for så langt det er mulig.
Pasient- og brukerombudet mener det er svært viktig at kjernejournalen har oppdatert og fullstendig informasjon om for eksempel legemidler, legemiddelhistorikk og prøvesvar slik at de som gjør oppslag og skal yte helsehjelp, kan innrette seg etter, og ha tillit til at opplysningene de finner ved oppslag i kjernejournalen er korrekte. Det må derfor etableres et godt internkontrollsystem som fanger opp feil og gjør det enkelt å registrere avvik og kvalitetssikre opplysningene. Feilinformasjon utgjør en enda større pasientsikkerhetsrisiko enn dagens ordning der prøvesvarene er vanskelig tilgjengelige.
Det er frivillig å ha kjernejournal. Dersom det er opprettet kjernejournal kreves det også samtykke fra pasienten dersom helsepersonell skal gis tilgang til journalen. Dette samtykket skal være informert og viljestyrt, jf personvernforordningen artikkel 4 nr 11. Det er gjort unntak fra samtykkekravet i kjernejournalforskriften § 7, særlig knyttet til akuttsituasjoner eller der tilgang er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp. Dette regelverket er ikke gjenstand for endring i det høringsnotatet som nå er fremlagt, men Pasient- og brukerombudet vil minne om at prøvesvar for noen pasienter kan være knyttet til sanksjoner på andre områder som for eksempel samvær med barn, førerkort og legemiddelassistert rehabilitering. Negative prøvesvar kan også være satt som vilkår for oppstart at eksempelvis medisinering ved diagnosen ADHD. Pasient- og brukerombudet mener derfor det samtidig med forskriftsendringen, må være på plass tekniske løsninger for ulike tilgangsrettigheter til innholdselementer i nasjonal kjernejournal. Dette vil gjøre det mulig for den enkelte å ha kjernejournal, men likevel kunne reservere seg mot at det behandles opplysninger i enkelte moduler. Slik vi forstår høringsnotatet, stilles det ikke i krav om at det parallelt etableres en teknisk løsning som gjør det mulig for pasienten å reservere seg mot at enkelte prøvesvar registreres i kjernejournalen. Departementet "forutsetter at dette endres over tid slik at det etter hvert vil bli mulig å reservere seg mot at visse typer prøvesvar inngår i tjenesten". Dette mener vi ikke er tilstrekkelig.
Det er laget innstillinger som åpner for reservasjon, sperring, blokkering og skjerming. I likhet med departementet, forventer vi at disse innstillingene videreføres til også å omfatte prøvesvarmodulen, men at det samtidig, som nevnt ovenfor, blir mulig å differensiere reservasjonsretten. Dersom innstillingen " sperring" dekker dette behovet, bes dette presisert og forklart på en god måte for pasientene. Dersom slik differensiert reservasjonsrett ikke blir mulig, vil dette ramme allerede sårbare grupper som rusmiddelavhengige og personer med psykiske sykdommer på en urimelig måte. Det må videre være tydelig for de som gjør oppslag, at pasienten har reservert seg mot registrering/tilgang slik at resultatet av prøvesvar må innhentes på annen måte og i samarbeid med pasienten. Dersom det blir utydelig for helsepersonellet hva som er det reelle beslutningsgrunnlaget ved ytelse av helsehjelp, kan dette i seg selv utgjøre en fare for pasientsikkerheten.
Pasient- og brukerombudet er i likhet med departementet, opptatt av at prøvesvarene skal være raskt tilgjengelig for både helsepersonell og pasienten. Laboratorie- og radiologisvar kan imidlertid inneholde opplysninger som kan få store konsekvenser for pasienten. Gjennom vår kontakt med pasienter og pårørende over hele landet, har vi erfart at informasjon og kommunikasjon med pasientene knyttet til helsetilstand og prognoser, er et område både lovgiver og de som jobber klinisk, må ha stor oppmerksomhet på. Det er psykisk krevende å få formidlet opplysninger eller bli gitt tilgang til opplysninger med negativt innhold, uten at det samtidig gis anledning til å stille spørsmål eller få omsorg og ivaretakelse av helsepersonell. Vi minner her om helsepersonelloven § 4 som pålegger helsepersonellet en plikt til å ivareta pasientene på en omsorgsfull måte. Mange prøvesvar kan også tilsynelatende gi et positivt bilde av situasjonen, men sett i sammenheng med andre undersøkelser, kan de likevel være negative for pasientene. Vi støtter derfor både forslaget om at det etableres en mekanisme med logisk forsinkelse ved deling av enkelte prøvesvar slik at de kan kvalitetssikres før de gjøres tilgjengelig i kjernejournal, og en manuell mekanisme som styres av rekvirent/behandler eller den virksomhet som avgir svaret. Vi forutsetter at det utarbeides gode retningslinjer og veiledere til bruk ved disse vurderingene.
