Høringssvar fra Kongsvingerregionens helseledernettverk.
Vi ber om at dette og høringssvar på «Pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal» sees i sammenheng.
Helseledernettverket i Kongsvingerregionen har stor forståelse av behovet for evaluering av prismodellene som en konsekvens av vekst i kostnader til forvaltning og drift, knyttet til de fire nasjonale e-helseløsningene; helsenettet med grunndata og helseID, e-resept, kjernejournal og helsenorge.no. I tillegg ser vi behov for kostnadsøkning ved at også pasientens prøvesvar blir del av kjernejournalen og velferdsteknologisk knutepunkt blir en del av helsenettet.
Vi vil imidlertid påpeke at det generelt er problematisk at staten å pålegger kommunene å ta i bruk nasjonale e-løsninger, med tilhørende plikt til å betale for disse, uten at endringene er tilstrekkelig forankret i kommunene. I tillegg anser vi drift og finansering av de Nasjonale e-helseløsninger som en statlig oppgave, og dermed bør kostanden for disse løsningene ligge hos staten og ikke i den enkelte kommune. Videre kommentarer er basert på en erkjennelse av at departementet kan pålegge kommunene å betale for at de nasjonale e-helseløsningene.
Kommunale sykehjem og kommunale hjemmebaserte tjenester har i dag ikke plikt til å ta i bruk nasjonal kjernejournal. Ved et pålegg, er det avgjørende at det utvikles tjenester og funksjonalitet som er tilpasset bruk i kommunen, og at dette sikres igjennom en utvikling preget av god dialog, og hvor kommunene og stat er likeverdige parter. Det er essensielt at kommunen har reelle muligheter til å kunne påvirke prioriteringer og funksjonalitet på de nasjonale løsningene, og at det utredes og dokumenteres reelle fordeler med endringer. Det fremgår ikke av høringen at dette er ivaretatt.
2 Oversikt over gjeldende lov- og forskrift
Det registreres at det er hjemlet i lov og forskrift at departementet kan pålegge kommunene å betale for at de nasjonale e-helseløsningene som gjøres tilgjengelige for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Vi mener det er problematisk med et slikt pålegg. Ved statlig løsninger bør staten bære kostnadene.
3 Evaluering av prismodellen
Departementet viser til at det er etablert en modell med obligatorisk samfinansiering av forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger. I høringen fremgår det «Stortinget ber regjeringen sørge for at prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningene innen 2024, og at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten».
Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det fremgår ikke hvordan dette skal evalueres og av hvem. Det er et behov for større forutsigbarhet for kostandene, og i tillegg bedre samsvar mellom nytte og betaling. I dag oppleves f.eks. at kjernejournal i dag har liten nytte for sykehjemmene og hjemmebaserte tjenester, og at innholdet har periodevis lav kvalitet. Det stilles også spørsmålstegn ved prinsippet om obligatorisk samfinansiering, spesielt når det ikke er direkte knyttet til faktisk bruk og nytte av løsningene for den enkelte virksomhet. Prismodellene som velges bør bidra til forutsigbarhet og samfunnsøkonomisk nytte av løsningene for aktørene, samt fremme bruk. Kommentarer på de ulike løsningene nedenfor, er gitt på bakgrunn av gjeldende forskrift, selv om denne ikke er i samsvar med vårt syn på at løsningene er et statlig ansvar og at kostanden ikke burde pålegges kommunene.
E-resept: vi gir vår tilslutning til videreføring av dagens prismodell
Kjernejournal: etablere en hybrid modell som tar hensyn til omfang av bruk med årlig justering i fordelingsnøkler basert på innføringstakten i kommunesektoren. Det bør fremkomme tydeligere hvordan omfang skal måles, og at betaling bør være i samsvar med bruk.
Helsenorge.no: videreføre dagens prismodell basert på skjønnsmessig fordeling, men med endret fordelingsnøkkel slik at kommuner og regionale helseforetak dekker halvparten hver av kostnadene. Vi støtter dette, men det bør det tydeliggjøres hvem som defineres som brukere.
Helsenettet, inkludert grunndata og helseID: vi støtter en videreføring av skjønnsmessig fordeling mellom kommuner, regionale helseforetak og øvrige aktører (en tredjedel hver). Inkludere kostnadene for grunndata og helseID for øvrige aktører (betaler ikke for dette i dag ). Det kunne med fordel fremkommet tydeligere hvem som er øvrige aktører.
Kostnadene til Velferdsteknologisk knutepunkt som ny tjeneste på helsenettet foreslås fordelt mellom kommuner (95 prosent) og regionale helseforetak (5 prosent). Fordelingen mellom kommuner foreslås basert på en hybrid prismodell der alle kommuner betaler for halvparten av kommunesektorens betaling basert på innbyggertall og kommunene som har tatt tjenesten i bruk betaler for den andre halvparten basert på innbyggertall. Vi støtter ikke betaling for noe som ikke er i bruk.
Det bør fremkomme hvordan kommunene på enkelt vis skal kunne regne seg frem til årlige kostnader. Prisøkning bør varsles året før det trår i kraft, slik at dette kan inngå som endel av det kommunale budsjettarbeidet. Dette er spesielt viktig med forutsigbarhet når det legges opp til en økning i kostnader.
4 Departementets vurderinger og forslag
Regionale helseforetak og kommuner fikk fra 1. januar 2022 en forskriftsfestet plikt til å betale Norsk helsenett SF for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene helsenettet, e-resept, Nasjonal kjernejournal og helsenorge.no. Plikten til betaling for regionale helseforetak og kommuner gjelder uavhengig av om løsningene faktisk er gjort tilgjengelig i den enkelte virksomhet. Som det fremgår av dokumentet er det vanskelig å tallfeste den direkte nytten av løsningene. Vi mener derfor at kostnader som knyttes til nytte dermed blir problematisk.
Vi har forståelse for kostnadsveksten og behovet for økning i betaling. Samtidig har kommunene en svært anstrengt økonomi og det bør derfor være et krav at man også i forhold til e-helseløsningen ser på hvordan man kan redusere kostandene på enkelte områder og ikke bare øker utgiftene. I tabell 1, ser vi spesielt i forhold til E-resept øker kostnader med hele 67 mill., noe som er betydelig større økning enn de andre postene. Det bør derfor redegjøres for dette.
Kommuner og regionale helseforetak ble kompensert for en tredjedel av kostnadsveksten i 2022 og 2023. For at kostandene skal være forutsigbare for budsjettet i 2024 er det viktig at det er kjent i hvilken grad kommune kan forvente kompensasjon i 2024 og størrelsen på dette.
Departementet foreslår at kommunene skal betale 95 prosent av kostnadene til forvaltning og drift av knutepunktet i 2024 og at regionale helseforetak skal betale resterende 5 prosent av kostnadene. Dette forslaget kommer sent og er derfor ikke lagt inn i kommunenes budsjetter for 2024. Denne kostanden og fordelingen bør derfor først tre i kraft fra 2025. Vi er enige i at kommunene er hovedbrukere, men vi ser også at registering av f.eks. data fra utstyr knyttet til digital hjemme oppfølging i økende grad også skjer fra sykehusene. Hvordan man har regnet ut denne fordelingen kommer ikke tilstrekkelig frem. Den ene halvparten av betalingen for velferdsteknologisk knutepunkt fordeles mellom alle kommuner etter delkostnadsnøkkel for kommunehelsen, og den andre halvparten fordeles mellom kommunene som har tatt tjenesten i bruk basert på delkostnadsnøkkel for kommunehelse. Dersom det legges kost nytte til grunn, er det urimelig at kommuner som ikke har tatt i bruk knutepunktet må betale.
Vi er positive til at laboratoriesvar skal tilgjengelig gjøres gjennom helsenorge.no, og ser at dette er en kostnad vi må påregne. Kostnadene bør løpe fra løsningen tas i bruk.
I forhold til betaling for e-resept betyr endringene at kommunenes andel av betalingen øker fra 45 til 50 prosent. Vi støtter en 50/50 deling av utgiftene da det er innbyggerne som benytter portalen til inngangsport for helse- og omsorgtjenester.