Mange pasienter velger å benytte private virksomheter uten driftsavtale med det offentlige fordi de ønsker en ny undersøkelse av samme tilstand, eller fordi de ikke ønsker å stå i kø for billeddiagnostikk og prøvetaking i det offentlige. Etter det vi forstår har ikke disse virksomhetene uten videre tilgang til registrering og oppslag i kjernejournal, men at Norsk Helsenett SF har oversikten over godkjente tilganger til kjernejournal. Dersom de ikke har slik tilgang, er det viktig at det fremgår tydelig på de digitale informasjonssidene, at det ikke er automatikk i at prøvesvar fra private virksomheter er tilgjengelige i kjernejournalen slik at både pasientene og helsepersonell er klar over dette.
· Forslaget om endring i kjernejournalforskriften § 4 slik at prøvesvar (laboratorie- og radiologisvar) kan lagres i kjernejournal, støttes.
· Forslaget om at det gis en reservasjonsrett støttes, men det må ved iverksettingen være på plass teknisk løsning som gjør det mulig for pasientene å reservere seg mot at visse typer prøvesvar inngår i tjenesten uten at de samtidig tvinges til å takke nei til å ha kjernejournal.
· Forslaget om at det etableres en mekanisme for utsatt digital tilgjengeliggjøring slik at det gis mulighet til å varsle pasienten personlig først, støttes.
Kommentarer til endringsforslagene
Nasjonal kjernejournal som en digital løsning for deling av pasientenes helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer, er etablert for å bidra til en mer effektiv pasientbehandling og økt pasientsikkerhet. Tid som brukes til å innhente opplysninger fra andre behandlingssteder kan få negative følger. Mangel på viktig informasjon om diagnostikk og behandling kan i verste fall føre til pasientskade eller dødsfall. Når det nå foreslås å åpne for lagring av prøvesvar direkte i kjernejournalen, mener vi dette bidrar til økt pasientsikkerhet og økt kvalitet i utredning, diagnostikk og behandling av pasienten. Pasient- og brukerombudet støtter derfor forslag til tiltak som bygger opp under den overordnede målsettingen ved innføringen av Nasjonal kjernejournal.
Vi ser at kjernejournalløsningen gir økt trygghet for helsepersonell og pasienten. Den legger også til rette for at pasienten får medinnflytelse og kan sikre at korrekt informasjon er tilgjengelig i situasjoner som oppstår uten å være planlagt. Pasient- og brukerombudet vil påpeke at digital kjernejournal også skaper trygghet for pasientens pårørende som ofte er de som blir ansvarlige for å formidle helseopplysninger til helsepersonell i akutte situasjoner der pasienten ikke selv er i stand til å ivareta egen situasjon. Dette er en psykisk belastning for pårørende i en ellers krevende situasjon, samtidig som det representerer en fare for pasientsikkerheten fordi pårørende ikke alltid har korrekt og oppdatert informasjon om pasienten. Feil informasjon kan i ytterste konsekvens føre til fatale utfall, og dette ansvaret og belastningen bør pårørende skjermes for så langt det er mulig.
Pasient- og brukerombudet mener det er svært viktig at kjernejournalen har oppdatert og fullstendig informasjon om for eksempel legemidler, legemiddelhistorikk og prøvesvar slik at de som gjør oppslag og skal yte helsehjelp, kan innrette seg etter, og ha tillit til at opplysningene de finner ved oppslag i kjernejournalen er korrekte. Det må derfor etableres et godt internkontrollsystem som fanger opp feil og gjør det enkelt å registrere avvik og kvalitetssikre opplysningene. Feilinformasjon utgjør en enda større pasientsikkerhetsrisiko enn dagens ordning der prøvesvarene er vanskelig tilgjengelige.