I forhold til spørsmålet om plikt til bruk av nasjonal kjernejournal i kommunale sykehjem og hjemmebaserte tjenester, stilles det spørsmål ved dette pålegget. Før dette pålegget trer i kraft bør innholdet sikres bedre da det i dag er stor mangler i kjernejournalen. Det bør også i høyere grad redegjøres for gevinster.
5 Administrative og økonomiske konsekvenser
Det er gode begrunnelser for prisøkning, samtidig er det et spørsmål om økningen står i samsvar med nytten for kommunene og hvem som skal kunne definere nytten.
Helseledernettverket påpeker at staten prinsipielt har et samlet finansieringsansvar for nasjonal infrastruktur. De nasjonale e-helseløsningene er en slik infrastruktur. Kommunene i nettverket ber om mulighet for høyere kommunal innflytelse i slike prosesser, der de statlige styringsvirkemidler ikke overkjører den kommunale handlefriheten.
· Forslaget legger opp til at kommunene plikter å ta i bruk ulike e-helseløsningene uavhengig om dette i tilstrekkelig grad møter kommunens behov, eller har tilstrekkelig nytteverdi.
· Forslaget griper inn i det kommunale selvstyret gjennom departementets anledning til å pålegge å ta i bruk løsninger som også medfører økonomiske utgifter. At departementet kan fastsette størrelsen på kommunens betaling for statlig eide og styrte e-helseløsninger er problematisk.
· Ved at forslaget legger opp til at økte kostnader ikke kompenseres i tilstrekkelig grad, vil kommunens handlingsrom for ivaretakelse av andre lovpålagte oppgaver og tjenester reduseres.
· En forskrift som medfører økte kostnader for kommunene bør komme tidlig nok til å bli tatt med i budsjettforhandlingene for neste års budsjett.
· Dersom staten velger å opprettholde betalingsplikt for kommunene, må det være en direkte sammenheng mellom tjenestene kommunen bruker og den kostnaden de blir avkrevd. Statlig pålagte merkostnader bør kompenseres særskilt i kommunerammene.
Vi ber om at dette og høringssvar på «Pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal» sees i sammenheng.
Helseledernettverket i Kongsvingerregionen har stor forståelse av behovet for evaluering av prismodellene som en konsekvens av vekst i kostnader til forvaltning og drift, knyttet til de fire nasjonale e-helseløsningene; helsenettet med grunndata og helseID, e-resept, kjernejournal og helsenorge.no. I tillegg ser vi behov for kostnadsøkning ved at også pasientens prøvesvar blir del av kjernejournalen og velferdsteknologisk knutepunkt blir en del av helsenettet.
Vi vil imidlertid påpeke at det generelt er problematisk at staten å pålegger kommunene å ta i bruk nasjonale e-løsninger, med tilhørende plikt til å betale for disse, uten at endringene er tilstrekkelig forankret i kommunene. I tillegg anser vi drift og finansering av de Nasjonale e-helseløsninger som en statlig oppgave, og dermed bør kostanden for disse løsningene ligge hos staten og ikke i den enkelte kommune. Videre kommentarer er basert på en erkjennelse av at departementet kan pålegge kommunene å betale for at de nasjonale e-helseløsningene.
Kommunale sykehjem og kommunale hjemmebaserte tjenester har i dag ikke plikt til å ta i bruk nasjonal kjernejournal. Ved et pålegg, er det avgjørende at det utvikles tjenester og funksjonalitet som er tilpasset bruk i kommunen, og at dette sikres igjennom en utvikling preget av god dialog, og hvor kommunene og stat er likeverdige parter. Det er essensielt at kommunen har reelle muligheter til å kunne påvirke prioriteringer og funksjonalitet på de nasjonale løsningene, og at det utredes og dokumenteres reelle fordeler med endringer. Det fremgår ikke av høringen at dette er ivaretatt.
2 Oversikt over gjeldende lov- og forskrift
Det registreres at det er hjemlet i lov og forskrift at departementet kan pålegge kommunene å betale for at de nasjonale e-helseløsningene som gjøres tilgjengelige for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Vi mener det er problematisk med et slikt pålegg. Ved statlig løsninger bør staten bære kostnadene.