Det er frivillig å ha kjernejournal. Dersom det er opprettet kjernejournal kreves det også samtykke fra pasienten dersom helsepersonell skal gis tilgang til journalen. Dette samtykket skal være informert og viljestyrt, jf personvernforordningen artikkel 4 nr 11. Det er gjort unntak fra samtykkekravet i kjernejournalforskriften § 7, særlig knyttet til akuttsituasjoner eller der tilgang er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp. Dette regelverket er ikke gjenstand for endring i det høringsnotatet som nå er fremlagt, men Pasient- og brukerombudet vil minne om at prøvesvar for noen pasienter kan være knyttet til sanksjoner på andre områder som for eksempel samvær med barn, førerkort og legemiddelassistert rehabilitering. Negative prøvesvar kan også være satt som vilkår for oppstart at eksempelvis medisinering ved diagnosen ADHD. Pasient- og brukerombudet mener derfor det samtidig med forskriftsendringen, må være på plass tekniske løsninger for ulike tilgangsrettigheter til innholdselementer i nasjonal kjernejournal. Dette vil gjøre det mulig for den enkelte å ha kjernejournal, men likevel kunne reservere seg mot at det behandles opplysninger i enkelte moduler. Slik vi forstår høringsnotatet, stilles det ikke i krav om at det parallelt etableres en teknisk løsning som gjør det mulig for pasienten å reservere seg mot at enkelte prøvesvar registreres i kjernejournalen. Departementet "forutsetter at dette endres over tid slik at det etter hvert vil bli mulig å reservere seg mot at visse typer prøvesvar inngår i tjenesten". Dette mener vi ikke er tilstrekkelig.
Det er laget innstillinger som åpner for reservasjon, sperring, blokkering og skjerming. I likhet med departementet, forventer vi at disse innstillingene videreføres til også å omfatte prøvesvarmodulen, men at det samtidig, som nevnt ovenfor, blir mulig å differensiere reservasjonsretten. Dersom innstillingen " sperring" dekker dette behovet, bes dette presisert og forklart på en god måte for pasientene. Dersom slik differensiert reservasjonsrett ikke blir mulig, vil dette ramme allerede sårbare grupper som rusmiddelavhengige og personer med psykiske sykdommer på en urimelig måte. Det må videre være tydelig for de som gjør oppslag, at pasienten har reservert seg mot registrering/tilgang slik at resultatet av prøvesvar må innhentes på annen måte og i samarbeid med pasienten. Dersom det blir utydelig for helsepersonellet hva som er det reelle beslutningsgrunnlaget ved ytelse av helsehjelp, kan dette i seg selv utgjøre en fare for pasientsikkerheten.
Pasient- og brukerombudet er i likhet med departementet, opptatt av at prøvesvarene skal være raskt tilgjengelig for både helsepersonell og pasienten. Laboratorie- og radiologisvar kan imidlertid inneholde opplysninger som kan få store konsekvenser for pasienten. Gjennom vår kontakt med pasienter og pårørende over hele landet, har vi erfart at informasjon og kommunikasjon med pasientene knyttet til helsetilstand og prognoser, er et område både lovgiver og de som jobber klinisk, må ha stor oppmerksomhet på. Det er psykisk krevende å få formidlet opplysninger eller bli gitt tilgang til opplysninger med negativt innhold, uten at det samtidig gis anledning til å stille spørsmål eller få omsorg og ivaretakelse av helsepersonell. Vi minner her om helsepersonelloven § 4 som pålegger helsepersonellet en plikt til å ivareta pasientene på en omsorgsfull måte. Mange prøvesvar kan også tilsynelatende gi et positivt bilde av situasjonen, men sett i sammenheng med andre undersøkelser, kan de likevel være negative for pasientene. Vi støtter derfor både forslaget om at det etableres en mekanisme med logisk forsinkelse ved deling av enkelte prøvesvar slik at de kan kvalitetssikres før de gjøres tilgjengelig i kjernejournal, og en manuell mekanisme som styres av rekvirent/behandler eller den virksomhet som avgir svaret. Vi forutsetter at det utarbeides gode retningslinjer og veiledere til bruk ved disse vurderingene.
Mange pasienter velger å benytte private virksomheter uten driftsavtale med det offentlige fordi de ønsker en ny undersøkelse av samme tilstand, eller fordi de ikke ønsker å stå i kø for billeddiagnostikk og prøvetaking i det offentlige. Etter det vi forstår har ikke disse virksomhetene uten videre tilgang til registrering og oppslag i kjernejournal, men at Norsk Helsenett SF har oversikten over godkjente tilganger til kjernejournal. Dersom de ikke har slik tilgang, er det viktig at det fremgår tydelig på de digitale informasjonssidene, at det ikke er automatikk i at prøvesvar fra private virksomheter er tilgjengelige i kjernejournalen slik at både pasientene og helsepersonell er klar over dette.