3 Evaluering av prismodellen
Departementet viser til at det er etablert en modell med obligatorisk samfinansiering av forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger. I høringen fremgår det «Stortinget ber regjeringen sørge for at prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningene innen 2024, og at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten».
Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det fremgår ikke hvordan dette skal evalueres og av hvem. Det er et behov for større forutsigbarhet for kostandene, og i tillegg bedre samsvar mellom nytte og betaling. I dag oppleves f.eks. at kjernejournal i dag har liten nytte for sykehjemmene og hjemmebaserte tjenester, og at innholdet har periodevis lav kvalitet. Det stilles også spørsmålstegn ved prinsippet om obligatorisk samfinansiering, spesielt når det ikke er direkte knyttet til faktisk bruk og nytte av løsningene for den enkelte virksomhet. Prismodellene som velges bør bidra til forutsigbarhet og samfunnsøkonomisk nytte av løsningene for aktørene, samt fremme bruk. Kommentarer på de ulike løsningene nedenfor, er gitt på bakgrunn av gjeldende forskrift, selv om denne ikke er i samsvar med vårt syn på at løsningene er et statlig ansvar og at kostanden ikke burde pålegges kommunene.
E-resept: vi gir vår tilslutning til videreføring av dagens prismodell
Kjernejournal: etablere en hybrid modell som tar hensyn til omfang av bruk med årlig justering i fordelingsnøkler basert på innføringstakten i kommunesektoren. Det bør fremkomme tydeligere hvordan omfang skal måles, og at betaling bør være i samsvar med bruk.
Helsenorge.no: videreføre dagens prismodell basert på skjønnsmessig fordeling, men med endret fordelingsnøkkel slik at kommuner og regionale helseforetak dekker halvparten hver av kostnadene. Vi støtter dette, men det bør det tydeliggjøres hvem som defineres som brukere.
Helsenettet, inkludert grunndata og helseID: vi støtter en videreføring av skjønnsmessig fordeling mellom kommuner, regionale helseforetak og øvrige aktører (en tredjedel hver). Inkludere kostnadene for grunndata og helseID for øvrige aktører (betaler ikke for dette i dag ). Det kunne med fordel fremkommet tydeligere hvem som er øvrige aktører.
Kostnadene til Velferdsteknologisk knutepunkt som ny tjeneste på helsenettet foreslås fordelt mellom kommuner (95 prosent) og regionale helseforetak (5 prosent). Fordelingen mellom kommuner foreslås basert på en hybrid prismodell der alle kommuner betaler for halvparten av kommunesektorens betaling basert på innbyggertall og kommunene som har tatt tjenesten i bruk betaler for den andre halvparten basert på innbyggertall. Vi støtter ikke betaling for noe som ikke er i bruk.
Det bør fremkomme hvordan kommunene på enkelt vis skal kunne regne seg frem til årlige kostnader. Prisøkning bør varsles året før det trår i kraft, slik at dette kan inngå som endel av det kommunale budsjettarbeidet. Dette er spesielt viktig med forutsigbarhet når det legges opp til en økning i kostnader.
4 Departementets vurderinger og forslag
Regionale helseforetak og kommuner fikk fra 1. januar 2022 en forskriftsfestet plikt til å betale Norsk helsenett SF for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene helsenettet, e-resept, Nasjonal kjernejournal og helsenorge.no. Plikten til betaling for regionale helseforetak og kommuner gjelder uavhengig av om løsningene faktisk er gjort tilgjengelig i den enkelte virksomhet. Som det fremgår av dokumentet er det vanskelig å tallfeste den direkte nytten av løsningene. Vi mener derfor at kostnader som knyttes til nytte dermed blir problematisk.
Vi har forståelse for kostnadsveksten og behovet for økning i betaling. Samtidig har kommunene en svært anstrengt økonomi og det bør derfor være et krav at man også i forhold til e-helseløsningen ser på hvordan man kan redusere kostandene på enkelte områder og ikke bare øker utgiftene. I tabell 1, ser vi spesielt i forhold til E-resept øker kostnader med hele 67 mill., noe som er betydelig større økning enn de andre postene. Det bør derfor redegjøres for dette.
Kommuner og regionale helseforetak ble kompensert for en tredjedel av kostnadsveksten i 2022 og 2023. For at kostandene skal være forutsigbare for budsjettet i 2024 er det viktig at det er kjent i hvilken grad kommune kan forvente kompensasjon i 2024 og størrelsen på dette.
Departementet foreslår at kommunene skal betale 95 prosent av kostnadene til forvaltning og drift av knutepunktet i 2024 og at regionale helseforetak skal betale resterende 5 prosent av kostnadene. Dette forslaget kommer sent og er derfor ikke lagt inn i kommunenes budsjetter for 2024. Denne kostanden og fordelingen bør derfor først tre i kraft fra 2025. Vi er enige i at kommunene er hovedbrukere, men vi ser også at registering av f.eks. data fra utstyr knyttet til digital hjemme oppfølging i økende grad også skjer fra sykehusene. Hvordan man har regnet ut denne fordelingen kommer ikke tilstrekkelig frem. Den ene halvparten av betalingen for velferdsteknologisk knutepunkt fordeles mellom alle kommuner etter delkostnadsnøkkel for kommunehelsen, og den andre halvparten fordeles mellom kommunene som har tatt tjenesten i bruk basert på delkostnadsnøkkel for kommunehelse. Dersom det legges kost nytte til grunn, er det urimelig at kommuner som ikke har tatt i bruk knutepunktet må betale.
Vi er positive til at laboratoriesvar skal tilgjengelig gjøres gjennom helsenorge.no, og ser at dette er en kostnad vi må påregne. Kostnadene bør løpe fra løsningen tas i bruk.
I forhold til betaling for e-resept betyr endringene at kommunenes andel av betalingen øker fra 45 til 50 prosent. Vi støtter en 50/50 deling av utgiftene da det er innbyggerne som benytter portalen til inngangsport for helse- og omsorgtjenester.
I forhold til spørsmålet om plikt til bruk av nasjonal kjernejournal i kommunale sykehjem og hjemmebaserte tjenester, stilles det spørsmål ved dette pålegget. Før dette pålegget trer i kraft bør innholdet sikres bedre da det i dag er stor mangler i kjernejournalen. Det bør også i høyere grad redegjøres for gevinster.
5 Administrative og økonomiske konsekvenser
Det er gode begrunnelser for prisøkning, samtidig er det et spørsmål om økningen står i samsvar med nytten for kommunene og hvem som skal kunne definere nytten.
Helseledernettverket påpeker at staten prinsipielt har et samlet finansieringsansvar for nasjonal infrastruktur. De nasjonale e-helseløsningene er en slik infrastruktur. Kommunene i nettverket ber om mulighet for høyere kommunal innflytelse i slike prosesser, der de statlige styringsvirkemidler ikke overkjører den kommunale handlefriheten.
· Forslaget legger opp til at kommunene plikter å ta i bruk ulike e-helseløsningene uavhengig om dette i tilstrekkelig grad møter kommunens behov, eller har tilstrekkelig nytteverdi.
· Forslaget griper inn i det kommunale selvstyret gjennom departementets anledning til å pålegge å ta i bruk løsninger som også medfører økonomiske utgifter. At departementet kan fastsette størrelsen på kommunens betaling for statlig eide og styrte e-helseløsninger er problematisk.
· Ved at forslaget legger opp til at økte kostnader ikke kompenseres i tilstrekkelig grad, vil kommunens handlingsrom for ivaretakelse av andre lovpålagte oppgaver og tjenester reduseres.
· En forskrift som medfører økte kostnader for kommunene bør komme tidlig nok til å bli tatt med i budsjettforhandlingene for neste års budsjett.
· Dersom staten velger å opprettholde betalingsplikt for kommunene, må det være en direkte sammenheng mellom tjenestene kommunen bruker og den kostnaden de blir avkrevd. Statlig pålagte merkostnader bør kompenseres særskilt i kommunerammene.